Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Bomber og raketter som rammer sivile i alle deler av verden, forårsaker endeløse lidelser og ofte vilkårlige tragedier på grunn av en eller annen politisk ambisjon. Ondskap som utøves mellom mennesker for å fremme egen agenda, og ondskap som er mer skjult for offeret, men som er varig ødeleggende og forkrøplende, er en del av vår hverdag. Noen ganger kamufleres ondskapen til og med som godhet, slik at gjerningsmannen fremstår som offeret.

Med så mye lidelse i verden er det vanskelig å snakke om en Gud som bryr seg om oss, som elsker oss og som er god og kjærlig i seg selv. Det er lett å tro at denne guden enten er handlingslammet eller rett og slett ond selv. Eller kanskje han ikke har så mye makt som de kristne hevder?

Kan vi få en forståelse av det onde og det gode uten en Bibel? Hvordan kan vi forstå Gud som kjærlighet i en ond verden? Hvilken rolle spiller den frie viljen i dette?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Rom 8,18-23
• Åp 21,1-8
• Sal 73

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

➼  Rom 8,18-23   |  Guds barn, fullt og helt!
Den nåværende tidsalder er spesiell og spenningsfylt. På den ene siden lever vi etter at Guds rike er kommet nært oss i Jesus Kristus, da Herren selv kom til jorden i kjøtt og blod. Han har steget til himmelen og sendt oss Den hellige ånd, som nå bor og jobber i hjertene til alle, som tror på ham. På den andre siden er deler av frelsen ennå ikke en realitet. Denne spenningen ser vi også uttrykt i kapittel 8 av Romerbrevet. Hele Guds skaperverk har det vondt og lenges etter friheten sin. Friheten kommer til skaperverket, den skapte verden, når vi selv blir Guds barn fullt og helt, «åpenbaret i herlighet» og «når kroppen vår blir satt fri». Guds rikes komme betyr altså ikke enden på alt det skapte, men en ny begynnelse. De nåværende lidelser vitner om den bedre fremtid, som er i vente.

➼ Åp 21,1-8 |  Se, jeg gjør alle ting nye
Bibelens urfortellinger i Første Mosebok skildrer en nedadgående spiral for menneskets moral. Ikke bare ble dette fallet et problem for menneskeheten selv, men førte også med seg forbandelser over alt det skapte. Volden fordervet hele jorden (1 Mos 6,11). De siste kapitlene i Åpenbaringens Bok har mange referanser til begynnelsen. Gud selv kaller seg “Alfa og Omega”, det første og det siste bokstavet i det greske alfabetet, underforstått at alt begynte med Gud i Eden og vil også slutte med ham i Det nye Jerusalem. Som han skapte alt i begynnelsen, slik vil han også skape alt på nytt, når tiden er inne. Her er det snakk om en fornyelse og renselse snarere enn ødeleggelse. Den nye skapelsen blir hele skaperverkets frelse. “Guds bolig er nå hos menneskene”, det vil altså ikke lengere være noen avstand mellom den kjærlige Skaperen og alt det skapte, det som tidligere resulterte i sorg, skrik og smerte.

➼ Sal 73 |  Det var pinefullt å se
Salmeskriveren Asaf forstår ikke det han ser: Urettferdige og hovmodige lykkes med alt de gjør. De har velstand. De spotter Gud uten konsekvenser. Hvordan går det an? Asaf kjenner både på misunnelse (vers 3) og oppgitthet over at egen uskyld ikke har gitt ham samme lykke (vers 13). Denne åpenbare uretten får Asaf til å gruble og lenges etter en dybere forståelse (vers 16). De urettferdiges suksess og de rettferdiges lidelser er en problematikk, som tas opp flere ganger i Det gamle testamentes visdomslitteratur, ikke minst i Jobs bok. Forkynneren hadde observert det samme fenomenet (Forkynneren 7,15). For Asaf snudde det, da han “i Guds helligdom” endelig skjønte de urettferdiges fremtid (vers 16-17).

Til ettertanke
Hvorfor venter det skapte på Guds barn? Hvordan er det en god nyhet for hele skaperverket, når de troende blir frelst? Kan det gjemme seg et økologisk forvalter-perspektiv i disse ordene fra Paulus også?

Ordene fra Åpenbaringen 21,4 har trolig trøstet mennesker i sorg i millioner av begravelser. Har du selv opplevet dette? Er disse ordene lette å tro på? Kan man i det hele tatt forestille seg et liv, en tilværelse og en verden helt uten sorg, skrik og smerte?

Salmenes Bok er kanskje Bibelens ærligste bok, sagt uten å kalle andre deler av Bibelen for desidert uærlige. Ingen annen bok setter dog i samme grad ord på troende menneskers sorg, tvil og raseri. Men at verden ikke er slik den bør være, selv om det er Gud selv, som har skapt den, kan virke som en alvorlig og ydmykende innrømmelse. Hvorfor konkluderer Asaf ikke at Gud ikke finnes eller ikke bryr seg? Har du noen grad selv kjent på den misunnelse han beskriver? Hvilken rolle tror du tempelet og bønnene spilte i hans refleksjoner over disse vanskelige spørsmålene (se vers 16)?

Refleksjonsspørsmål

Aksepterer vi den som lider?
Selv kan vi leve trygt og godt, der lidelse stort sett er noe vi ser på TV eller leser om. Vi kan ha gode meninger om lidelsens problem og tro at vi forstår hvordan Gud er god og tillater lidelse.

Men når vi møter et annet menneske som faktisk opplever lidelse og ondskap, og vi innser at de forbanner Gud og den kristne troen, hvor mye forståelse har vi da igjen for det mennesket?

Er det lettere å forstå ondskap akademisk, men vanskeligere når vi selv opplever ondskap eller er vitne til at noen i vår nærhet gjør det? Er det mulig å leve med at vi ikke vet alle svarene, og kan vi snakke om en kjærlig Gud til tross for menneskers opplevelse av lidelse og ondskap? Hvorfor (ikke)?

Vil det noen gang bli bra?
Bibelen forteller om menneskets erfaring av godt og ondt. Ofte uten å gi entydige løsninger og enkle svar. Men gjennom Bibelen erfarer vi også godhet og leser hvordan ting gjenopprettes og at kjærlighet kan være helbredende.

Bibelen lover en slutt på lidelsen når det kommer en ny fysisk verden. Dette er et mirakel vi ikke kan forstå med fornuften, men hvis vi velger å tro på det, gir det håp om en bedre fremtid.

Hvordan kan lidelsens problem og Guds rikes godhet bli forståelig for andre? Hvordan kan jeg selv forholde meg til andres lidelse uten å komme med enkle løsninger og gjøre vondt verre for den som lider?