Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Gjennom historien har mennesker alltid vært opptatt av å vise seg fra sin beste side, vel vitende om at vi ikke alltid lever opp til våre egne ønsker og krav. Å ofre til gudene for å vinne deres gunst er en vanlig praksis i mange kulturer, og også som kristne kan slike offer være et tegn på hvordan vi praktiserer vår religion.

Før sin død rakk nazijegeren Simon Wiesenthal å spore opp flere mennesker som var delaktige i krigens grusomheter og stille dem for retten. Det forbløffet ham alltid å se disse menneskene så lenge etterpå, da de virket som hyggelige eldre besteforeldre.

Jesus kom ofte på kant med sin samtids religiøse ledere når han snakket om ondskap og urenhet som noe som kommer innenfra. Men det er ofte lettere å forholde seg til det synlige enn det usynlige.

Start Bibelsamtalen

Les teksten og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

Mark 7,1-30

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Mark 7,1–30  |  Sjokk-rabbi!
Markusevangeliet ble trolig skrevet til et ikke-jødisk publikum. Det vises blant annet i at Markus oversetter arameiske og hebraiske ord (se Mark 5,41; 7,11; 15,34), og forklarer jødisk religiøs praksis (se Mark 7,3–4; 14,42).

Håndfull vann over hendene, renselsesbad, dyppe krus, kar og kjeler i vann: Dette er ikke handlinger knyttet til hygiene, men til rituell renhet. I Det gamle testamentet var seremoniell vask i hovedsak kun for prestene (2. Mos 30:17–21; 40:12). På Jesu tid påla fariseerne og de skriftlærde seremoniell vask også på folket.

Det kan være lett å lese fortellingen i Mark 7,1-23 som Jesu undervisning om mat. Jesus løfter fram et rent hjerte, ikke seremoniell renhet slik renhetslovene ble praktisert på Jesu tid. Man kan være seremonielt ren, men likevel uren i Guds øyne.

Tyros-landet: Jesus befinner seg geografisk i et landområde bebodd av ikke-jøder.

Kvinne: En respektert jødisk rabbi snakket ikke med ukjente kvinner. Det ble ansett som upassende.

Gresktalende, av syrisk-fønikisk ætt: Kvinnens språk og etnisitet er vektlagt for å understreke at kvinnen er ikke-jødisk. Kanskje hun ikke en gang kunne snakke til Jesus på arameisk eller hebraisk?

Fønikia: Et område nord for Israel i det som i dag er kysten av Libanon.

Å kalle noen en hund var en fornærmelse, og det å kalle seg selv en hund var nedverdigende.

Det er interessant Jesus bruker et gresk ord som betyr «liten hund» i samtalen med kvinnen fra Fønikia (Mark 7,27), en valp som fikk lov til å være inne i huset, og som fikk mat sammen med barna.

Kan det være at bare det at Jesus snakket med henne, selv om hun var tredobbelt sett ned på (kvinne, gresktalende og ikke-jødisk), samt brukte ordet «liten hund» (kanskje med et glimt i øyet?), ga kvinnen håp om at Jesus ville hjelpe?

Til ettertanke
Jesus irettesatte fariseerne og de skriftlærde for at de hadde forlatt Guds bud, men holdt fast på menneskelagde renhetslover (Mark 7,5–12. Hvordan kunne mennesker som var opptatt av Guds bud ende opp med å forlate dem, samtidig som de trodde at de fulgte Guds bud? Hvordan kan vi unngå å gjøre den samme feilen?

Hva er Bibelens løsning for et rent hjerte? Se Sal 51,12; Jer 31,31–34; Gal 5,22–25; Hebr 10,22.

Når vi leser fortellingen om Jesus og kvinnen fra Fønikia (Mark 7,24-30) får man inntrykk av at Jesus i utgangspunktet ikke er interessert i å hjelpe kvinnen (eller datteren hennes) fordi hun ikke var jøde. I Matteus sin versjon sier Jesu eksplisitt: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus» (Matt 15,24). Hvordan skal vi forstå denne fortellingen?

Hvis du opplever et «nei» fra Gud eller føler deg avvist av ham, våger du å være like innstendig som kvinnen fra Fønikia? Hvordan kan hun være et eksempel for oss i vårt bønneliv?

Hunder: I vestlige kulturer i dag er hunder høyt ansette kjæledyr. I Israel var hunder ansett som urene. Både Det gamle og Det nye testamente omtaler hunder negativt. Jødene omtalte ikke-jøder som hunder, og de svarte med samme mynt.

Refleksjonsspørsmål

Jakten på renhet
Bibelen omtaler renhet og harmoni med Gud som den ultimate åndelige tilstanden. Gjennom hele Bibelen finner vi denne søken etter renhet. Siden det ofte er vanskelig å se og måle en tilstand som er usynlig, har alle kulturer skapt synlige mekanismer for å representere den indre tilstanden. Og her ligger vanskeligheten.

Jesus var omgitt av religiøse regler og tradisjoner for å skille mellom det rene og det urene. Mange syntes dette var smart fordi det gjorde det lettere å forholde seg til. Men Jesus hadde et annet syn. Hans syn på renhet gikk lenger enn tradisjonen. Hvordan ser vi på det i dag? Er vi mer opptatt av den rene fasaden enn den indre uroen? Ser vi mer på hva en person gjør enn hva han eller hun tenker? Hvordan kan vi være rene for en hellig Gud, og spiller det noen rolle hvordan jeg oppfører meg?

Jeg og de andre
Historien om den hedenske kvinnen er en forlengelse av samtalen om renhet. Dette er kanskje ikke tilfeldig. Å være opptatt av hva som er rent og urent, både mentalt og praktisk, er ofte et uttrykk for at jeg setter grenser mellom meg selv og andre. Det fremmer en “oss og dem”-holdning. Men hvorfor ønsker vi å ha denne holdningen?

Er det forskjell på mennesker? Forskjell mellom menigheter? Forskjeller mellom nasjoner? Hvordan tror du Jesus håndterte de rådende kulturelle og religiøse normene? Hva tenker vi om en selvsentrert søken etter renhet?