12. Kongen og røveren
Tekstene
Introduksjon til dagens tekster
I Johannesevangeliets siste kapitler får vi fortellingen om Jesu død og oppstandelse, som også de andre evangeliene beskriver. Vi møter store kontraster. På den ene siden har vi Jesus, som Pilatus fremstiller som jødenes konge. På den andre siden har vi røveren som satt i fengsel. Jødene avviser kongen til fordel for røveren. Røveren og Jesus bytter nå plass, og røveren går fri. Litt senere, når Jesus blir torturert på korset, ser vi igjen kongen og røveren. Igjen går ræøveren fri, og Jesus tar røverens straff. Hvilken symbolikk finner vi i bildet av kongen og røveren?
Hvis historien hadde sluttet ved korset, ville kanskje ingen kunne kalle seg kristne. Oppstandelsen er fundamentet for den kristne tro. Hvordan kan vi forvente at rasjonelle mennesker skal tro på en oppstandelse fra de døde, som er noe av det mest unaturlige som finnes? Hva betyr oppstandelsen for deg i dag?
Start Bibelsamtalen
Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.
Joh 19,1-16
Joh 20,1-10
Joh 20,11-18
Tekstens verden
Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?
Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?
Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?
Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?
Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?
Reaksjoner på teksten
Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)
Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?
Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?
Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?
Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?
Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?
Hva kan jeg bruke det til?
Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?
Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?
Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?
Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?
Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?
Kommentarer til tekstene
➼ Joh 19,1-16; 20,1-10; 20,11-18 | Kongen på korset
Alle evangelieforfatterne forteller om korsfestelsen til Jesus som om det er kroningen av en konge. Hos Johannes er dette lettest å se. Samtalene som umiddelbart leder opp mot korset, handler påtakende mye om «konge» og «rike» Det legger du fort merke til om du leser hele kapittel 18-19. «Er du jødenes konge?» (Joh 18,33) spør Pilatus Jesus i forhøret sitt. Det var jo «Israels konge» den jublende folkemengden hadde kalt Jesus på palmesøndag (Joh 12,13). Jesus svarer ikke direkte på spørsmålet, men han sier likevel til Pilatus, «Min kongsmakt er ikke av [fra] denne verden» (Joh 18,36). Litt senere, fletter soldatene en tornekrone, setter den på hodet til Jesus og legger en purpurkappe, altså en kongelig kappe, over skuldrene hans, mens de hånlig sier: «Vær hilset, jødenes konge!» (Joh 19,3) Og når Pilatus etter hvert vil sette Jesus fri, bringer mobben selveste keiseren inn i bildet: «Gir du ham fri, er du ikke keiseren venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren» (Joh 19,12) Så ryktet var tydeligvis etablert: Denne karen påstår å være en konge.
I evangeliene framstilles Jesus, ikke bare som EN konge, men KONGEN som var lovet. Som Messias – den salvede. Som generasjoner har lengtet etter. Den som skal utfri, helbrede, gjenreise, skaperverket innenfra og ut. Elisabeth synger sin lovsang til Kongen mens han er i Marias livmor! Vismennene kommer langveisfra for å hylle Kongen med sine gaver. Kong Herodes frykter Kongen, og vil drepe han. Da Johannes døperen var i tvil, der han satt i fengselet, kom denne rapporten til han:
«Blinde ser, lamme går,
spedalske renses, døve hører,
døde står opp, og evangeliet forkynnes
for fattige.» (Luk 7,22)
Jesus har et gjennomgående tema i sin forkynnelse: Guds rike er kommet nær! Guds «kongsmakt» er kommet nær. For med Riket kommer Kongen. Og med Kongen kommer Riket. Lignelsene til Jesus handler om konger som drar utenlands, og kommer tilbake. Som ettergir gjeld. Om fest og gjestebud. Evangeliene er i bunn og grunn, fortellingene om hvordan Gud ble konge på jorden, gjennom Jesus. Så når Jesus rir inn i Jerusalem på et esel, og spiller ut profetien i Sakarja 9,9, er det en bekreftelse om, at det er Kongen som rir inn i påsken, også.
Men i løpet av torsdagen, blir utropstegnet i evangeliene stadig mer til spørsmålstegn. Konge? Hæ? Hva slags konge er dette? Det hele er ironisk på så mange nivåer. De mener å håne, og latterliggjøre, og ydmyke, men likevel, uten å vite det, uten å ville det, kroner de Jesus. De tror selv de tråkker på en mislykket selverklært konge. I realiteten kroner de Jesus, som den kongen han faktisk er: Den tjenende kongen. Den selvoppofrende kongen. Kjærlighetens Konge. De forfulgtes Konge. De torturertes Konge. De nedtråkkedes Konge. De fattiges Konge. De urettferdig behandledes konge. Han er det de «løfter opp» på korset.
Til ettertanke
Er volden mot Jesus en integrert del av Guds frelsesplan? Hvorfor/hvorfor ikke?
Det er vi mennesker som reiser korset. Kan korset ses på som en demonstrasjon på at kjærligheten er sterkere enn volden, som Guds protest mot voldens nødvendighet for å komme det onde til livs?
Refleksjonsspørsmål
Hvordan kan vi forstå Jesu død?
Jesu død på korset er blitt romantisert og brukt i alt fra musikaler til spillefilmer. Det er dramatikk i historien. I det ene øyeblikket lytter vi til fortellingen om Jesu lidelse, og i det neste øyeblikket tar vi opp kollekt i kirken. Hvordan kan fortellingen om Jesu lidelse og død bli så levende for oss at den blir grunnlaget for vår tro? Hvordan kan vi få disse hendelsene til å få en personlig betydning i våre liv, slik at det ikke bare blir en god historie?
Et godt liv mens det varte
Hvordan forholder vi oss til røveren på korset? Han var sannsynligvis en av de få som levde et godt liv fra han omvendte seg til han døde. Men hvordan kunne han leve et helt liv som røver for til slutt å gjøre seg fortjent til en plass i Guds rike? Hvilke kriterier bruker Gud egentlig for å frelse mennesker? Hvis vi etter oppstandelsen fortsetter der vi slapp, har ikke denne røveren en ulempe i og med at han ikke har levd et godt og langt kristenliv? Hvorfor (ikke)?
Si navnet mitt
Oppstandelsen er hele grunnlaget for troen. Uten oppstandelsen er vi de mest elendige av alle, sier Paulus. Oppstandelsen er uforståelig. Den er unaturlig for oss. Den er mystisk og noe vi aldri har vært vitne til. Disiplene var vitne til den, men de var sannsynligvis like tvilende som vi ville ha vært. Det faktum at Johannesevangeliet gjengir dialogen mellom Maria og Jesus, viser den ømheten og kjærligheten som Jesus hadde. Maria Magdalena var svært bedrøvet over Jesu død og kunne ikke se den oppstandne Kristus før Jesus kalte henne ved navn på den måten han pleide å gjøre. Det er slik Jesus kaller deg ved navn også. Den kjærlige, personlige, oppstandne Frelseren!