Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Ordet «misjon» brukes av både bedrifter, organisasjoner og kirker. Alle som ønsker å formidle et budskap til andre om den enheten de representerer, kaller det en «misjon». Man kan også ha et personlig «oppdrag» av både god og dårlig karakter.  Når vi omtaler oppdraget vårt som Guds rike, hva mener vi med det? Er det forskjell på å misjonere for sin lokale menighet eller tro og å misjonere for Kristus? Hvis vi skal følge den bibelske misjonsbefalingen, hva innebærer den? Noen mener at det bare handler om å spre evangeliet. Andre ser det som å formidle trospunkter eller «sannheter». Og andre igjen ser det som spesifikke «sannheter» som av andre betegnes som «kjepphester». Så hva er egentlig Guds rikes oppdrag? Hva er det viktigste budskapet å formidle til andre? Og hvorfor?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende)

Jer 29,1-14

Apg 4,8-22

Luk 22,54-62

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en
som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Jer 29,1-7   |  Bønn for Babylon

Dette er en bemerkelsesverdig tekst av mange grunner. Det Babylonske imperiet hadde inntatt Jerusalem. De hadde knust murene til den hellige byen. De hadde lagt tempelet i ruiner og tatt med seg en del av tempelutstyret til Babylon, som en demonstrasjon på at Babylonernes Gud var mektigere enn jødenes Gud. De hadde deportert store deler av befolkningen fra Jerusalem til Babylon. Og så kommer det et brev fra en profet hjemme i Jerusalem, der han legger disse ordene i munnen på Gud: «Bli i Babylon. Be for Babylon. For jeg har ført dere dit!» Det var nok mange av jødene der i eksil som bare: «Hæ? Dette gir ingen mening!» Men dette gir masse mening. Abraham skulle slå seg ned i et fremmed land og være til velsignelse for hele verden (1 Mos 12,1-3). Det skulle hans etterkommere også. I den tradisjonen kom Jesus og slo opp teltet blant oss (Joh 1,14). Og velsignet og bad for sine fiender. Og bad sine etterfølgere gjør det samme (Matt 5,43-48)

Apg 4,1-22  |  Helbredelse og forkynnelse

Helbredelse var tydeligvis en ganske integral del av de første kristnes misjon. Forkynnelsen deres synes ofte å ha tatt utgangspunkt i en helbredelse eller et annet mirakel. De snakket om det Gud gjorde i livene deres. De kunne simpelthen hen ikke «la være å tale om det de hadde sett og hørt» (v.20) Og de kunne simpelt hen ikke la være å tale om Jesus som oppfyllelsen av skriftene i det gamle testamentet. Nå skjedde det Gud hadde lovet så lenge.

Luk 22,54-62  |  Når motet svikter

Noen ganger svikter motet. Vi har lyst til å være en viss type menneske. Vi har lyst til å stå for noe. Men så kommer presset. Kostnadene. Ulempene. Kanskje tvilen. Mest sannsynlig var Peter redd for å bli tatt til fange sammen med Jesus. Det så ikke bra ut for Jesus, og Peter hadde ikke særlig lyst til å lide samme skjebne. Han var ikke klar. Så når spørsmålene kom ble han redd, og han nektet på at han kjente Jesus. Han bannet på det. Da gol hanen. Og Jesus og Peter sitt blikk møttes. Peter så Jesu ansikt fordradd av redsel og smerte. Jesus så Peters ansikt, han så anger og fortvilelse. Men det var ikke fordømmelse i ansiktet til Jesus. Bare nåde.

Ettertanke

Forestill deg at brevet fra Jeremia var skrevet til din menighet. Hvilke nøkkelord og begreper ville ha vært byttet ut og med hva?

Helbredelser er generelt lite vektlagt i skandinaviske adventistmenigheter. Hvorfor er det slik? Burde det vært annerledes? Er det mulig?

Refleksjonsspørsmål

Hvordan arbeider jeg for Guds rike?

Jeremia kunne ha bedt folket i Babylon om å ta avstand fra kulturen de levde i, eller forkynt dom og advarsel. Han kunne ha oppfordret dem til å fortelle alle andre enn jødene hvor feil de tok. Men det var ikke den beste strategien i Guds øyne. I stedet ba han folket om å akseptere sin skjebne og tro på ham. I tillegg ga han dem et løfte om en fremtidig utfrielse.

Hvilken strategi brukte Gud for å omvende folket i Babylon? Tror du dette fungerte bedre enn å kritisere dem? Hva skjer når vi ber for andre mennesker? Gjelder den gylne regel for alle (gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg)?

Hvordan opprettholder jeg entusiasmen?

Apostlene var fulle av entusiasme. Vi kan kanskje tilskrive entusiasmen deres helt spesielle omstendigheter. Men hvor fikk de entusiasmen og frimodigheten fra?

Når vi leser om apostlenes misjonsiver, hva var de opptatt av? Hva er balansen mellom misjon for evangeliets sannheter og misjon for å delta i lokalsamfunnet? Er det en motsetning, eller er det en og samme sak? Er det en fare for at vi tenker på kirkens organisasjon når vi snakker om misjon og glemmer evangeliet? Er det vanskeligere å opprettholde en stor iver etter å være en del av menigheten enn å boble over av kjærlighet til Jesus? Kan det tenkes at vi kan glemme det opprinnelige oppdraget om å tro på Jesus Kristus? Hvordan kan jeg misjonere i et sekulært samfunn der sann tro ikke er viktig i det hele tatt?