Tekstene

Oversikt

Kampen mellom å ha verdier her på jorden og å samle skatter i himmelen er grunnlaget for mange misforståelser og konflikter. Hvordan kan man fremme evangeliet økonomisk, hvis man ikke jobber for å tjene penger på jorden? Hva mente Jesus med at vårt hjerte ofte fulgte vår rikdom, og hvilken praktisk betydning har det for meg?

1. Mos 13,1-9

Apg 2,42-47

Luk 18,22-24

(Velg en tekst, les den – gjerne to ganger – og snakk så om noen av spørsmålene under)

Rikdom og holdning

Da Abram fulgte Guds kall, var han veldig rik. Og rikdommen hans ble ikke mindre med årene. Kan jeg lære noe om hvordan det å ha penger påvirker min holdning i livet? Er rike mennesker mer komfortable når de ikke trenger å kjempe for dagens mat? I hvilken grad skyldes Abrams holdning til Lot hans rikdom og muligheter?

Er planøkonomi Guds plan for oss?

Det ser ut til at den første kristne menighet delte alle verdier seg imellom, og menigheten sørget for at alle fikk det de trengte. Hva tror du var årsaken til dette? Er det Guds intensjon at vi alle skal selge hus og bil og la menigheten styre utdelingen? Blir man mer opptatt av himmelriket om man oppgir all eiendomsrett?

Å spare eller bruke

Hvordan kan jeg balansere hensynet til å gi og hensynet til å ha noe å gi? Om andre må gi deg penger og dekke dine behov, vil man ikke da føle at man snylter på fellesskapet? Hvordan kan jeg i praksis best organisere verdiene mine slik at jeg verken er gjerrig eller sløser? Hva er forholdet mellom latskap, flid, framsyn og umiddelbar tilfredsstillelse?

Hvilke ressurser kan jeg samle i himmelen?

Hva tror du Jesus mente med å samle skatter i himmelen? Er dette i motsetning til å samle på ting i denne verden? Hvorfor uttrykkes det ofte en motsetning mellom jordisk rikdom og det å følge Jesus? Er Bibelen imot at jeg har flere biler, ferieturer, gulvvarme og en ismaskin i kjøleskapet?

Kommentarer til tekstene

1. Mos. 13,1-9 | Hva er viktigst?

”Den gangen bodde kanaaneerne og perisittene i landet.” Disse folkene bodde i byer og landsbyer i dalene der det var mulig å drive med jordbruk. Abraham og Lot var i motsetning sauegjetere, og var som nykommere henvist til høylandet mellom dalene. Nå er de i Betel på toppen av fjellkjeden midt i landet. På våre kart er venstre vest og høyre øst. Men den gang tenkte de øst var opp. Så Abraham foreslår at Lot enten reiser videre nordover (til venstre) i høylandet eller tilbake sørover (til høyre – de kom jo fra Egypt). Lot velger i stedet å dra rett fram – østover, ned i lavlandet helt bort til Sodoma. Abraham fortsatte nomadelivet i høylandet (v. 14) Lots etterkommere (ammonittene og moabittene) ble senere Israels fiender og første Mosebok setter dem allerede nå i et dårlig lys. Første skritt fra slektning til fiende, var altså at Lot valgte onde Sodoma heller enn nomadelivet i høylandet.

Apg 2,42-47  |  Hvor felles skal vi være?

Det  er vanskelig å si det bedre enn N T Wright: ”De første kristne levde som om de var én familie. Når du bor sammen som en familie under ett tak så ser du ikke stolen, bordet, melkekartongen eller kneippbrødet som mer ditt enn noen annen sitt. De som tjener penger i husholdningen ser ikke pengene som ”deres” men som familiens. Det er det det betyr å være familie . . . . De første kristne så akkurat slik på det. Vi er ”familie”! Vi er brødre og søstre…” (N T Wrights: Acts for Everyone, part 1)

Luk. 18,22-24  |  Er himmelen kun for de fattige?

Det var allerede en gruppering i Judea som praktiserte felleseie, nemlig Essenerne, og det er noen antydninger i evangeliene om at både døperen Johannes og Jesus hadde bekjente i det miljøet. Vi ser ellers fra det nye testamentet at 100 % felleseie ikke var normen. Familietanken var normen. Bortsett fra helt i starten (Apg 4,34) fortsatte medlemmer å eie hus privat som de så også lot menigheten bruke til samlinger. Selv i fortellingen om Ananias og Saffira sier Peter: Kunne du ikke bare ha beholdt pengene uten å lyve om dem? (Apg 5,4 sml. div huseiere: 1 Kor 11,22; 1 Kor 16,19; Kol 4,15; 2 Tim 4,19; Filem 1,2).

Ettertanke

Har du opplevd en storfamilie på sitt beste? Skulle du ønske menigheten var mer eller mindre som en stor familie? Forklar. Hvilke grenser rundt privatlivet er viktig for deg? Når har du opplevd at menigheten har gitt deg reserve-familie?

Refleksjonsspørsmål

Gode spørsmål for samtale og refleksjon

Still gjerne spørsmål som begynner med: hvem, hva, hvor eller hvorfor. Å forstå og forholde seg til teksten i sin historiske sammenheng er viktig. For å gjøre bibelsamtalen aktuell og personlig, kan du oppmuntre til reaksjoner som berører følelser og sanser i forbindelse med teksten. Hva overrasker, hvilket bilde av Gud får vi, og hva kan vi bruke det til i dag?

Bakgrunn for teksten

Hva er den viktigste tanken du tar med deg fra det du har lest?
Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?
Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?
Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?
Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)
Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?
Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?
Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?
Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?
Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?
Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?
Hvis du skulle lage et “trospunkt” fra teksten, hva ville det være?
Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?
Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?