Lukk
4.
jul

1. Paulus i Korint

Tekstene

OVERSIKT
Paulus reiste mye. Sammenlignet med vår tid tok selve reisene den gangen lang tid, og det vi leser, gir bare et lite innblikk i hverdagen hans. Da Paulus kom til Korint, sluttet han seg til et ektepar som var på reise på grunn av vanskelige omstendigheter. Paulus var teltmaker, et viktig yrke i en tid da telt hadde langt større betydning enn på en speiderleir.

I beretningen ser vi også at Paulus søkte mot det miljøet han kjente – synagogen og jødene. Her forkynte han Jesus som Messias. Hvordan forestiller du deg at Paulus tenkte om oppdraget sitt, når han var så aktiv i det velkjente miljøet? Var det like utfordrende for Paulus å omstille seg til noe nytt som det kan være for oss i dag? Hvilke erfaringer gjorde Paulus seg i Korint, som fikk ham til å konkludere: Nok er nok, nå finner jeg andre tilhørere. Jeg kommer ingen vei med dere. Hvor langt strekker vår tålmodighet seg?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

  • Apg 18,1-17
  • 2 Kor 2,12-17

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Apg 1,1-17   |  Guds hellige folk
«For i denne byen har jeg et tallrikt folk», sier Gud til Paulus i et syn om de som snart skulle utgjøre menigheten i Korint. Mennesker han kalte Paulus til modig og holde ut – for å frelse.  Og i 1. Korinterbrev hilser Paulus til «Guds menighet i Korint, dere som er helliget i Kristus Jesus».

Dette hellige folket hadde følgende kjennetegn:
* De higet etter beundring og anseelse og ville ha lærere som briljerte retorisk (1 Kor 2,1–7; 3,1–9.18–23; 4,6–10.15).
* De syntes ikke Paulus som hadde bragt dem evangeliet var bra nok: (1 Kor 2,3; 4,18–20; 2 Kor 10,1–5.9–11).
* De likte ikke at Paulus jobbet og slet som en slave i stedet for å la rike medlemmer bli hans verge (1K or 9,1–18; 2 Kor 11,7–11).
* Noen mente han ikke hadde papirene i orden (2 Kor 3,1–3; 10,8–18; 13.3).
I tillegg var det:
* Splittelse (1 Kor 1,10–17; 3,1–9)
* Hor (1 Kor 6,12–20)
* Rettssaker mellom de troende (1 Kor 6,1–11)
* Misforståelser rundt sølibat og ekteskap (1 Kor 7,1–40)
* Uenighet rundt kjøtt som var ofret til avgudene (1 Kor 8,1–13; 10,14–33)
* Uorden på gudstjenestene (1 Kor 11,1–34; 14,1–40)
* Manglende solidaritet mellom fattige og rike (1 Kor 11,17–23)
* Misbruk av åndelige gaver (1 Kor 12,1–31; 14,1–40)
*Fornektelse av oppstandelsen (1 Kor 15,1–58)
* Falske apostler som var ute etter en behagelig livsstil (2 Kor 11,1–15)

2 Kor 2,12-17 |  Hva lukter en kristen?

I romerske triumftog etter en krig ble det brent røkelse overalt. For de som var på seierherrenes side var det en duft av liv og glede. For de som var beseiret eller hadde vist seg illojale var den samme seiersduften noen ganger lukten av deres egen henrettelse og undergang.

 I bildet til Paulus er Paulus og hans medarbeidere «krigsfanger» i Jesu triumftog. Og gjennom disse fangenes overgivelse spres duft-budskapet om Jesu seier og herredømmet. Paulus spør så – hvem er i stand til dette? Med andre ord: Hvem er kvalifisert til å være «duft-spredere»?

Han svarer ikke fullstendig – men både implisitt i bildet og eksplisitt mot slutten av avsnittet diskvalifiserer han alle som gjør dette for egen ære og fortjeneste. For øvrig et gjennomgangstema i hele 2. korinterbrev.

Til ettertanke
I lys av det du nå vet om menigheten i Korint – hva kvalifiserer oss til at Gud skal søke oss og frelse oss, til at Gud skal kalle mennesker til å hjelpe oss til tro?

Hva kvalifiserer oss til å kalles hellige?

Hva kvalifiserer oss til å spre «duften av kunnskapen om ham»?

Refleksjonsspørsmål

Betydningen av oppmuntring

Vi løser alle oppgavene våre så godt vi kan. Likevel kan det oppstå situasjoner der vi ikke lykkes slik vi hadde ønsket, eller der vi møter direkte motstand, hets eller negativ sladder om innsatsen vår. Det kan være tungt å håndtere. Særlig når vi arbeider med en oppgave vi ikke selv har tatt initiativ til, eller har personlig gevinst av. Det kan lett føre til motløshet og en lyst til bare å trekke seg. Slik var det også for Paulus. Når det står at Gud åpenbarte seg for ham og sa: «Jeg er med deg», gir det et innblikk i at Paulus ikke alltid var helt sikker på seg selv, og at han kunne være i tvil om han var på rett spor. Hvordan påvirker det oss når vi løser oppgaver uten stadig bekreftelse på om vi er på rett spor? Og hvordan kan vi aktivt bidra til å oppmuntre andre – også når de fremstår som så trygge i rollen sin at det umiddelbart virker unødvendig?

Hvordan lukter det?

Paulus var dypt engasjert i å forkynne Jesus som Messias og Kristus. Det var langt fra noen opplagt suksesshistorie for vanlige mennesker i hans samtid. Når Paulus omtaler formidlingen til andre som «en duft», gjenspeiler det en forståelse av at det først og fremst handler om opplevelser, fornemmelser, refleksjoner og overbevisninger, snarere enn den faktuelle tilnærmingen som mange lærde brukte på den tiden. Gjelder det samme i dag? Overbeviser vi andre gjennom argumenter, eller er det «duften» som skal gjøre arbeidet? Den duften som er usynlig, som ikke kan holdes fast og ikke kan ses, men som kan erfares. På samme måte som Jesus beskrev Åndens virke.