5. Lysbærere

Tekstene

OVERSIKT

Tanken om å være lysets bærere er ikke eksklusiv for den kristne tro. Mange spirituelle bevegelser deler også forestillingen om at Gud er lys og kraft, og at mennesker er kalt til å bære dette lyset. Men kan denne tanken opprinnelig stamme fra den bibelske Gud?

Gjennom hele Bibelen møter vi en tydelig kontrast mellom lys og mørke, mellom det gode og det onde. De fleste mennesker føler seg naturlig tiltrukket av lyset og forbinder det med noe positivt. Men hva mener Jesus egentlig når han sier at vi skal være lys og salt i verden? Hvordan kan vi, midt i en kompleks og ofte utfordrende verden, gjøre en reell forskjell?

Er vi ikke alle i bunn og grunn gode mennesker som ønsker et behagelig og harmonisk liv? Hvis så mange mennesker tiltrekkes av ideen om å være «lysets bærere» i en spirituell kontekst, hvorfor er det da så vanskelig å knytte dette til troen på en Gud som ønsker en personlig relasjon til oss?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Fil 2,12-18
• Mat 5,13-16
• 1 Joh 1,1-10

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Fil 2,12-18  |  En tro som synes
Hva var det innbyggerne i Filippi faktisk så, når det kristne blant dem «strålte som stjerner». Kan det ha vært følgende:
1) «gjør alt uten murring og misnøye» (v.14) – Var det gleden og freden folk så? Ble de rett og slett smittet av god stemning?
2) «vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv» (v.2) – Det er slitsomt å skulle konkurrere – alle mot alle, hele tiden. De kristne satte den andres suksess før sin egen.
3) «Tenk ikke bare på deres eget beste, men [også] på de andres» (v.3) – De kristne viste omsorg for hverandre og andre.
4) «så dere kan være uklanderlige og rene» (v.15) – De kristne var til å stole på. De hadde integritet. De var ærlige – levde uten å skjule noe.
5) «Så må også dere være glade» (v.18) – De kristne hadde en glede som var dypere enn sorg og tap pga. håpet i Jesus.

Mat 5,13-16  |  Om å miste kraften
I antikken var mye salt som ble brukt i Palestina, utvunnet fra Dødehavet. Dette var ikke raffinert natriumklorid, men et blandet mineralprodukt som inneholdt gips, jord, og andre stoffer. Når det ble utsatt for fuktighet eller lagret feil, krystalliserte de aktive saltene ut, og det som var igjen så ut som salt, men mistet smaken og den konserverende virkningen. Dette «utbrukte saltet» ble brukt til å strø på stier, som grus eller sand – og dermed bokstavelig «tråkket ned av menneskene» (jfr. Matt 5,13).

Vi er kalt til å være salt i verden. Kalt til å påvirke verden positivt så den ikke råtner, men smaker godt. Om vi ikke gjør det, vil folk se på troen vår som verdiløs.

Hvem takker Gud fordi din menighet finnes? Hvem er glad for at du er en troende?

Du argumenterer ikke mot et lys i mørke? Det er ikke noe spørsmål om det er der eller ikke? Om det er lys eller ikke? De kristnes vitnesbyrd var ikke primært teorier om det overnaturlige? Teologi om du vil. Teologien var oljen som brant nede i lampene. Men vitnesbyrdet var lyset som skinte – gode gjerninger. Lys og salt.

1 Joh 1,1-10  |  Fellesskap med lys
Jesus var «livets ord» som åpenbarte «det evige liv», et liv i «fellesskap med Far og med hans sønn Jesus Messias» slik at vi kan «vandre i lyset».

Tenk deg at Jesus stod rett foran deg. Du ser inn i ansiktet hans. Er det kjærlighet nok der til å tilgi og rense deg fra alt i fortiden? Er det kjærlighet nok til at du vil ønske å følge ham gjennom denne dagen? Denne uken?

Tror du Jesus makter å nå gjennom til deg og lede deg til å leve livet sammen med ham, i hans nåde og kraft?

Til ettertanke

”…når dere holder fast på livets ord”, sa Paulus i Fil 2,16
”…det forkynner vi: livets ord”, sa Johannes i 1 Joh 1,1
”Men hvis saltet mister sin kraft”, sa Jesus i Matt 5,13

Alle tekstavsnittene handler om at kristne skal tilføre lys, positiv energi til omgivelsene.

Da menigheten ble født fikk disiplene først oppdraget å gå ut til hele verden, men så sa Jesus ”vent! Vent på kraften!”  I talen i Joh 15 sier Jesus at før de kan ”bære” frukt, må de lære å ”være” i ham. Hvordan?

Bønn i alle variasjoner, langsom meditasjon over Guds ord, og en åpenhet for å ta imot Åndens kraft, frukt og gaver – oppskriften er så gammel som kristendommen, men fremdeles hemmeligheten til hvordan alt kan bli nytt og spennende.

Refleksjonsspørsmål

Guds lys i praksis
De klassiske gruppebildene av politikere samlet til konferanser viser ofte smilende ansikter, men også maktens fasade. Hvilke politikere vil du beskrive som et lys i verden? Er det en utfordring å lede i en verden preget av ondskap, og samtidig arbeide for etiske prinsipper? Kan en munk som påvirker sine omgivelser på en mer stille og ettertenksom måte, være et bedre forbilde for å spre lys enn våre politikere? Og er det i virkeligheten en bedre løsning å avstå fra å engasjere seg i verdens problemer, for å bevare lyset og det gode? Hvordan kan vi konkret leve ut Jesu budskap om å være lys og salt i verden? Hvordan kan vi bevare en tydelig stemme som står fast på verdier og prinsipper, og ikke bli så utydelige, at alt fremstår som en mulig vei?

Er lys og mørke likeverdige?
Da Gud skapte lys i en verden full av mørke, ble jorden løftet fra tomhet til liv. Men er lys og mørke to sider av samme sak? Er mørket nødvendig for at vi skal kunne forstå og verdsette lyset? Er de uløselig forbundet i et evig parløp? Hvorfor (ikke)? Når vi hører at Gud er lys, og at det ikke finnes noe mørke i ham, hvor kommer da mørket fra? Hvordan utfordres vår forståelse når vi leser at Gud skapte alt godt, men at synden og mørket trådte inn på scenen, slik at mennesket nå kunne velge og skjelne mellom godt og ondt? Er synd og mørke en «ikke-Gud»? Hvordan kan vi leve i lyset i hverdagen vår, som er fylt av utfordringer og problemer? Hvis Gud bare er lys, hva betyr det da for deg og ditt syn på både nåtid og fremtid? Hvorfor?