1. Dårlige startvilkår

Tekstene

Introduksjon til dette kvartalet
Dette kvartalets studium er basert på 2.Mosebok, eller Eksodus som boka heter på flere språk, bl.a. engelsk. Eksodus betyr «utgang», og forteller i bunn og grunn om hvordan Gud, Yahweh, en gang i tiden kalte ut sitt folk, fra slaveri til frihet. De får valget etter utfrielsen, da de er ute i ørkenene, om de vil inngå en pakt med Gud. Pakten er enkel: Hvis dere holde mine lover, som skal vise de omkringliggende folkene hvor kloke de er (5 Mos 4,6–8), skal jeg være deres Gud og beskytte og velsigne dere. Gud så etter og kalte et folk som kunne være hans vitner. Som viste verden hvordan og hvem Gud er, og hvordan det ser ut å være menneske i verden – på Guds måte.

Matteus forteller om Jesus på en slik måte at han framstår som en ny Moses, en leder som på ny velger et nytt folk, samtidig som han er det nye folk personifisert. Jesus må flykte til Egypt, og drar siden ut derfra tilbake til det lovede landet, som Israel gjorde det. Han drar ut i ørkenen og fristes, som Israelsfolket ble det. Han krysser Jordan-elven som Moses krysset Rødehavet. Han går opp på et fjell og gir sin lære til tolv disipler, som Moses gikk opp på et fjell og gav læren til de tolv stammene.

Måtte vi kjenne Jesu kall til å være Guds folk i verden når vi nå studerer 2. Mosebok. Måtte Gud i våre liv få folk rundt oss til å utbryte: «Så klokt og forstandig det er, dette store folket!» (4 Mos 4,6) Måtte vi erfare og konklu-dere i våre liv og i våre fellesskap: «Hvilket stort folk har vel en gud som er like nær som Herren vår Gud er nær oss hver gang vi kaller på ham? Og hvil-ket stort folk har vel så rettferdige forskrifter og lover som hele denne loven som jeg legger fram for dere i dag?» (4 Mos 4,7.8).

Introduksjon til dagens tekster
Har du noen gang lurt på hvordan verden så ut på den tiden da Moses ble født? Det er en fascinerende periode å fordype seg i. Vi vet at Josef og brødrene hans allerede hadde spilt en viktig rolle i Egypt lenge før Moses’ tid. Men hvordan kan vi visualisere denne epoken?

For å få et klarere bilde kan vi undersøke datidens historiske og kulturelle kontekst. Ved å lese andre kilder og bruke dem som bakgrunn kan vi få en dypere forståelse av hvordan livet var på den tiden. Hvilke hendelser formet verden? Hvordan levde menneskene, og hvilke sosiale strukturer fantes? Denne bakgrunnskunnskapen kan kaste lys over vår forståelse av Moses og hans betydning i Guds plan.

En av de mest spesielle hendelsene i Moses’ liv var starten på livet hans. Å være dømt til døden og flyte rundt i en kurv på vannet var en usikker tilværelse, men Gud hadde helt andre planer for Moses!

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 2 Mos 1,1-22
• 2 Mos 2,1-10
• 2 Mos 2,11-15

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

2 Mos 1,1-22   |  Sann makt ..
Det første kapitlet i 2. mosebok skildrer en dramatisk overgang fra Josefs tid til en ny farao som «ikke visste om Josef». Israelittene, som en gang var velkomne innvandrere i Egypt, opplever at deres status skifter og at de nå er redusert til tvangsarbeidere – billig arbeidskraft uten frihet. Teksten viser også hvordan frykt «rettferdiggjør» undertrykkelsen – farao hauser opp det voksende israel-folket som en trussel og iverksetter brutale tiltak.

En interessant detalj er at farao forblir navnløs, mens de hebraiske jordmødrene, Sifra og Pua, blir navngitt. Et underfundig «in your face» fra fortelleren til Farao. Guds historie fremhever her på typisk vis de små og tilsynelatende maktesløse som står imot urett, mens den mektige farao reduseres til anonymitet.

Det er også en parallell mellom farao og slangen i 1 Mosebok 1, slik den oppfattes i en del gamle jødiske kommentarer. Begge ser på menneskene Gud har bragt inn i landet som en trussel mot egen status og forsøker å ødelegge for dem. Men slik som Gud velsignet menneskeheten i skapelsen, velsigner han også Israels folk i Egypt, slik at de «ble tallrike og overmåte sterke» (v. 7).

