8. Lykkeprofeter

Tekstene

I vår nordiske kultur er vi preget av en svært nøktern tilnærming til tro. De fleste er godt utdannet og har vokst opp med en evidensbasert måte å forstå livets spørsmål på.

I mange andre kulturer spiller det åndelige og spirituelle en langt større rolle. Det man opplever i drømmer, syner eller åndelige fornemmelser, blir tatt på alvor. Ofte trer den mer evidensbaserte kunnskapen i bakgrunnen til fordel for direkte budskap fra Gud gjennom mennesker.

Reiser man til steder i verden der livet er hardt, får kristne forkynnere som lover framgang og velstand dersom man blir kristen, ofte mange tilhengere. Men på lengre sikt etterlater dette mange med sorg og knuste forventninger, og ikke få forlater troen.

Jesus gjorde det klart for sine etterfølgere at de skulle være på vakt. Når budskapet om Kristus ble gitt videre, viste man derfor ofte tilbake til profetenes gamle skrifter. Grunnen er at alt som var skrevet, pekte fram mot den lidende Messias.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Luk 24,25-27
• Matt 7,15-27
• 1 Tess 5,12-24
• Jes 8,16-20

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Luk 24,25-27  |  Måtte ikke Messias lide?
Det er ikke lett å vite helt nøyaktig hva jødene forventet på Jesu tid. Det var trolig ikke bare én forventning. Blant jødene fantes det mange grupper (for eksempel fariseerne, saddukeerne, essenerne) med ulike syn på tro, livsstil, politikk og så videre. Men en generell forventning om en kommende konge («Messias») og frelser, det ser vi mange spor av i evangeliene (Matt 11,3; Luk 3,15).

En idé, som neppe var særlig utbredt, var at denne kommende kongen skulle «lide». Det var forståelig nok vanskelig for jødene å se for seg at Guds lovede Messias skulle bli korsfestet, ydmyket og drept av romerne. Men akkurat dette var faktisk Guds plan fra gammel tid, og sporene av det fantes overalt i de hebraiske skriftene, sa Jesus.

Lukas forteller oss ikke hvilke tekster Jesus viste til da han forklarte dette for disiplene på veien til Emmaus, men jeg er ganske sikker på at Jesaja 53 var en av dem.

Matt 7,15-27  |  God dømmekraft
Det er passende at Jesus avslutter Bergprekenen med ord om hva undervisningen hans faktisk kan brukes til. Bygger man på den, vil huset man har bygget, bli stående i uværet. Hvis man ikke vil høre på ham, blir fallet stort.

Bergprekenens prinsipper (og alt Jesus ellers lærer oss) handler ikke om hva vi skal følge for å komme inn i himmelriket, men om hvordan vi kan leve stødige liv som bærer god frukt og tåler livets stormer.

1 Tess 5,12-24  |  Livet i menigheten
Ønsker man konkret veiledning, og synes man det er tungt å lese Paulus-brevene, er et tips å alltid gå til siste kapittel. Der kommer de konkrete formaningene.

Noen av tingene Paulus oppfordrer til, er vi i dag mer oppmerksomme på enn andre. I demokratiske og likestilte land er det for ikke like naturlig å ha respekt for autoriteter. Prester og pastorer kan slite med å bli tatt på alvor og få gehør for de budskapene de har til menigheten, for å styrke og rettlede. For oss er derfor vers 12–13 og vers 20 kanskje særlig relevante.

Men alt bør likevel vurderes kritisk: «Prøv alt og hold fast på det gode» (vers 21). Et forbilde på dette finner vi i synagogen i Berøa, og ifølge Lukas var de både mer åpne og kritisk reflekterte enn de hadde vært i Tessalonika, som Paulus nå skriver til (se Apg 17,10–11).

Jes 8,16-20  |  Spørre gudene og de døde til råds?
Jesaja og hans følgere stod ganske alene i Juda om å ville følge Herren. Gud holdt seg skjult på denne tiden på grunn av folkets synder, men Jesaja holdt fast, ventet og satte sitt håp til ham (vers 17). Når Gud virker taus, er det ofte andre stemmer som står klare til å fylle tomrommet (vers 19).

Til ettertanke

«Bygg på mine ord, og huset ditt vil bli stående.» Finnes det andre lærere i verden som kan love noe slikt? Hvordan kan Jesu ord hjelpe oss når vi møter motgang?

Vi har aldri hatt tilgang til så mange ulike verdenssyn som vi har i dag, takket være teknologien. Har sannheten en sjanse i et slikt samfunn? Hvordan unngår vi å bli avsporet og ført vill?

Refleksjonsspørsmål

Framgang og velstand

Bibelen gir oss en ufattelig rikdom i Kristus. Den sier også at vi skal be og få, at de troende skal beskyttes, og at alt er mulig for den som tror. Slike tekster er ofte blitt grepet fatt i og brukt av enkelte forkynnere til å bygge opp en «framgangsteologi» eller «herlighetsteologi». De legger gjerne vekt på at troende skal proklamere sin tro og kreve sin rett overfor Gud. Men som regel er det forkynnerne og organisasjonene deres som opplever framgangen.

Det har alltid virket tiltrekkende å fortelle om helbredelser, og selv om både Jesus og apostlene gjorde overnaturlige gjerninger, ser vi i dag ofte flere syke og skuffede enn helbredede på trosmøter. Det betyr ikke at vi skal avvise Guds kraft til å gripe inn på overnaturlig vis, men det peker på hva Jesus og apostlene særlig la vekt på: det skrevne vitnesbyrdet. Hvordan forholder vi oss selv til det overnaturlige? Og hvordan finner vi balansen mellom det rasjonelle og det overnaturlige?

Hvordan forholder vi oss til mennesker som sier at de har budskap fra Gud? Når Jesus sier at vi kan kjenne dem på fruktene, hvordan gjør vi det konkret? Av og til kan vi lese i avisen om kristne miljøer som først etter lang tid blir avslørt som usunne og etterlater seg mennesker som har mistet friheten sin. Hvorfor tar det så lang tid å vurdere ut fra fruktene om noe er godt eller dårlig? Finnes det raskere måter å vurdere det?