Lukk

Sabbatsskolen

04
nov
2023

5. Når selvfølelsen eller selvtilliten kommer i veien

Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Vår vei gjennom livet er formet av oppveksten. Noen av oss har et forsprang, mens andre trives best i skyggen. Selvfølelsen og selvtilliten min preger den sosiale atferden min, og mange opplever at selvfølelsen eller selvtilliten står i veien for det de egentlig ønsker å oppnå.

Hvordan navigerer jeg med dem som ser ut til å ha en helt annen selvtillit enn meg, enten det er til den ene eller den andre siden? Hvordan kan denne forskjellen snus til noe positivt, og hva kan vi lære av hverandre?

Hvordan kan vi best hjelpe dem som har potensial, men som ikke tror at de strekker til? Hvordan jobbet Jesus med mennesker med dårlig selvtillit og mennesker som hadde for høye tanker om seg selv?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende)

2 Mos 4,10-17

Jonas 1

Matt 25,14-30

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en
som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

2 mos 4,10-17 |  Hvem er jeg, når Gud kaller?

Samtalen mellom Gud og Moses ved den brennende busken er forunderlig og fornøyelig på så mange plan. Er det bra eller dårlig at Moses nøler? Hadde en mellomting vært greit? Hadde det vært troverdig om første respons var: «Supert, dette har jeg ventet på. Jeg reiser med en gang!»? Hva er sammenhengen mellom «Hvem er jeg» og «Hvem er du?»

Gud: GÅ NÅ! Jeg sender deg – Moses: Hvem er vel jeg?

Gud: Det er irrelevant, for jeg vil være med deg! – Moses: Hva om de spør hvem du er?

Gud: Da gir du dem dette svaret, GÅ NÅ! De kommer til å høre på deg!  Moses: Men hva om de ikke hører på meg?

Gud: Her er tre mirakler! – Moses: Ok, men jeg sliter med å formulere meg!

Gud: Jeg skapte deg slik og jeg kalte deg GÅ NÅ! Jeg vil være med munnen din også!  Moses: Nei, takk. Send en annen.

Da ble Herren brennende harm på Moses og sa: Hjelper det om du får gjøre det sammen med broren din?

Jonas 1  |  Når man ikke liker Guds kall

Jonas bok setter alt både på spissen og på hodet for å få oss til å tenke. Jona  er den eneste profeten i Det gamle testamente som blir kalt til å reise til en annen nasjon for å formidle Guds budskap. Og han vil heller dø enn å gjøre som Gud sier. Men både på båten og senere i Ninive lykkes han mot sin egen vilje i å omvende Alle til budskapet sitt.  Boken slutter med at suksessen gjør ham så deprimert at han ønsker å dø!

Matt 25,14-30  |  Utvikle eller bevare

Gud hadde gitt folket både loven og templet – og nå kom han selv med tilgivelse, nåde og et nytt kall. Hvordan hadde folket forvaltet strømmene av nåde fra himmelen? Hvordan reagerte de nå når nåden igjen strømmet fra Gud gjennom Jesus. Tok de imot kallet og oppdraget? Levde de i et lykkelig og aktivt forhold mellom gi og ta…. eller reagerte de med frykt og motstand på Guds overstrømmende gaver? Denne liknelsen handlet antakeligvis ikke om dommen tusenvis av år i fremtiden, men om den dommen de nå selv felte over seg selv i sin reaksjon på Guds nåde gjennom Jesus! De som gravde ned talentet sitt, var de som i frykt for ikke å være lojale nok,  heller ville konservere (grave ned) enn å videreutvikle (drive handel).

Ettertanke

Har du noen gang tenkt at Gud måtte ha tatt feil, når du følte deg kallet til noe?

Når føler du deg utilstrekkelig?

Er det meningen vi skal føle oss tilstrekkelig?

Hva tenker du var Guds beste argument overfor Moses?

Har du noen gang mislikt et kall?

Har du noen gang tenkt om andre, at de ikke fortjener Gud nåde?

Kjenner du på spenningen mellom lojalitet mot fortiden og kallet til å la Guds rikdom og nåde føre til videreutvikling av den troen han har betrodd oss?

Refleksjonsspørsmål

Når jeg føler meg presset av en gruppe eller organisasjon

Det kan være mange grunner til at man ikke føler seg som en del av en gruppe, både i en menighet og i samfunnet generelt. Noen har sosial angst, noen trives ikke i en gruppe, noen orker rett og slett ikke alt gruppen planlegger, og noen er uenige i gruppens mål eller tilnærming. Hvordan opplever jeg menigheten når det hele tiden tas beslutninger om å gjøre ting sammen som jeg ikke føler meg komfortabel med?

Bør jeg ha dårlig samvittighet for ikke å delta i alt som skjer? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvorfor føler jeg at jeg ikke er en del av den indre sirkelen eller er en trofast sjel hvis jeg sier nei til felles initiativer? Er unnskyldningene mine ekte, eller er de et resultat av manglende selvtillit eller et behov for oppmerksomhet? Hva motiverer meg mest til å gjøre noe for andre, enten det er alene eller sammen med en gruppe?

Må jeg være med på alt?

Dro alle disiplene ut sammen? Hvordan organiserte Jesus disippelgruppen sin i misjonsprosjektene sine? Hva er fordelene med å jobbe alene og hva er fordelene med å jobbe sammen i en gruppe? Holder det å være et vitne og et lys i hverdagen, eller må jeg stå på gata og dele ut løpesedler? Må jeg delta i alle gruppeaktiviteter for å være en aktiv kristen?  Tjener jeg en Gud der jeg blir målt etter aktivitetsnivået mitt? Gir det i det hele tatt mening å snakke om å gjøre «nok»?  Når har noen for eksempel fått nok kjærlighet?