1. Min åndelige tilstand

Tekstene

OVERSIKT

Vi har alle møtt tanken om at den kristne tro skal redde oss fra en feil livsbane – et liv i forbikjøringsfeltet, preget av vold, utrygghet, kriminalitet og rusmisbruk. Vi ser ofte mennesker på gaten som får oss til å riste på hodet og tenke at de ville hatt godt av det kristne budskapet. Og det er det sikkert noe i. Men hva med oss andre? Vi som ikke begynte livet i den kriminelle forbikjøringsbanen. Vi som lever respektable liv med god lønn, stabil jobb og en harmonisk familie. Vi som er engasjert i kirken, i det lokale idrettslivet eller kanskje i lokalpolitikken.

For oss kan kristendommen, som svar på livets store problemer, av og til føles som noe som først og fremst er ment for andre enn oss selv. Men hva er egentlig vår åndelige tilstand? I Åpenbaringen leser vi at vi er fattige, blinde og nakne, men ofte opplever vi jo at det går ganske bra. På hvilken måte kan vi vurdere vår egen tilstand og se at vi trenger en Gud som ikke bare skal redde oss fra livets sump?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Åp 3,14-22
• Luk 18,9-14
• Rom 3,21-26

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Åp 3,14-22  |  Alle dem jeg har kjær
“Jeg er rik, her har overflod og mangler ingenting” – Laodikea var en av de mest velstående byene i Romerriket. Tre hovedveier gikk gjennom byen. Byen var et senter for handel og bankvirksomhet. Videre var byen kjent for tekstilproduksjon. Sauene som beitet i den fruktbare dalen utenfor byen var kjent for sin myke, sorte ull. Noen tiår før Åpenbaringsboken ble skrevet var det et jordskjelv som la Laodikea i grus. Innbyggerne gjenoppbygde byen med egne midler.

Det er en kontrast mellom hvordan menigheten så på seg selv og Jesu analyse. Men siden Jesus har dem «kjær» (3,19), gir Han råd om hvordan situasjonen kan endres. Herren selv har det som trengs for endring.

«Om noen hører min røst» – Det er et element av usikkerhet. Jesus har det som trengs for endring, men det er kun den som er på innsiden av døren, som kan åpne.

Luk 18,9-14  |  Gud er nådig
Det kan godt hende tilhørerne ble provosert av å høre at tolleren, som ble sett på som en quisling, gikk hjem rettferdig for Gud, mens fariseeren, som nøt høy sosial status i samfunnet, irettesettes.

Jesus provoserer for å få fram et tydelig budskap, som også kan leses i Det gamle testamentet, at ydmykhet er et kjennetegn på et forhold til Gud. Se Sal 51,19; Ordsp 33,4; Jes 57,15; Mi 6,8

Rom 3,21-26  |  Ufortjent
Peter sier at noe av det Paulus har skrevet er vanskelig å forstå (2 Pet 3,15-16). Rom 3,21-26 i Romerbrevet er ikke vanskelig å forstå. Paulus bruker ord som er bygger på, og forsterker hverandre, for å peke på Guds rolle i rettferdiggjørelsen, i motsetning til lovens krav.

Legg merke til disse ordene:

• Til alle som tror
• Ufortjent
• Av hans nåde
• Kjent rettferdige
• Frikjøpt i Kristus Jesus
• Ved sitt blod… soningsstedet for den som tror 

Til ettertanke
Det er lett å lese Åp 3,14-22 med søkelys på menigheten i Laodikea. Les teksten en gang til. Hvordan beskrives Jesus? Hva gjør, eller ønsker Han å gjøre? Hva ønsker Jesus å gi?

Når man kjører bil må man sjekke blindsonen før en forbikjøring, for det kan være en bil man ikke kan se i bilens speil. Alle mennesker har «blindsoner». Noen eksempler på blindsoner:

• Vi legger mest merke til det som bekrefter det vi allerede tror
• Vi kan tro at vi forstår mer enn vi faktisk gjør
• Vi overser faresignaler grunnet stolthet, frykt, skam og lojalitet
• Vi ser annerledes på oss selv enn andre ser oss.

Jesus synliggjør Loadikea-menighetens åndelige blindsone. Hvordan kan vi bli kjent med egne blindsoner, enten de er åndelige, kognitive, emosjonelle eller sosiale blindsoner?

Om Jesus skulle gi deg råd i dag, hva tror du Han ville si? Hvordan kan du være trygg på at det virkelig er Jesu råd, og ikke tanker grunnet en overfølsom samvittighet, eller andre menneskers bevisste eller ubevisste ønske om kontroll?

Sammenlign tollerens bønn (Luk 18,13) med Daniels bønn (Dan 9,4-19). Hva er likt? Hva sier bønnene om Gud, og hvordan de ser på seg selv i forhold til Gud?

Refleksjonsspørsmål

Å føle seg feil

Det kristne budskapet bygger ofte på tanken om at Gud frelser oss fra et liv preget av motgang og kaos. Omvendelsesfortellingene vi hører, handler gjerne om mennesker som har opplevd store kriser i livet, men som gjennom troen har funnet håp og forvandling.

Men hva med oss som ikke opplever en tydelig forskjell mellom livet før og etter troen? Hva med dem som har vokst opp i en troende familie, hatt en trygg oppvekst og et harmonisk forhold til Gud? Har vi fortsatt behov for Gud? Er vårt behov for Gud avhengig av hvor utilstrekkelige eller feilbarlige vi føler oss?

Ligger det i det kristne budskapet en tendens til å fremheve livets mørke sider, for å gjøre Guds frelse tydeligere? Er troen bare relevant i lys av våre mangler, eller har den også en plass i et liv preget av balanse og stabilitet?

Et feilaktig bilde av Gud?

Bibelen slår tydelig fast at vi mennesker ikke kan se Guds ansikt og samtidig leve. Det understrekes også at «det finnes ingen rettferdige, ikke en eneste» (Rom 3,19.

Men hvordan kan vi best erkjenne vår sanne tilstand, og vurdere vårt forhold til en hellig og kjærlig Gud, selv når vi lever gode og respektable liv? Noen mennesker bærer på en nesten selvutslettende holdning i et forsøk på å la Guds nåde tre tydeligere frem.

Har vår oppfatning av Gud betydning for hvordan vi forstår frelsen og vår egen tilstand? Og er det virkelig slik at vi må ha mye å få tilgitt før Guds nåde kan oppleves som stor? Er Guds standard noe vi lett kan oppnå, eller representerer den en kjærlighetens målestokk som vi lengter etter og strekker oss mot gjennom hele livet?