10. Misjon og kulturimperialisme
Tekstene
Introduksjon til dagens tekster
For mange år siden ble våre nordiske land kristnet med sverd i hånd og livet som innsats. Mange år senere reiste kristne til fjerne land for å spre kristendommen og sin egen kultur.
I vår tid gir vi gjerne utviklingshjelp, men er nøye med å fremme vår egen kultur og tro. Samtidig ønsker vi at evangeliet skal forkynnes for mennesker som har et helt annet verdensbilde, tro eller ritualer.
Hvor langt skal vi gå for å eksportere vårt eget kristne verdensbilde til dem som aldri har hørt om Kristus? Hvor mye av deres kultur, med kanskje skadelige ritualer, skal vi bekjempe? Er vår kultur bedre enn deres? Hva kan vi lære av andre kulturer som er bra, og hvordan kan vi bruke forståelsen av andre menneskers liv og kultur til å dele budskapet om Jesus?
Start Bibelsamtalen
Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende)
Apg 17,14-34
Rom 1,1-17
Tekstens verden
Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?
Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?
Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?
Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?
Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?
Reaksjoner på teksten
Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)
Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?
Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?
Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?
Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?
Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?
Hva kan jeg bruke det til?
Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?
Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?
Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?
Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?
Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en
som ikke tror?
Kommentarer til tekstene
Apg 17,14-34 | Kulturell forståelse
Paulus ble «rystet i sitt innerste» av Atens mange gudebilder (17,16). Han ser likevel noe positivt i kulturen:
«Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse» (17,22)
Alteret «For en ukjent Gud» (17,23)
Paulus bruker de positive elementene i kulturen til å dele evangeliet om Jesus.
Talen slik den er gjengitt i 17,22-31 er trolig en oppsummering. Talen leses høyt på to-tre minutter. Paulus kunne tale lenge (20,7-12), og ville nok benyttet anledningen til å si mer når han fikk tale til en forsamling i et kulturelt og intellektuelt sentrum, og som ønsket å høre om Jesus.
Epikureisk og stoisk filosofi: Epikureiske filosofer anerkjente gudstro, men mente at gudene ikke var en del av livet. Stoiske filosofer var panteister. De trodde at alt i naturen, mennesker inkludert, hadde en guddommelig gnist.
I Apg 17,28 siterer Paulus to greske diktere, Epimenides av Kreta (500-tallet f.Kr.) og Aratos av Soloi ( 315/310-240 f.Kr.). Paulus bruker linjer fra diktene om guden Zevs til å forkynne om Herren:
Epimenides | Aratos |
De utformet en grav for deg, hellig og høy,
Kretanere, alltid løgnere, onde dyr, ledige mager. Men du er ikke død: du lever og blir for alltid, for i deg lever vi og beveger oss og er til. |
La oss begynne med Zevs, som vi dødelige aldri slutter å omtale.
For hver gate, hver markedsplass er full av Gud. Til og med havet og havnen er fulle av denne gudommen. Overalt er alle i gjeld til gud. For vi er virkelig hans slekt. |
Paulus siterer også Epimedes (se understreket tekst over) i Tit 1,12.
Rom 1,1-17 | Grunntanken i Paulus´forkyndelse
Brevet ble skrevet til de troende i Roma. De var fordelt på husmenigheter. I Rom 16,1-16 omtales fire grupper. Paulus hadde ikke selv vært i Roma (Rom 15,22-23), men fra hilsenene i 16,1-16 ser vi at han kjente flere av menighetens ledere, noen personlig og andre mer perifert. I Romas menigheter var det troende med jødisk bakgrunn og med gresk/hedensk bakgrunn.
Paulus skrev brevet for å vise at evangeliet er for alle, uansett kulturell bakgrunn og religiøs bakgrunn (1,16).
Ettertanke
I Aten forkynner Paulus om Gud som skaper. I de tre englebudskapene sies det: «Tilbe han som skapte himmelen og jorden, hav og kilder» (Åp 14,7). Hvorfor er budskapet om Gud som skaper viktig? Hvorfor løfter Paulus fram Gud som skaper i Aten? Hva betyr det for deg at du er skapt i Guds bilde?
Sammenlign Paulus sin framgangsmåte i Apg 17,3 og 17,22-31. Hva er likt? Hva er ulikt? Hva kan vi lære av Paulus når vi skal dele troen på Jesus?
Hvordan kan løftet i 17,27-28 gi håp og styrke i ditt liv, i det du opplever nå, og i tiden som ligger foran?
Sammenlign Rom 1,19-20 med Apg 17,22-31. Hva er likt?
Paulus ønsker å reise til Roma slik at han kan «styrke» dem, og at de «sammen kan bli oppmuntret ved vår felles tro» (Rom 1,11-12). Hvordan kan du styrke og oppmuntre andre?
Refleksjonsspørsmål
Oppdrag og forståelse
Når vi snakker med folk eller deler ut bøker og blader, er det lett å fortelle dem hva vi mener uten å lytte til deres situasjon eller forståelse. Men finnes det en bedre måte å gjøre det på? Når vi ser på hvordan Paulus fordypet seg i grekernes kultur for å forstå dem, hvordan kan vi overføre dette til vår tid og situasjon? På den ene siden finnes det mennesker som ser på verdens litteratur, bøker og hendelser som noe vi som kristne ikke bør bry oss om, og på den andre siden kan det være viktig å kjenne til dette materialet og andres kultur for å bli tatt på alvor av dem vi ønsker å dele evangeliet med. Hvordan forholder du deg til dette? Handler misjon om å få andre til å tro det vi tror på, eller om å dele troen vår med andre for å søke sannheten sammen?
Misjon til steder langt borte
Vi kan gi penger til misjons- eller hjelpeorganisasjoner som arbeider langt fra våre grenser. Hvorfor gjør vi det? Hvorfor hjelper vi andre kulturer med å skaffe rent drikkevann hvis vi ikke samtidig kan forkynne evangeliet for dem? Hva slags tro formidler vi til dem som har en kultur og religion som ligger langt fra kristendommen, eller som inneholder elementer vi deler?
Blir vi fristet til å reklamere for nødhjelp slik at de kan se hvem som har gitt den og kanskje oppsøke oss? Er det vanskelig å hjelpe andre som ikke vil lytte til vår tro eller kultur?
Skal vi jobbe for å erstatte skadelige og overtroiske ritualer med en vestlig kristen forståelse, eller er deres måte å se verden på like god som min egen?
Er evangeliet noe som overskrider kulturelle grenser?