3. Livet og døden

Tekstene

OVERSIKT
En av livets få sikre sannheter er at vi en dag skal opphøre å eksistere. Tilbake blir bare det vi har skapt, og minnet om livet vårt. For noen er denne tanken tung og deprimerende, mens andre opplever livet som så utfordrende at døden kan fremstå som en befrielse. For dem som lider, kan døden også bringe en form for fred. Men hvordan påvirker tanken om døden egentlig livet vi lever? Hva sier Bibelen om døden? Er døden bare fraværet av liv, eller er den et fremmedelement i vår eksistens?

Apostelen Paulus var opptatt av livet og oppstandelsen som følger etter døden. Hans søken etter uforgjengelighet var nært knyttet til Kristus, snarere enn til tanken om et evig langt liv. Som ung tenker man sjelden over døden, men når livets skjørhet blir tydelig, søker mange trøst i det overnaturlige – inkludert det religiøse. Kan det være noe verdifullt i å reflektere over sin egen dødelighet mens man fortsatt lever?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Fil 3,12-21
• Kol 2,6-15
• 1 Kor 15,12-22

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Fil 3,12-21  |  Seiersprisen og borgerretten
Fra et fengsel prøver Paulus å oppmuntre menigheten. Han vil at de skal forstå at det ikke bare er et trist nederlag at han har opplevd så mye vondt, og nå sitter innesperret (og kanskje vil dø i fengsel) – for det har tjent evangeliet (Fil 1,12–14)!

Paulus har en motivasjon som ikke kan forklares med naturlige årsaker. Håpet om oppstandelsen gir ham kraft (vers 11). Han ser frem til å få «seiersprisen» (vers 14), og den spesielle «borgerretten» (vers 20) som Jesus skal bringe med seg når han kommer med sitt rike.

Seiersprisen viser til den premiekransen man får for å ha vunnet et løp i en olympisk konkurranse (Paulus bruker samme bilde i 1 Kor 9,24–25). Vinneren av løpet blir offentlig hedret. Ære følger også med «borgerrett», og minner oss om at tilhørighet til Guds rike (og lojalitet overfor himmelrikets konge), bør være viktigere for oss enn den borgerrett man kan oppnå i Romerriket eller andre menneskelige riker.

Kol 2,6-15  |  Gjeldsbrev slettet og ånder overvunnet
I Kolosserbrevet deler Paulus både gode nyheter og advarsler om krigen mellom godt og ondt. Det onde kommer fra «kjøttet» (vers 11), hjertets syndige tendenser, men også fra «makter og åndskrefter» (vers 10 og 15). Men Kristus er «hodet for alle makter og åndskrefter», han har autoritet over dem, og han har seiret over dem på korset (vers 15).

Derfor skylder de frelste ikke åndene noe, for «gjeldsbrevet» er slettet. Deres indre bånd til synden har han også tatt hånd om, med sin spesielle «omskjærelse» av hjertet (vers 11; se også Rom 2,28–29). Paulus nevner dåpen, som gjør at den troende får del i den seieren Jesus har vunnet over åndsmaktene. Historien som fortelles om Jesus, kan nå også fortelles om alle som er døpt i troen på ham: de er døde og oppstått til et helt nytt liv!

Nå lever de ikke lenger som vanlige «syndige mennesker», og trenger ikke lenger å gjøre som «kjøttet» og «åndsmaktene» vil. Nå kan de adlyde Kristus og følge Guds vilje i stedet, i den kraft som strømmer fra hans oppstandelse.

1 Kor 15,12-22  |  Oppstandelse fra de døde er kommet
Det er vanskelig å vite nøyaktig hvem og hva Paulus argumenterer imot, for vi hører bare den ene siden av saken. «Noen blant dere» i Korint (vers 12) stiller seg skeptiske til de dødes oppstandelse. De benekter ikke bare at Kristus har stått opp, men hevder at «døde ikke står opp» (vers 16).

Det samme sier mange i dag – at det er helt umulig. Man kan forsøke å tilpasse den kristne tro til dette premisset og gjøre «oppstandelsen» til et bilde på noe annet, kanskje en «åndelig oppvåkning», men Paulus vil ikke høre om det! Uten oppstandelsen har vi som tror på Kristus intet å tilby; vi er «ynkelige», «fremdeles i våre synder», og troen er uten innhold.

Men at Kristus stod opp, betyr at oppstandelsen har kommet til verden, med liv til oss alle, på samme måte som Adams synd førte døden inn i verden for oss alle.

Til ettertanke
Når man snakker om «oppstandelsen», kan det sikte både til Jesu oppstandelse fra de døde (for omkring to tusen år siden), og til den oppstandelsen alle skal oppleve til slutt. At vi skal stå opp fordi Jesus stod opp, og har «vunnet over døden» for oss, er en grunnleggende kristen tanke. Men hvordan kan Jesu oppstandelse gi oss kraft allerede nå, før vi dør?

Mange liker Jesus som filosof og åndelig leder, men sliter med å tro på selve oppstandelsen. Går det an å føre en god samtale med slike «venner av troen»? Kan en slik tro likevel ha en verdi – eller er det verre enn å ikke tro på Jesus i det hele tatt?

Refleksjonsspørsmål

Mange måter å dø på
Bibelen omtaler ofte livet og døden som grunnleggende eksistensielle vilkår. Paulus går imidlertid et skritt videre og bruker også døden og livet i overført betydning når han taler om å «leve i Kristus» og om å være «døde i overtredelser». Dette kan tolkes som om Paulus anså det som bedre å dø en fysisk død, enn å dø åndelig gjennom synd eller et fravalg av Kristus. For Paulus ble dermed livet og Jesus uløselig forbundet.

De fleste av oss er enige om at døden er uønsket når man først har mottatt livet som en gave. Det finnes mange årsaker til at noen mennesker dør før det føles naturlig. Det kan skyldes fysisk eller psykisk sykdom, krig, lidelse eller plutselige ulykker. Men døden kan også komme snikende i form av en tilstand der mangel på utfordringer kveler livsmotet og initiativet. Noen lever i relasjoner eller omstendigheter som fører til en langsom åndelig død. Hvordan beskriver Paulus eller Bibelen det optimale livet? Hvor viktig var livets lengde for Paulus?

Hvordan ser evig liv ut?
Det er mange steder i Bibelen der oppstandelse fra de døde blir omtalt. Men hvordan kan dette la seg gjøre? Og hvor sentral er troen på oppstandelsen for den kristne tro? Hvilke forestillinger har vi om himmelen, den nye jord, oppstandelsen og livet etter døden? Hvordan kan det ha seg at Paulus uttrykker så stor glede over tanken om at vi allerede her, og nå kan være en del av Guds rike, og at døden bare er et kort opphold før det neste som skjer, er at han er sammen med Jesus?