Teksten utfordrer også oss i dag: Hva gjør vi når vi står overfor urett? Sifra og Pua trosser verdens mektigste mann for å redde liv. Deres mot minner oss om at sann makt ligger i lydighet mot Gud, ikke i frykt for mennesker.

2 Mos 2,1-10  |  Guds humor
Historien om Moses’ redning er full av ironi, mot og Guds skjulte hånd. Farao har beordret alle hebraiske guttebarn drept, men hvem redder Moses? Hans egen datter! Han blir oppdratt i palasset til mannen som ville utrydde ham. ablabla…

Moren til Moses viser en utrolig blanding av fortvilelse og tro. Hun vet at hun ikke kan skjule ham lenger, men legger ham i en sivkiste – et ord

som faktisk er det samme som «ark» på hebraisk (som i Noas ark). Det er som om hun sier: «Gud, nå er han i dine hender.»

Faraos datter trosser åpenlyst sin fars urimelige drapsordre ved å adoptere et hebraisk barn. Tenåringsdattera som er en av de få som ikke er redd for pappa?  Og så har vi Mirjam, Moses’ søster, som tenker lynraskt og ordner det slik at Moses’ egen mor får amme og oppdra ham. På genialt vis undergraves undertrykkernes planer!

Gud nevnes knapt i denne historien, men han virker gjennom vanlige mennesker – en mor, en søster, en prinsesse. Kanskje er det slik Gud ofte handler i verden: ikke alltid med tordnende mirakler, men gjennom vanlige folk som våger å handle med kjærlighet og mot i møte med urett.

2 Mos 2,11-15  |  Når iver går galt

Moses ser en egypter slå en hebreer, dreper egypteren og gjemmer ham i sanden. Han vil gjøre noe godt, men handlingen får motsatt effekt. Folket han ville forsvare, ser ikke på ham som en redningsmann. De avviser ham: «Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?»

Dette må ha truffet Moses hardt. Han er hebreer av fødsel, men oppvokst som egypter. Nå virker det som han ikke hører hjemme noe sted. Når Farao hører om drapet, må Moses flykte – fra palasset, fra sitt folk, fra sitt gamle liv.

Det er lett å kjenne seg igjen i dette: Når vi brenner for noe, men bommer på hvordan vi handler. Når vi prøver å gjøre det rette, men opplever at andre ikke ser det slik. Når vi føler oss misforstått og alene. Men Moses’ historie stopper ikke her. Gud er ikke ferdig med ham – faktisk er dette starten på en prosess som skal forme ham til lederen han er kalt til å bli. Kanskje gjelder det oss også: Noen ganger må vi mislykkes før vi virkelig kan vokse.

Refleksjonsspørsmål

Hvem eier landet vårt?
Det er et interessant spørsmål som tas opp her, og det er tydelig at det ikke bare hører fortiden til. Konflikten i Egypt som beskrives i begynnelsen av 2. Mosebok handler ikke bare om antall og makt, men også om frykt og identitet. Når en gruppe vokser og begynner å ta mer plass – kulturelt, økonomisk eller fysisk – kan det skape utrygghet hos dem som allerede bor der. Det er en dynamikk vi fortsatt ser i dag, med migrasjon og globalisering som utfordrer oppfatningen vår av hva som er «vårt» og «deres». Spørsmålet om eierskap og tilhørighet er komplekst. Er det geografi, historie eller kultur som avgjør hvem som «hører til»? Og hvordan balanserer man ønsket om å beskytte sin egen gruppe med behovet for å skape rom for andre? Det er ikke lett, og kanskje er det derfor dette spørsmålet fortsatt er så aktuelt – og så vanskelig å finne et klart svar på.

En risikabel start på livet
Det er et interessant spørsmål som tas opp her, og det er tydelig at det ikke bare hører fortiden til. Konflikten i Egypt som beskrives i begynnelsen av 2. Mosebok handler ikke bare om antall og makt, men også om frykt og identitet. Når en gruppe vokser og begynner å ta mer plass – kulturelt, økonomisk eller fysisk – kan det skape utrygghet hos dem som allerede bor der. Det er en dynamikk vi fortsatt ser i dag, med migrasjon og globalisering som utfordrer oppfatningen vår av hva som er «vårt» og «deres». Spørsmålet om eierskap og tilhørighet er komplekst. Er det geografi, historie eller kultur som avgjør hvem som «hører til»? Og hvordan balanserer man ønsket om å beskytte sin egen gruppe med behovet for å skape rom for andre? Det er ikke lett, og kanskje er det derfor dette spørsmålet fortsatt er så aktuelt – og så vanskelig å finne et klart svar på.