4. Moderne profeter

Tekstene

Det er kanskje å strekke det litt langt å kalle forkynnerne, apostlene og profetene i Det nye testamentet moderne, men sammenlignet med oldtiden står de likevel nærmere vår egen tid. Også i dag møter vi mennesker som står fram med profetiske budskap, og vi må ta stilling til om forkynnelsen av Guds ord bare hørte Jesu tid til.

Vi kan ha vanskelig for å godta mennesker som hevder å ha særlige budskap fra Gud, særlig når vi vet at Paulus advarte mot falske profeter og forkynnere. I Åpenbaringen leser vi også om falske profeter, og det gjør oss enda mer skeptiske.

Men hvordan forsto de første kristne den profetiske gaven? Hadde de et klarere bilde av Guds budskap enn vi kan ha i dag? Hva var egentlig hensikten med de menneskelige forkynnerne Gud valgte ut? Er det bare mennesker med en særlig dyp tro som kan forkynne evangeliet, eller kan Gud også tale gjennom mennesker vi slett ikke ville ha forventet som egnede kanaler?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Apg 3,12–26
• Matt 24,23–26
• 1 Kor 12,7–11

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Apg 3,12–26  |  Ved profetene
Peter viser i talen til «profetene». I GT kalles blant annet Abraham (1 Mos 20,7), Miriam (2 Mos 15,20), Debora (Dom 4,4) og David (Apg 2,30) profeter. «Profetene» kan derfor leses som en henvisning til hele Det gamle testamente. Peter forteller om Jesus ved å sitere og vise til kjente GT-tekster:

• «Abrahams og Isaks og Jakobs Gud» (v. 12) – 2 Mos 3,6
• «livets opphavsmann» (v. 15) – skapelsen
• «tider med lindring» (v. 20) – Jes 32,15–18
• «hans Messias» (v. 20) – 2 Sam 7,12–16; Mi 5,1–4a
• «alt bli gjenopprettet» (v. 21) – Joel 2,25–27; 3,21–26
• «en profet som meg» (v. 22) – 5 Mos 18,15
• «I din ætt skal alle slekter på jorden velsignes» (v. 25) – 1 Mos 12,3b
• «tjener» (v. 13.26) – Jes 52,13–53,12

Matt 24,23–26  |  På forhånd
I tillegg til Jesu advarende ord er det klare advarsler hos Paulus, i Johannesbrevene og i Åpenbaringsboken om falske lærere og deres lære (se 2 Kor 11,1–15; 1 Tim 4,1–3; Apg 20,29–31; 1 Joh 2,18–27; 4,1–6; Åp 13,11–17). Jesu undervisning til disiplene på Oljeberget (Matt 24–25) viser hvordan vi kan bli stående:

• Ikke ta alt for god fisk – «Pass på at ingen fører dere vill» (v. 4)
• Hold fast på kjærligheten! Usann lære fører til kald kjærlighet (v. 12; 25,34–40)
• La Bibelen veilede deg, jf. «som profeten Daniel har talt» (24,15)
• Vær våken. Husk Jesu ord og undervisning – «sagt dere det på forhånd» (v. 25 og 32–51)
• Om det ikke er samsvar mellom det Jesus har sagt og enkeltpersoner og grupper sier – «tro det ikke» (v. 26–27)

Ta med olje på kannene – et levende forhold til Gud ved Den hellige ånd (25,4; jf. Sak 4,6; Joh 14,15–18.26; Matt 7,21–23)

1 Kor 12,7–11  |  Til det gode
Merk at nådegavene gis til enkeltpersoner som er knyttet sammen i et fellesskap, og at det er Ånden som leder slik at det «tjener til det gode» (v. 7). Guds nådegaver er gitt for å utruste fellesskapets (menighetens) medlemmer til tjeneste slik at fellesskapet bygges opp til å ha hele Kristi fylde (Ef 4,11–12).

Til ettertanke
I Apostlenes gjerninger er flere taler gjengitt. Disse viser hvordan Jesu disipler og menigheten som vokste fram fortalte og forkynte om Jesus (se Apg 2,14–36; 4,8–12; 5,29–32; 7,2–53; 13,16–47). I taler og samtaler med jøder og ikke–jøder i miljøet rundt synagogene brukes tekster og fortellinger fra Det gamle testamente for å vise at Jesus er Messias.

I Apg 17,22–31 er talen Paulus holdt på Areopagoshøyden gjengitt. I denne talen begynner han med «alteret for en ukjent Gud». Paulus siterer også noen linjer fra de greske dikterne Epimenides av Kreta (ca. 600–tallet f.Kr.) og Aratos av Soloi (315/310–240 f.Kr.).

Det gamle testamente var en autoritet for jødene og de som var i miljøet rundt synagogene. For å bli forstått i Aten brukte Paulus alteret for en ukjent gud og siterte linjer fra greske diktere som opprinnelig handlet om Zevs – men han brukte dem om den levende Gud. Hva er «alteret for en ukjent gud» i vår tid – og hvordan kan vi dele troen på Jesus på en måte som blir forstått i 2026?

Både Johannes og Paulus sier at falske lærere og falsk lære kommer og vil komme fra egne rekker – «de gikk ut fra oss» (1 Joh 2,19), «blant deres egne» (Apg 20,30). Hvordan kan man skape et fellesskap der man kan snakke sammen sunt og sant om Gud? Hvordan kan nådegaven «å bedømme ånder» (1 Kor 12,10) være til hjelp?

Hvilke nådegaver er synlige i fellesskapet du er en del av? Hvordan bygger gavene opp fellesskapet? Hvordan kan vi hjelpe hverandre til å oppdage hvilken nådegave den enkelte har fått?

Refleksjonsspørsmål

Sentrum for det hele

Hva vil det egentlig si å være profet? Handler det om å forutsi framtiden? Velger man selv om man vil være profet, og er det bare en oppgave for prester og forkynnere? Hvis Bibelen sier at «vi alle er prester», kan vi da også alle være profeter?

Når vi samler alle budskapene Bibelens forkynnere har gitt, hva var da kjernen i budskapet deres? Hvis det var noe de så fram mot, hva besto det i? Jesu død og oppstandelse var tydeligvis det sentrale budskapet for alle apostlene og forkynnerne. Hvor mye skal vi i dag se tilbake på denne hendelsen, og er det også noe framtidig vi bør være opptatt av?

Dagens profeter

I dag blir spiritualitet og tro på overnaturlige fenomener ofte sett på som aksepterte livssyn. Samtidig står dette i kontrast til en mer vitenskapelig måte å møte livets store spørsmål på. Når Paulus forteller om overnaturlige hendelser, profetiske ord og andre åndelige manifestasjoner, kan det derfor virke fremmed for mange og bli møtt med stor skepsis.

Risikerer vi å avvise Guds budskap i dag, samtidig som vi lettere tar imot dem som kommer fra fortiden? Hvorfor er det slik? Mennesker lar seg ofte rive med av sterke, karismatiske ledere, og noen ganger viser det seg å være usunt. Hvilke målestokker skal vi bruke for ikke å bli ført på avveie?

I kristne fellesskap finnes det, akkurat som på Paulus’ tid, mennesker som stiller seg på den ene siden framfor den andre. Er de mange retningene en barriere for evangeliet, og hva kan vi selv gjøre for å bevare en sunn og balansert tilnærming?