11. Raske konklusjoner

Tekstene

Hvor lang tid tar det fra en observasjon til du trekker dine konklusjoner? Når vi lytter til politikere, har vi en tendens til raskt å ta deres uttalelser som enten bevis eller motbevis for våre egne meninger. Når et barn kommer hjem og forteller oss at kompisene på skolen har vært slemme, reagerer vi ofte instinktivt med å ville kontakte skolen eller de andre barnas foreldre. Når vi hører negative rykter om partneren vår, kan det fort vekke sterke følelser. I sosiale fellesskap, som i kirken eller andre nære grupper, er vi ofte svært oppmerksomme på hvordan våre handlinger og ord kan misforstås, og potensielt føre til konflikt. Noen bekymrer seg ikke så mye om konsekvensene, mens andre lever i konstant frykt og forsøker å navigere i en verden der det er viktig å ikke støte noen. Vi kjenner alle til hele spekteret av atferd, og vi er selv en del av det. Slik var det også på Josvas tid.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Jos 22,1-9
• Jos 22,10-34
• Luk 6,37-42

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Jos 22,1-9  |  Hjem med velsignelse
“Da…” (Jos 22,1): Det hebraiske ordet som innleder fortellingen om stammene Ruben, Gad og halvparten av Manasses stamme, gir ingen tidsangivelse for når dette skjedde, men det viser til et vendepunkt.

Folket hadde nå “hvile” og hadde “fred på alle kanter” (Jos 21,44). Stammene som hadde bedt om og fått tildelt land på østsiden av Jordan, mens Moses levde, hadde oppfylt sitt løfte om å kjempe sammen med resten av Israels stammer inntil hele landet var underlagt Herren (4 Mos 32). Nå var målet nådd, og folkets historie var kommet til et vendepunkt.

“Det byttet dere har tatt… skal dere dele med landsmennene deres” (Jos 22,8b): Det var nok ikke kun barn, kvinner og fe som hadde blitt igjen på østsiden av Jordan (4 Mos 32,26). Fortellingen i Josva viser at det også var noen menn igjen same med dem. Oppfordringen om å dele byttet var i tråd med tidligere praksis som Moses og presten Elasar innførte etter påbud fra Herren (4 Mos 31.25-27), en praksis David senere også fulgte, og gjorde til lov i Israel (1 Sam 30,23-25).

Jos 22,10-34  |  Mistillit og tillit gjenopprettet (?)
“Da” (Jos 22,10): Se kommentar over. Fortellingen som følger, er et nytt vendepunkt i historien.

Det var ikke første gang stammene Ruben, Gad og halvparten av Manasses møtte mistillit. Mange år tidligere, mens Moses fortsatt levde, kom de til israelittenes ledere. De ønsket å bosette seg på østsiden av Jordan fordi de hadde en «stor mengde fe», og området der var «egnet til fedrift» (4 Mos 32,1-5). Spørsmålet de ble møtt med vitner om mistillit: “Skal brødrene deres gå i krig mens dere blir i ro her?” (4 Mos 32,6).

En tid etter at Josva hadde sendt dem av gårde med velsignelse, bygde de et alter. Dette ble av tolket resten av Israel det som et frafall. Herren hadde sagt at tilbedelse med et alter og ofringer, kun skulle skje på det stedet Gud hadde valgt, ikke på ”hvert sted du ser deg ut” (4 Mos 12,1-14.26-28. Sml. 3 Mos 17,8-9).

Til ettertanke
Josva velsignet og sendte rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme av gårde, men det virker som om han fryktet at de kunne forlate Herren, for de får også med seg advarsler. Tror du frykten var berettiget? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Kan Josva sine ord med advarsler ha gjort at folket tolket byggingen av alteret som et frafall? Det er vanskelig å vite, men om våre ord om andre gir uttrykk for mistillit, så vil det påvirke de som hører på. Hva kan vi gjøre for å bygge tillit mellom mennesker?

Da de som bodde på østsiden av Jordanelven hørte anklagene, sa de: ”Gud over gudene, Herren, Gud over gudene, Herren, han vet det” (Jos 22,22). Hva slags følelser viser denne setningen?

Hva kan vi lære av hvordan lederskapet for stammene på vestsiden av Jordan gikk fram for å gjenopprette tillit til stammene som bodde på østsiden av Jordanelven?

Les Jos 22,26-34. Ble tilliten mellom dem100% gjenopprettet?

Les Luk 6,37-42. Har du noen gang blitt dømt urettferdig? Hvordan føltes det? Hva tror du skjer i et fellesskap der folk er raske til å dømme hverandre?

Refleksjonsspørsmål

Delt eller samlet?
Israelittene under Josvas ledelse opplevde en splittelse i fraksjoner, noe som bidro til den store konflikten rundt alteret som ble bygget. For å gjenopprette freden måtte de gjennom en prosess preget av misforståelser, fiendebilder, grundige undersøkelser og til slutt forsoning. Denne typen konflikter har fulgt menneskeheten opp gjennom historien, og er noe vi fortsatt kan kjenne igjen i dag. I en menighet kan det oppstå splittelser der folk til slutt står overfor valget mellom å gå hver sin vei, eller å prøve å bevare fellesskapet. På samme måte kan familier komme til et punkt der et harmonisk samliv ikke lenger er mulig, ofte med store omkostninger. Hva er årsaken til en splittelse? Er det alltid negativt å bryte opp en enhet? Og kan det oppstå en positiv dynamikk i en sosial gruppe eller familie når man velger å endre den opprinnelige strukturen?

Hvilken vei er kikkerten vendt?
Jesus viser oss veien – også når det gjelder hvordan vi ser på livet gjennom kikkerten. Når vi ser på andre, har vi en tendens til å zoome inn og forstørre detaljer, og ofte fokuserer vi bare på en liten del av helheten. Når vi derimot ser på oss selv, snur vi kikkerten rundt, og alt virker mindre og mindre viktig. Men hva mente Jesus egentlig da han sa at vi ikke skulle dømme andre? Er det ikke vårt ansvar å påpeke feil og mangler? Hvordan kan vi oppnå et mer balansert og realistisk syn på oss selv? Og hvordan unngår vi å trekke forhastede konklusjoner om en situasjon vi kanskje ikke har et fullstendig bilde av?