9. Regler og bud
Tekstene
Gud ga Moses De ti bud på Sinaifjellet som en sentral del av pakten han inngikk med Israels folk. Disse budene fungerer som en grunnleggende moralsk og etisk rettesnor og gjenspeiler Guds karakter og hans intensjoner for menneskenes liv og samfunn. I tillegg til De ti bud fikk Moses flere lover og forskrifter som skulle regulere israelittenes dagligliv og gudsdyrkelse. Bibelen understreker gjentatte ganger nødvendigheten av å leve i samsvar med Guds vilje, slik den kommer til uttrykk både i De ti bud og i de andre gode prinsippene som nevnes i Bibelen. Hvordan holder vi egentlig de ti bud? Når vi snakker om trafikkregler eller regler for sosial atferd, har vi ingen problemer med å vite hva vi skal gjøre.
Vi gjør det helt naturlig og uten å tenke på at vi nå overholder regler som en byrde pålagt av myndighetene. Hvorfor går debatten ofte galt når vi snakker om å adlyde Guds bud og regler?
Start Bibelsamtalen
Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.
• 2 Mos 21,12–27
• Mar 10,17–22
• Rom 2,12–16
Tekstens verden
Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?
Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?
Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?
Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?
Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?
Reaksjoner på teksten
Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)
Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?
Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?
Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?
Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?
Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?
Hva kan jeg bruke det til?
Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?
Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?
Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?
Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?
Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?
Kommentarer til tekstene
2 Mos 21,12–27 | Menneskeverd
Lovteksten i 2 Mos 21,12–27 handler egentlig om mer enn straff – den handler om å begrense vold og sikre menneskers verdighet i et rettssystem. Merk hvordan loven differensierer mellom intensjonell og ikke-intensjonell skade. Ved utilsiktet drap eller skade får den som har forvoldt skaden en sjanse til beskyttelse (f.eks. ved å flykte til et fristed), mens overlagt drap straffes hardere. Dette var revolusjonerende i forhold til datidens lovverk, hvor blodhevn var normen.
Teksten viser også en tidlig form for erstatningsrett: Hvis noen skader
en slave eller blir påført personskade, skal det kompenseres økonomisk. Slavens menneskelighet anerkjennes delvis ved at han/hun har rettigheter og kan få oppreisning.
Interessant nok setter teksten menneskeverd foran rettsprinsipper. Straffen skal stå i forhold til skaden, ikke eskalere volden – «øye for øye» var egentlig en begrensning, ikke en oppfordring til hevn. Men her ser vi også at bøter og erstatning kan være alternativer til fysisk straff, noe som antyder en fleksibilitet i loven som var med på å opprettholde orden i et samfunn med stor sosial ulikhet.
Mar 10,17–22| Sann frihet
Jesus lister de fem av seks siste budene og utvider betydningen av å «vitne falskt» fra rettsalen til livet generelt. «Du skal ikke bedra noen.» Den unge mannen sier han har holdt alle disse budene. Men Jesus har med vilje utelatt det siste budet (Du skal ikke begjære), som handler mer om hva som skjer inni oss enn om hva vi gjør. «Jesus så på ham og fikk ham kjær» og som et uttrykk for sin kjærlighet zoomer han inn på hjertets lengsler. Hvor bundet er ungdommen egentlig av sin rikdom i forhold til fellesskapet med sin neste?Dette er ikke en hard avvisning, men en kjærlig invitasjon til frihet. Mannen mangler «ett» – som er nødvendig for denne friheten. For paradoksalt nok vil det å gi slipp på alt handle om å virkelig få alt: fellesskap med Gud.
Teksten utfordrer vår forestilling om lykke: Sann rikdom ligger ikke i besittelser, men i relasjonen til Gud og fellesskapet. Og fordi Jesus «fikk ham kjær» ønsket han så sterkt å lede ham inn i denne virkeligheten.
Rom 2,12–16 | Hvem får loven i hjertet?
Paulus utfordrer her både jøder og ikke-jøder: Alle står ansvarlige for Gud, enten de har Loven (Torá) eller ikke. Vers 14–15 er særlig spennende: Paulus sier at hedninger som følger Guds vilje uten å ha loven, viser at «loven er skrevet i hjertet deres.» Dette speiler Jer 31,33 om en ny pakt hvor Gud skriver sin lov i hjertene – men her skjer det altså hos ikke-jøder!
Gresken i vers 14 kan oversettes på to måter. Knytter «av naturen» seg til verbet «har» eller verbet «gjør»? Dette er ikke opplagt på gresk.
1) For når hedninger, som ikke HAR loven av naturen, gjør det loven sier…» (På godt norsk: Det ligger i sakens natur, at hedningene ikke kjenner eller er bundet av loven som Gud åpenbarte for jødene, men nå ser vi eksempler på at hedninger gjør det loven sier).
ELLER
2) For når hedninger, som ikke har loven, av naturen GJØR det loven sier… (Det er naturlig for alle mennesker å kjenne Guds vilje inni seg.)
Den første oversettelsen kunne forstås som at Paulus snakker om omvendte hedninger, som har fått Den hellige ånd og at Ånden begynner å skrive loven i hjertene (Jer 31,33). Den andre oversettelsen kan bety at Gud skriver sin lov i alle menneskers hjerter, men at ikke alle lytter. Hva er det Paulus sier her? Og hva er virkeligheten? Hva tror dere?
TIL ETTERTANKE
Hvilken sammenheng er det mellom et lands lover, og befolkningens moralske kompass?
Ser du kjærlighet i ALLE lovene i Bibelen? Gjorde Jesus det?
Refleksjonsspørsmål
Hvordan kommer vi hjem uten ulykker?
I trafikken gjør vi vårt beste for å kjøre på høyre side av veien, stoppe på rødt lys og se opp for syklister når vi svinger til høyre. Dette føles helt naturlig. Hvilke regler fra Bibelen skal vi følge? Bare De ti bud? Hva er forskjellen mellom De ti bud og alle de andre lovene som Gud ga Israel?
Vi kan komme trygt hjem i trafikken hvis vi følger reglene. Så hvorfor blir vi ikke frelst ved å følge Guds lov? Bibelen gjør det klart at «ingen blir rettferdiggjort for Gud ved lovgjerninger» (Galaterbrevet 2,16). Loven viser oss vår synd og vårt behov for en frelser, men den kan ikke frelse oss av seg selv. Frelsen kommer alene gjennom troen på Jesus Kristus, som oppfylte loven fullstendig på våre vegne. Å følge Guds lov er avgjørende for å leve et liv i samsvar med hans vilje, men frelsen er en gave som vi mottar gjennom tro – ikke noe vi kan oppnå ved egen innsats. Så hvorfor skal vi likevel søke harmoni med Guds regler?
I en harmonisk familie, der gjensidig respekt, kjærlighet og omtanke er fundamentet, er det ikke nødvendig å håndheve et detaljert sett med regler for å oppnå gjensidig trivsel. I stedet fungerer familiens felles verdier og prinsipper som en naturlig rettesnor, og de utleves gjennom handlinger og beslutninger. Dette bildet av en familie som navigerer etter gjensidig forståelse i stedet for å følge rigide regler, illustrerer hvordan samspillet mellom vilje, holdninger og prinsipper kan skape en god hverdag. Kanskje er det denne holdningen Jesus ofte refererte til når han snakket om regler og bud?
