8. Mennesker på skyggesiden?
Tekstene
Introduksjon til dagens tekster
Når vi omtaler mennesker som å være på den mørke siden, definerer vi ofte oss selv som å være på den lyse siden. Ingen av oss vil benekte det gode i å hjelpe andre.
Hva betyr det at vi ser på oss selv som på den ressurssterke siden, siden av suksess og profitt, der vi er satt på jorden for å dele vår rikdom og hjelpe dem som er mindre heldige enn oss?
Har du noen gang måttet erkjenne dine egne problemer og egoistiske motiver når du har vært i ferd med å hjelpe dem du har definert som trengende?
Kan vi fjernstyre hjelpen vår? Sende penger, men ellers ikke engasjere oss? Kan vi være redde for å bli misforstått hvis vi tilbringer for mye tid sammen med dem vi hjelper?
Start Bibelsamtalen
Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende)
Matt 25,31-46
Matt 11,16-19
Tekstens verden
Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?
Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?
Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?
Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?
Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?
Reaksjoner på teksten
Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)
Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?
Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?
Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?
Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?
Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?
Hva kan jeg bruke det til?
Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?
Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?
Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?
Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?
Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en
som ikke tror?
Kommentarer til tekstene
Matt 25,31-46 | Et hjelpende liv
I Skandinavia har det offentlige et økonomisk sikkerhetsnett for å fange opp mennesker som på forskjellige måter ikke klarer å ta vare på seg selv og egen familie.
Israel på Jesu tid var et klassedelt jordbrukssamfunn. Kongen med sitt hoff, militære ledere, store landeiere, handelsmenn, og til dels prester og levitter, levde komfortabelt. Men lavere embetsmenn, handelsmenn med liten omsetning, håndverkere, jordbrukere, dagsarbeidere og slaver hadde vanskelige økonomiske forhold.
Avstanden mellom økonomisk trygghet og fattigdom var kort. Å være på den tapende siden under krig og annen politisk uro, hungersnød, økonomisk feilinvestering og skattlegging kunne føre til at man i løpet av kort tid mistet økonomisk trygghet.
Når livet ble vanskelig var man avhengig av hjelp fra familie, venner og andre man som på en eller annen måte sto i gjeld til en.
Når Jesus i denne teksten forteller om dommen var det ingen overraskelse å høre om mennesker som var sultne, tørste, fremmede, nakne, syke og i (gjelds)fengsel.
Det som var overraskende er at Jesus belønner de som hjelper fremmede, ukjente mennesker i nød.
Matt 11,16-19 | Å sette ryktet sitt på spill
Å spise sammen på Jesu tid var et tegn på respekt og fellesskap. Hvis man spiste utenfor familiekretsen så spiste man kun med personer av samme rang eller sosiale klasse. Jesus refererer til hvordan han ble kritisert. Han anklages for å være en storeter og vindrikker, en som fester vilt og uhemmet. Tollerne krevde inn skatt på vegne av okkupantene. De var quislinger og dermed i samme kategori som syndere.
Da Jesus spiste sammen med de utenfor egen familie og med lavere sosial rang mistet han respekt.
Er det viktig å ha et godt renommé?
Hvorfor var Jesus ikke redd for å bli omtalt som venn med tollere og syndere?
Ettertanke
De to gruppene Jesus henvender seg til i Matt 24,31-46 har det til felles at de ikke kjente igjen kongen i «disse mine minste søsken».
Forskjellen er at gruppen på høyre side, de som hører ordene «Kom hit, dere som er velsignet av min Far», strakk uten en hjelpende hånd. Hvorfor hjalp de, selv om de ikke «så» kongen selv i nød?
Er det viktig å være bevisst sine gode gjerninger? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Refleksjonsspørsmål
Hvem hjelper hvem?
Noen ganger kan en menighet organisere spesiell hjelp til andre gjennom julehjelp, matpakker, klesutdeling eller andre fellestiltak. Dette er til stor hjelp og støtte for mange og følger Jesu oppskrift.
Hvilke holdninger og motiver har du for å hjelpe andre, og hvordan påvirker det dem?
Oppfatter de hjelpen som en del av misjonsprosjektet ditt? Hva er viktigst for deg: at du hjelper andre eller at de får den hjelpen de trenger? Hva er vanskeligst: å hjelpe andre eller å be om hjelp fra andre? Hvorfor er det slik? Kan det ligge en nedlatenhet i det å hjelpe andre? Hvem beriker egentlig hvem i en slik situasjon?
Grupper du kan hjelpe
Hvis du kan hjelpe naboen eller en venn, er det flott, men det kan også være hele grupper av mennesker som trenger hjelp. Hvilke grupper kan det være? Er det bare de som er i fysisk nød? Hva med barn og unge? Hva med mennesker med nedsatt funksjonsevne? Hva med dem som definerer seg selv annerledes enn deg? Finnes det grupper av mennesker vi ikke liker å hjelpe fordi det er for vanskelig eller fordi vi kanskje bruker for mye tid på dem? Kanskje du har en jobb der du hjelper andre. Hvorfor skal du bruke fritiden din på dette også?
For å være en av dem
Både Jesus og apostlene satte sitt eget rykte på spill ved å være sammen med dem de ønsket å vise Guds kjærlighet. Hvordan har vi det med å bli assosiert med mennesker og grupper vi helst ikke vil bli sett sammen med? Hvis du ikke liker PRIDE-parader, ville du gått sammen med noen i en slik situasjon hvis du var ønsket? Hvor langt går jeg i å være sammen med andre?