5. Mirakler ved sjøen
Tekstene
Introduksjon til dagens tekster
Kristne aviser annonserer av og til for helbredelsesmøter. Hva er det som gjør dette så fascinerende? Er det forskjell på folks interesse for helbredelser og helbredelse eller magi på en forestilling?
Hvorfor utførte Jesus mirakler hvis han visste at folk ville bli tiltrukket av dem? Hvorfor er det nedtegnet så mange mirakler i Bibelen? Har mirakler motsatt effekt for dagens rasjonelle mennesker?
Det virker som om Jesus ønsket å bruke mirakler for å fortelle oss noe om hvem Gud er. Er det den samme motivasjonen som ligger bak dagens annonserte mirakelmøte?
Kan Gud gjøre mirakler i dag, og hva er egentlig et mirakel?
Start Bibelsamtalen
Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.
Mark 4,35-41
Mark 5,1-20
Mark 5,21-43
Mark 6,45-56
Tekstens verden
Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?
Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?
Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?
Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?
Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?
Reaksjoner på teksten
Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)
Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?
Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?
Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?
Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?
Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?
Hva kan jeg bruke det til?
Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?
Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?
Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?
Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?
Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?
Kommentarer til tekstene
Mark 4,35–41 | Hvem er han?
Voldsom virvelstorm: Galileasjøen ligger 180 meter under havnivået og er omkranset av høyder. Kald vind fra Hermonfjellet som støter sammen med varme vinder fra Galileasjøen kan lage voldsomme stormer på kort tid med opptil tre meter høye bølger.
Fortellingen om Jesus som stiller stormen har flere ekko, tilbakeblikk eller henvisninger til fortellinger i Det gamle testamentet. I GT var havet, havdypet og områder med vann brukt for å formidle inntrykk av det mørke og ufullendte (se for eksempel Sal 89,8–9 og 107,23–29).
Les Jona 1. Hva er likheten mellom den første delen av fortellingen om Jona med fortellingen om Jesus som stiller stormen? Hva er ulikt? Hva sier ulikhetene om Jesus?
«Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham!». Hvordan svarer evangelisten Markus på spørsmålet gjennom fortellingene om Jesus i kapitlene før denne hendelsen?
Mark 5,1–20 | Hvem kan binde mannen fra gravhulene?
Legion: en romersk legion besto av 4000 til 6000 mann. I fortellingen brukes tallet for å vise til et stort antall.
Sammenlign beskrivelsen av mannen før og etter? Hva sier kontrasten i mannens oppførsel om hvem Jesus er?
Mark 5,21–43 | Satt fri
Synagogeforstander: En tittel gitt til personer med lederoppgaver i synagogen. En synagogeforstander organiserte tekstlesningen, forkynnelse, tilrettevisning og undervisning. Noen greske gravinskripsjoner navngir kvinner som synagogeforstandere.
Mark 6,45–56 | Vær ikke redde
Markus bruker romersk måte å angi tid. De romerske nattevaktene var 18.00-21.00, 21.00-00.00, 00.00-3.00 og 3.00-6.00. Jesus kom gående på vannet etter at disiplene hadde kjempet mot været mange timer i mørket.
Til ettertanke
Disiplene sa (trolig ropt ut i fortvilelse): Mester, bryr du deg ikke om at vi går under? (Mark 4,38). Jesus sover midt i faren. Har du kjent på den sammen fortvilelsen når livets stormer slår inn i eget liv, i verden rundt oss?
Er Jesus avhengig av disiplenes tro for å stille stormen (Mark 4,40)? Begrunn svaret.
Hvordan kan fortellingen om Jesus som stiller stormen hjelpe oss når livet er vanskelig?
Han som en gang hadde hatt en uren ånd fulgte Jesu oppfordring om å «gå hjem til dine og fortell dem alt det Herren har gjort for deg» (Mark 5,19). Hvordan kan du fortelle andre om Jesus og hva han har gjort for deg?
I Mark 5,21–43 helbreder Jesus en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, og han vekker Jairus datter opp fra de døde. Markus har valgt å fortelle om disse to hendelsene samtidig. Hva viser disse fortellingene om hvem Jesus er?
Sammenlign Mark 4-35–41 og Mark 6,45–56. Hva sier disse fortellingene om Jesus?
Jesus sier «Vær ikke redde» (Mark 6,59). Tenk på andre fortellinger i Bibelen der det blir sagt «Vær ikke redde», «Frykt ikke», eller noe tilsvarende. Hvorfor trenger (vi) mennesker å høre disse ordene?
Refleksjonsspørsmål
Er gjenopprettelse et mirakel?
Jesus hadde skapt mennesket i sitt bilde til å være godt, sunt og velfungerende, men synden ødela det som opprinnelig var godt. Hva tror du Jesus følte da han så sitt bilde av mennesket bli så ødelagt av sykdom og pine? Kan det være at Jesu mirakler tok en uforholdsmessig stor del av tiden hans sammenlignet med undervisningen, fordi han ikke kunne la være å hjelpe menneskene som kom til ham? På Jesu tid ble sykdom ofte sett på som en straff fra Gud for synd. Så i tillegg til sykdom måtte folk lide under andres anklager og fordømmelse. Er det derfor Jesus ofte både helbredet og tilgav synder? Når hjelpeorganisasjoner i dag tilbyr medisinsk behandling, øyeoperasjoner og behandling for spedalskhet eller psykiske lidelser, er det da en del av Jesu mirakler? Kan vi ta del i Jesu mirakler i hverdagen ved å arbeide for gjenopprettelse av mennesker, dyr og natur?
Er frykt en del av Guds plan?
De fleste vil svare nei på spørsmålet om frykt er en del av Guds plan. Likevel er det mange religiøse forkynnere som skaper frykt hos andre mennesker. Frykt er en sterk psykologisk drivkraft. Hvis Bibelen snakker om dommedag og trengsler i endetiden, er det da galt å bruke frykt som motivasjonsfaktor i advarslene dine? Hvorfor (ikke)? Hvordan motiverte Jesus folk til å tro på ham? Selv når det gjaldt endetiden, var budskapet hans «frykt ikke».