Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

I vår kultur lærer vi at vitenskap og profesjonalitet er de mest presise uttrykkene for sannheten. Kunstneriske uttrykk kan være vanskelige å forklare matematisk, og følelser og magefølelse anses ofte som en usikker måte å tolke livet på.

Følelsene har dermed blitt skjøvet i bakgrunnen som subjektive og utrygge, ja, til og med farlige å forholde seg til.

Det lidenskabelige synes mere accepteret i andre kulturer end i den nordiske.

Lidenskap forbindes ofte med uønskede karaktertrekk. Bibelen beskriver imidlertid Gud som lidenskapelig, engasjert og med brennende kjærlighet, sjalusi og dype følelser for mennesket. Hvordan skal vi forstå denne delen av Gud, og hvordan kan den påvirke oss i vårt forhold til Gud? Vil du helst møte en objektiv Gud eller en lidenskapelig Gud? Hvorfor tror du det?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Hos 11,1-4
• Sal 139
• Joh 11,32-44

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Matt 22,1-14
• 1 Joh 4,9-10
• Joh 17,24-26

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

➼  Hos 11,1-4   |  Gud – en kjærlig forelder
Dette avsnittet kanskje det mest sårbare og ømme i hele det gamle testamentet. Gud framstilles ganske voldsom og krevende andre steder. Han kan framstå som dømmende, straffende og lettkrenket. Men her er det helt annerledes. Her framstilles Gud som en far eller mor som tålmodig forsøker å få barnet sitt på rett vei. Som kjærlig nærer og fostrer relasjonen med barnet sitt. «Jeg var lik en som løfter et spedbarn opp til kinnet» (Hos 11,4). Mer ømt og nært enn det blir det ikke.

Det finnes ingen andre guder i oldtiden som har denne foreldreaktige relasjonen til menneskene. Hverken Apollo, Zevs, Osiris eller Ra er i nærheten. Den hebraiske gudsforestillingen var noe radikalt nytt. Dette ser vi også når Daniel møter den babylonske religionen. Vismennene kan ikke gjengi eller forklare drømmen til Nebukadnesar. «Det kongen krever, er så vanskelig at ingen kan fortelle ham det, bortsett fra gudene, som ikke har sin bolig blant de dødelige.» (Dan 2,11) Daniel, derimot, påstår om sin Gud at «Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer mysterier» (Dan 2,28).

➼ Salm 139 |  Opplevelsen av å være omgitt
Det er rart med det. Denne salmen av David ble skrevet for nesten tre tusen år siden (David levde ca 1000 år f.Kr.), men likevel har han i poesi lyktes å beskrive hvordan det føles å være omgitt og ivaretatt av Gud – på tverrs av kultur og tid. David var svært forskjellig fra oss. Han levde i kultur som vi i dag nok ville beskrive som en æreskultur. Men der satt han for tre tusen år siden og vi gjenkjenner hans erfaring i vår.

Det er noen ganger skremmende å være menneske i verden. Det kan være ensomt. Rabbi Jonathan Sax sa en gang: «Religion er et uttrykk for menneskets grunnleggende ensomhet». Derfor kjenner vi oss igjen i David sine ord. Det er godt å være omgitt, overgitt og passet på av en som Gud.

➼ Joh 11,32-44  |  Jesus gråt
”Jesus gråt”. Éδάκρυσεν ὁ Ἰησοῦς. Edakrusen ho Iesous. Vers 35 utgjør kun seksten bokstaver på gresk, og er det korsteste verset i Bibelen. Kort, javel, men du verden så mye det sier oss om Gud, og hans empati med oss. Jesus var Gud, men som en av oss. Og når han så andre gråte, gråt han også. Selv om han visste at han skulle vekke Lasarus fra de de noen minutter senere. Jesus ble beveget av andres smerte. I vers 33 står det at Jesus ble «opprørt og rystet i sitt innerste». Dette er et ord som beskriver en kraftig emosjonell reaksjon. Noe i nærheten av å snøfte eller hikste. Jesus gråt. Vår Gud gråt. Og gråter. Og ber oss om å «gråt[e] med de gråtende!» (Rom 12,15)

Til Ettertanke
Teologen Wolfhardt Pannenberg er bl.a. kjent for sin forståelse av Bibelens inspirasjon. Gud åpenbarer seg ikke i Bibelen. Gud åpenbarte seg i historien. Bibelen er menneskets tolkning og forståelse av Guds åpenbaring i historien. Kan en slik forståelse av Bibelen hjelpe oss å sammenholde Gud som en øm forelder og Gud som dømmende og hevngjerrig i Bibelen? Hvordan?

Hvis du stoppet fem vanlige nordmenn på gata, ville de kjenne seg igjen i Sal 139? Har du venner som ikke er kristne, som ville ha gjort det?

Refleksjonsspørsmål

Opplevd kjærlighet
Når vi snakker om Guds kjærlighet, snakker vi ofte i akademiske termer og sier at det er et prinsipp. Vi bruker dette for å forklare hvordan mennesker kan bli frelst. Det er ikke noe galt i det, men noen ganger glemmer vi kanskje den andre dimensjonen – å oppleve og føle denne overveldende følelsen av Guds interesse og kjærlighet til meg. Vårt samfunn fokuserer ofte mer på å forstå enn å erfare. Hvorfor er det slik? Hvorfor er det bra å ha begge deler i livene våre? Hva er balansen mellom disse måtene å erfare Guds kjærlighet på? Hvordan kan vi bli bedre i stand til å bli berørt av den kjærligheten Gud har til oss? Hvilke religiøse øvelser og aktiviteter hjelper oss å få med hele spekteret? Tenk på lesing, musikk, kunst, natur, dans, meditasjon, mennesker, sosialt arbeid og mange andre områder.

En Gud med følelser
Hvilke steder i Bibelen kan du komme på hvor Gud blir fremstilt med følelsesmessige egenskaper?

Hvordan viste Jesus følelser? Hvordan vil vår respons til Gud være hvis vi må gjengjelde hans følelser for oss?

Har du en magefølelse av at Gud elsker deg, eller er det bare noe du har lest? Er det ubehagelig om vi kaller det en «magefølelse»? Hva er grunnen til det? Når Jesus ba for disiplene og alle som kom til tro på ham (Joh 17), hvordan ser du deg selv inkludert i dette? Er det godt å vite eller godt å føle? Eller kanskje begge deler?