Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Kjærlighet er en god egenskap, men sinne oppfatter vi som det motsatte. Vi tiltrekkes av kjærlighet, men frastøtes av sinne. Varme, lys og kjærlighet hører sammen. Sinne, storm og mørke hører sammen. Det er slik vi vanligvis tenker om disse to begrepene.

Men er sinne virkelig så negativt som det ryktes? Og kan vi si at Gud er en sinneets Gud? Hvordan harmoniserer vi omtalen av Guds sinne og kjærlighet?

Åpenbaringsboken inneholder skremmende bilder av Guds vrede og straff. I poetiske verker uttrykkes Guds vrede som en langsom pine – faktisk noe som ikke går over, men som må fortsette å plage mennesker som forkaster Gud. Et evig brennende helvete er den vanlige oppfatningen av en sint Gud som er misfornøyd med meg og mitt liv.

Men er det slik Bibelen snakker om Gud? Hvordan kan vi forstå Guds vrede?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Jona 4,1-4
• Åp 15
• Jes 55,6-11

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

➼  Jona 4,1-4   |  Den gale profeten
Oversetterne strever med å formidle hvor sterkt Jonah mislikte Guds nåde i det første verset. Bokstavelig sier teksten: ”Det ble ondskap for Jona som en stor ondskap.” Forfatteren provoserer med vilje gjennom sterke ord og ironi. Han vil at leseren IKKE skal identifisere seg med Jonah og hans  tilfredshet med at Ninives befolkning er fortapt. Og fortellingen utfordrer også oss. Forestill deg at Gud ”ombestemmer seg” og at grupper som ”Guds klare ord” har sagt er fortapt, ikke er det likevel? Ville du bli glad (som Gud) eller sur (som Jona)?

➼ Åp 15 | Takk for vreden
Hvorfor vil alle folkeslag velge å tilbe for Guds åsyn (v. 4)? Hva er det som motiverer dem? Jo, at «Guds rettferdige dommer er blitt åpenbart» (v. 4).

Hvem er det som lengter etter rettferdige dommer? Det er som oftest de som har lidd urett.  De som har opplevd vrede over urettferdighet som er begått. Som har ventet og håpet på at en dag …

Guds vrede er her ikke en generell «Å jeg er så sint fordi menneskene er så syndige». Det er en mer spesifikk: «De jeg elsker lider fordi noen er slemme mot dem, og nå skal jeg sette en stopper for det.»  (sml. 2 Mos 3,7-10 og 1 Mos 18,20-21). Bildene fra GT som danner bakteppet er plagene som falt over Egypt, og til dels også ilden som falt over Sodoma. De hendelsene var en respons på de undertryktes desperate rop om rettferdighet. Gud straffer ikke bare for å straffe. Guds mål er alltid å skape rettferdighet – en god verden!

Alle foreldre som har opplevd hvordan en sjetteklassing har trakassert og plaget deres kjære førsteklassing så han/hun ikke lenger ville på skolen, vet instinktiv hva slags vrede vi her snakker om.

Men Gud er alltid er konstruktiv i sin vrede. Gud elsker også mobberen. Og han har en plan. Guds dommer i Bibelens kollektiv-tenkning ender ofte i gjenopprettelse – for begge parter: Sodoma som ble ødelagt av ild skal bli gjenopprettet (Esek 16:53 og 55) og både Egypt (plagene) og Assyria (Jona-fortellingen) vil bli en del av Guds rike (Jes 19:23-25).

Og om man gjør et ordstudium i Åpenbaringen på «jordens konger» og  «de som bor på jorden» ser man at dette igjen og igjen er de som står imot Gud og hans folk. Men Åpenbaringsboken våger til det siste å drømme om at «folkene» skal ta imot frelsen. De siste kapitelene snakker om hvordan bladene på livets tre vil bli til legedom for «folkene» (Åp 22:2), og invitasjonen går ut om vaske sine klær og komme inn og drikke av livets elv. «Ånden og bruden sier Kom! Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave.» (Åp 22:14-17). «Folkene» skal vandre i lyset fra byen og portene står alltid åpne slik at både «folkene» og «jordens konger» (Guds tidligere fiender) kan komme inn og plassere sine skatter (sitt hjerte?) i Guds rike (Åp 21,24-26).

➼ Jes 55,6-11 | For snevert?
Vers 8 sier: «FOR mine tanker er ikke deres tanker». Dette er forklaringen på hvorfor man kan tro at vers 6 og 7 vil bli virkelighet. Det er «FORDI  Gud tenker annerledes enn oss.»  Hva handler det om? Jo: «Herren … vil vise barmhjertighet ….. for han er rik på tilgivelse». På en eller annen måte er Guds nåde og barmhjertighet og evne til å tilgi og gjenopprette «ugjerningsmannen» så mye større enn vi kan forestille oss. «Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker.»

Til Ettertanke
Tenker vi for ”menneskelig”  både om uttrykket ”Guds vrede” og ”Guds barmhjertighet”?

Hvordan ser en barmhjertighet ut som er like mye større enn våre forestillinger – som himmelen er høyere enn jorden?

Hvordan ser Guds vrede ut når vi vet at den er et uttrykk for absolutt kjærlighet?

Refleksjonsspørsmål

Positiv vrede
Det kan virke selvmotsigende å si noe godt om vrede, men vrede kan være positivt. Når vi ser eller opplever urettferdighet mot andre eller oss selv, mot dyr og natur, kan følelsene våre fylles av slikt sinne. Vi opplever dette sinnet som rettferdig og godt – et forsvar for det som er godt og en harme mot det som er ondt og galt.

I oppdragelsen oppmuntrer vi barna til å uttrykke sine følelser og holdninger på en måte som hjelper dem å lære å håndtere følelsene sine, inkludert sinne. Dette er viktig for å lære seg andres og egne grenser.

Hvordan kan vi si at Guds vrede er positivt? Hvordan kan vi forstå at Guds kjærlighet også innebærer vrede over  det onde? Det sies at Gud hater synd, men elsker synderen. Hvis det er slik, hvorfor har så mange mennesker et bilde av Gud som en som straffer og fordømmer? Hvordan kan man elske en Gud som er sint?

Forstår vi Gud?
Vi omtaler ofte Gud på samme måte som vi omtaler mennesker. Kan det være en fare ved å gjøre Gud menneskelig? Vi er skapt i Guds bilde, ifølge skapelsesberetningen. Kan det være at vi faktisk skaper Gud i vårt eget bilde? Hvilke konsekvenser kan vår forståelse av Gud få? Hva vet vi egentlig om hvordan Gud tenker, føler og handler? Hvilke ting har han gjort som gir deg tillit til ham? Hvordan kan vi ha respekt for en Gud vi ikke forstår? Kan vi elske denne guden? Hvorfor (ikke)? Hvordan tror du Bibelen harmonerer tanken om Guds vrede og kjærlighet?