6. Overnaturlig ledelse

Tekstene

Fortellingen om Israels flukt gjennom Rødehavet blir ofte illustrert som en dramatisk scene der havet deler seg og står som høye vannmurer, med fisk som svømmer synlig som i et gigantisk akvarium. Selv om denne fremstillingen sannsynligvis er skapt med kunstnerisk intensjon og velvilje, har den også skapt skepsis og smilende vantro blant mange som anser en slik hendelse som umulig, til tross for Bibelens omtale av en «vegg av vann».

Dette belyser også et dypere skille: forskjellen mellom dem som tror på Guds ubegrensede makt og evne til å utføre mirakler, og dem som avviser slike hendelser som menneskeskapte historier eller mytologiske konstruksjoner.
Er vår tro på Gud avhengig av hvordan vi tolker mirakler? Hva er essensen i denne historien? Uansett hvor mye vann de gikk gjennom, ble resultatet det samme. Israel ble reddet.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 2 Mos 14,1–31
• Hebr 11,27–29
• Job 26,5–14

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

2 Mos 14,1–31 | Herrens sterke hånd
Ordet «hånd» er et nøkkelord i fortellingen om Sivsjø-underet. Israelittene går ut med «løftet hånd» (14,8), men gleden og optimismen snur i vers 10 da de så egypterne komme etter dem. Herren sier til Moses at han skal «løfte hånden» ut mot havet (14,16). Moses rekker «hånden» ut mot havet både før og etter at vannet blir kløvd (14,21.26.27), og Herren frelser Israel fra «egypternes hånd» (14,30). Til slutt så folket HERRENs «storverk» (storverk = sterke hånd) (14.31).

Det var ikke bare egypterne som fikk ble kjent med Herren (14,4.18), men enda mer Israel. Gjennom erfaringen ved, og igjennom Sivsjøen, ble de kjent med Gud som frelser, og Moses ble anerkjent som Herrens tjener
(14.31).

«Egypterne lå døde på stranden» (14,31): I Bibelen er det fortellinger om konflikt, vold og krig, fra 1 Mos 3 til Åp 20. I noen av fortellingene tar Gud aktivt del (se 2 Mos 14,14), eller gir beskjed om angrep (for eksempel Jos 6). Etter Sivsjø-underet synger Moses og folket at «Herren er en kriger» (2 Mos 15,3). Det er til og med lover om krig (5 Mos 20; 21,10–14).

Samtidig ser både Det gamle og Det nye testamentet framover til en dag da folk «ikke skal løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig» (Jes 2,4), og at en gang skal freden «være uten ende» (Jes 9,7). Guds skal bo hos sitt folk, og «døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte» (Åp 21,3–4).

Job 26,5-14 | Storhet og allmakt
Jobs bok viser Guds storhet og allmakt ved å vise til skaperverket.
Gud er skaperen (Job 12,7–10). Mennesker kan observere dyrelivet og naturkreftene (inkludert vann/hav), men vår forståelse er begrenset (se også Job 38–41). Naturen vitner om Guds storhet og allmakt, og Gud kan styre naturkreftene.

TIL ETTERTANKE
Noen synes tekstene der det står at Herren gjorde faraos hjerte ubøyelig
(2 Mos 9,12; 10,27; 14,8) er vanskelig å forene med tanken om at menneskers frie valg. Det ser ut som Gud aktivt hindrer farao å velge det gode. I andre tekster fra de samme fortellingene står det at «farao gjorde hjertet hardt» (7,22; 8,15.19.32; 9,7.34). Kunne farao ha valgt å la Israelsfolket forlate Egypt? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Hvordan skal vi forstå Bibelens tekster og fortellinger om konflikt, vold og krig? Hva sier de om Gud? Hva sier de om menneskeheten? Hvordan kan Bibelens fortellinger og løfter hjelpe oss i møte med konflikt, vold og krig i dag?
Det vi kan vite om Gud gjennom naturen omtales ofte som en generell åpenbaring om Gud, mens Bibelen kalles en særskilt åpenbaring. Hva kan vi lære om Gud ved å observere naturen (se Sal 19,2–5; Apg 17,24–28; Rom 1,19–20)? Hva forteller Bibelen om Gud, som det ikke er mulig å vite om Ham gjennom naturen (se 2 Tim 3,15–17; Hebr 1,1–2)?

Utgangen fra Egypt og da folket ble reddet ved Sivsjøen viser at Herren frelser sitt folk. De kunne ikke gjøre noe for sin egen frelse, det var Herrens sterke hånd/storverk som reddet dem (2 Mos 14,31). I Det nye testamentet er utgangen fra Egypt et bilde på frelsen i Jesus (se Rom 6,3–4; 1 Kor 10,1–2; Hebr 11,27–29). Hvordan hjelper fortellingene fra Det gamle testamente om utgangen fra Egypt oss til å forstå hvem Jesus er og om frelsen?

Gjennom sin erfaring ved Sivsjøen forsto og anerkjente Israel Herren som frelser. Har du en erfaring hvor du har blitt bedre kjent med Gud? Del gjerne med bibelstudiegruppen.

Refleksjonsspørsmål

Tro eller fornuft eller begge deler?
For mange er Bibelen en samling fortellinger og myter som uttrykker et folks forsøk på å forklare sin eksistens og sin plass i verden. For andre er den en beretning om Guds direkte inngripen i historien – noen ganger gjennom naturlige hendelser, andre ganger gjennom mirakler som ser ut til å bryte med naturlovene.

Spørsmålet om hvordan vi skal nærme oss Bibelens fortellinger, er sentralt for å forstå troen på en kraft som overgår vitenskapen. Skal vi lese de overnaturlige elementene som bokstavelige hendelser, eller er det snarere gjennom menneskets subjektive prisme at historien formidles – der det er den underliggende ideen og budskapet som er avgjørende?

I hverdagen møter vi ofte dette dilemmaet i form av en grunnleggende spenning mellom tro og fornuft. Det er sjelden et enten-eller, men snarere et spørsmål om hvorvidt vi skal anerkjenne at menneskets forståelse av det guddommelige nødvendigvis er formet av kulturelle og historiske kontekster. Dermed kan det bli et valg mellom å insistere på bokstavelighet eller å søke mening i det symbolske og metaforiske.

Hva er din tilnærming til Guds mirakler? Hvor mye «uvitenskapelig» skal til for å kalle det et mirakel? Kan man ha tro selv om man tror at Israel gikk gjennom et våtmarksområde? Er det en fare ved å gjøre troen på Gud avhengig av graden av bokstavtro i lesningen av Bibelen? Hva hviler din tro på? Hvordan leser du de bibelske fortellingene? Hvorfor leser du dem?