9. Overherredømme

Tekstene

Europas kolonitid ble av mange sett på som en storhetstid og ekspansjon. Tidligere utilgjengelige landområder ble oppdaget og innlemmet i moderlandene, og ofte sett på som en uuttømmelig kilde til rikdom og ressurser. Utnyttelsen av både mennesker og naturressurser bidro til en betydelig velstandsøkning for dem som tok seg friheten til å utnytte disse områdene. Denne ambisjonen om å kontrollere og eie landområder og ressurser som man opprinnelig ikke disponerte over, er fortsatt et aktuelt og relevant politisk tema. I Edens hage ble mennesket gitt herredømme over hele jorden. Det fantes imidlertid ingen retningslinjer for hvordan denne fordelingen skulle skje. Eierskapet til jorda ble etter hvert basert på hvilke grupper av mennesker som tilfeldigvis befant seg i de aktuelle områdene. Israel hadde imidlertid den fordelen at de kunne påberope seg Gud som den som ga dem land de ellers ikke eide.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Jos 13,1-7.33
• Mat 6,19-21.33
• Apg 2,42-47

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Jos 13,1-7.33  |  Landet som Gud hadde lovet
Kapittel 13-22 av Josvas bok handler om fordelingen av land mellom stammene, og vil for mange lesere i dag synes irrelevant og uinteressant. Men i den større kontekst av Israels historie og Guds frelsesplan, handler dette om at Gud oppfyller løftene sine til Abraham (1 Mos 12,1-7; 13,14-17; 15,18-21; 17,7-8) og Isak (1 Mos 26,3-4) og Jakob (1 Mos 28,13-15; 35,11-12) og Moses (2 Mos 3,7-8). Fra disse sentrale områdene kunne Israel bli et lys for folkeslagene, som jo var Guds egentlige hensikt (1 Mos 12,3; 2 Mos 19,6; 5 Mos 4,6), og noe som endelig blir oppfylt ved Jesus Kristus (Luk 2,29-32; Gal 3,8.14). Det handlet aldri bare om at et folk skulle være spesielt privilegert og få gode landområder – det handlet om å ha et sted som utgangspunkt for Guds plan om å velsigne alle folkeslagene.

 Mat 6,19-21.33  |  Søk de evige skattene
Det er fullt mulig for mange av oss i dag å beskytte tingene våre godt mot møll og mark og tyveri, men poenget til Jesus er at tings verdi alltid vil være usikker og midlertidig. Drastiske endringer i valutaen kan gjøre selv rikinger fattige. Mens de rike forsøker å sikre og øke velstanden sin, dør folk av sult i 74 land. 343 millioner mennesker sulter (tall fra WFP, juni 2025). Det finnes ingen garanti for velstand, men kjærlighet, rettferdighet og visdom er evige skatter. Jesus oppfordrer derfor til å tenke langsiktet, og investere i Guds rike i stedet for det midlertidige, det usikre og det egoistiske. Vi finner i evangeliene både eksempler på dem, som har hjertet på rette sted (Sakkeus i Luk 19,1-10, Josef av Arimatea i Matt 27,57) og dem som ikke har (Matt 19,16-30; Luk 16,19-31).

Apg 2,42-47  |  Hva menigheten eide
Etter historien om pinsedagen, menighetens fødsel, beskrives en menighet, som på mange måter kan stå som et inspirerende ideal for oss i dag. Den har fire ting: Læren, fellesskapet, brødet og bønnene.

Læren er de sannhetene som apostler og andre disipler kunne dele – hva de husket at Jesus hadde lært dem (husk at Det nye testamente var ennå ikke skrevet!). Fellesskapet var vennskapene og familiefølelsene, og de faste ritualene med å møtes. Brødet: De spiste sammen – ingen sultet! Alle hadde nok, fordi de delte med hverandre. Og bønnene sikter naturligvis til tilbedelsen – de hadde ikke bare fellesskap med hverandre, men med Gud og Kristus selv gjennom Ånden.

Til ettertanke
«Den gangen jeg utvalgte Israel, løftet jeg hånden til ed for Jakobs hus. Jeg ga meg til kjenne for dem i Egypt, jeg løftet min hånd og sa: «Jeg er Herren deres Gud.» Den dagen løftet jeg hånden på at jeg ville føre dem ut av Egypt, til et land som jeg hadde utsett for dem, et land som flyter av melk og honning, det herligste av alle land.» (Esekiel 20,5-6)

Har Gud gjort det samme for «kristne»?

Sett i lyset av disse bibeltekstene, hvilke «skatter» har han så gitt oss? Hva kan disse skattene brukes til?

Paulus skriver: «For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike.» (Kol 1,13) – er vi da bedre eller dårligere stilt enn israelittene, som ble fridd ut av Egypt og ført over i Kanaans land?

Hvor er vi i Guds store frelsesplan? Hvordan er vår tid annerledes enn den gang da Josva og israelittene levde?

Refleksjonsspørsmål

Vårt behov for å eie
Josva og israelittene delte landet mellom seg i henhold til Guds befaling, noe som fikk alvorlige konsekvenser for de menneskene som allerede bodde i området. Hvordan skal vi forstå Guds rolle i denne fordelingen av land til Israel, og hvordan kan vi i dag forholde oss til konflikten om Jerusalem, som flere parter gjør krav på? Hvor kommer menneskets trang til å eie land fra, og er det i det hele tatt nødvendig? I den tidlige kristne kirke sto fellesskap og felles verdier sentralt. Kan dette være en bedre løsning? Som mennesker har vi et dypt behov for å eie ting. Fra fødsel til død streber vi etter å samle på eiendeler, og mange har vanskelig for å skille seg av med dem igjen. Hvordan kan vi redusere våre materialistiske tilbøyeligheter og i stedet finne en sunn balanse mellom det å eie og det å gi plass til det som er av større verdi?

Åndelig eierskap
Levis stamme fikk ikke noe land. Hvorfor ikke? I stedet fikk de «Herren, Israels Gud» som sin arv. Hva er mest verdifullt for deg? Hvis du måtte velge mellom en bil, et hus eller en sunn og lykkelig familie, hva ville du prioritert? Hvordan kan vi finne en balanse mellom de materielle og åndelige verdiene som betyr mest i livene våre? For noen kan det å «eie Gud» eller å la «Gud eie meg» være langt viktigere enn materielle goder. Men dette er ikke tilfellet for alle. Hva betyr det at «Gud eier vårt hjerte», og hvordan skjer det? Kan vi akseptere at balansen mellom materielle og åndelige verdier er svært forskjellig for oss og for andre?