Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Fortiden blir ofte fremstilt på en måte hvor vi selv fremstår som helten, og historiske personer og hendelser blir tillagt mindre intelligens i måten de handlet på.

De religiøse lederne på Jesu tid var faktisk dypt religiøse, og mange var genuint opptatt av å forstå og leve etter Guds vilje.

Også i dag har vi en lengsel etter å forstå hva som er rett og galt, hva Gud vil og hvordan vi best kan handle for å leve et etisk godt liv med de rette holdningene.

Markusevangeliet er, som de fleste bøkene i Bibelen, en fortelling om hvordan mennesker opplever religiøse konflikter, motsetninger, uforståelige krav og vanskeligheter med å forstå hva som er Guds vilje.

I disse konfliktene valgte Jesus alltid å vise kjærlighet og forståelse for den enkelte.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

Mark 2,18-22

Mark 2,23-28

Mark 3,20-30

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Mark 2,18-22  |  Tid for bryllupsfest, ikke faste
Både fariseerne og disiplene til Johannes undret seg over at disiplene ikke fastet (avstod fra mat på bestemte dager). Faste var vanlig praksis for dem, som var seriøse i å søke Gud. Denne praksis opphørte ikke etter Det gamle testamente (se ApG 13,1-3). Ikke minst når man angret (Dom 20,26) og sørget (2 Sam 1,12) var det passende å faste. Nettopp derfor var det ikke passende nå, forklarte Jesus. «Brudgommen» var hos disiplene, så hvem kunne tenke på faste da? Jesu tilstedeværelse var anledning til (bryllups)fest, ikke faste. Fastetiden var slutt, for nå, for Guds rike var kommet nær! Den nye virkelighet krevde alle typer fornyelse. Det gamle innholdet passet ikke inn i de nye rammene. Mens både Johannes’s disipler og fariseerne lengtet etter fornyelse og hele tiden snakket om omvendelse, så var de fanget i gamle mønstrer og hadde ikke tatt inn over seg hvilken spesiell tid de nå var gått inn i.

Mark 2,23-28  |  Sabbatens Herre
Ifølge Moseloven var det tillatt å plukke aks fra andres marker og spise (5 Mosebok 23,25). Fariseernes anklage var dog at de ved å gjøre dette i dag brøt sabbatsbudet. 5 Mosebok 34,21 sier: «Selv om det er tid for pløying eller høsting, skal du hvile.» De religiøse autoriteter tolket dette som høsting! Definisjonen for høsting er gjort vid for å gjøre budet snevert. Fariseerne ville hellere anklage og dømme en gang for mye enn for lite. Jesus minner dem om at seremonielle ting før er blitt satt til side av Kong David, da det var nødvendig for å imøtekomme menneskelige behov, og implisitt lager Jesus dermed en parallell mellom seg selv og Kong David. Sabbaten er til for menneskene og skal derfor tjene menneskenes behov. Siden Jesus selv er «herre over sabbaten», den som ga loven om sabbaten til Israel opprinnelig, så er han også den, som får lov å dømme hvem som virkelig holder sabbatsbudet eller ikke.

Mark 3,20-30  |  Hva Jesus kom for å gjøre
Jesus blir anklaget og mistenkt fra alle sider. Selv hans nærmeste familie synes at hele dette foretaket nå er gått for vidt (vers 21). Det er travelheten og den store pågangen, som bekymrer dem. Det kan være farlig å skille seg ut slik, både i et romersk imperium og i en jødisk krets. At han skaper oppmerksomhet som et større fenomen nå understrekes av at fariseerne reiser opp fra Jerusalem for å se på hva som skjer. De har altså også hørt om den store mester, som både forkynner og helbreder. De anklager ham for å ha Beelsebul i seg. Ingen andre steder i Bibelen enn i denne historien finner man akkurat dette navnet, selv om det er beslektet med «Baal-Sebub, guden i Ekron» (2 Kong 1,2) og andre avguder. De skriftlærde lager en konspirasjonsteori: Jesus er i ledtog med demoner og det er gjennom deres makt at han får til alt dette. I dette ligger en innrømmelse i at det han driver med er overnaturlig. De vurderer altså helbredelsene som reelle, ikke triks. Jesus påpeker det ulogiske i resonnementet deres. Hans handlinger er et angrep på Satans rike – så hvorfor skulle Satan dog hjelpe ham med det? Virkeligheten er at han er kommet for å binde «den sterke» (vers 27), slik at han kan plyndre hans hus. Jesus kom for redde folk ut av Satans klør. Slik ser det ut når Guds rike kommer nær.

Til ettertanke
Hvor oppmerksomme må disse fariseerne ha vært for å få med seg at disiplene gikk og tygget på korn fra en åker de gikk gjennom? Dette vitner om deres ondsinnete intensjon om å ta disiplene på fersken. Hvordan kommer slik sosial kontroll til uttrykk i religion i dag?
Jesus er «herre over sabbaten». Hva impliserer dette? Tror du at Jesus brydde seg om sabbatens betydning fortsatt? Holder du sabbaten? Hvis ja, hvordan ses det i din sabbatsholdelse at det er «for mennesket»?
Selv Jesu familie var kritiske overfor Jesus og hans virke. Hvorfor skjønte de ikke, de som kjente ham så godt? Hva var de mon bekymret for? Tror du at de ble klokere på hva som foregikk etter hvert?

Refleksjonsspørsmål

Gjenbruk og fornyelse
Mange mennesker er samlere av natur. Andre synes det er enklere å kaste og kjøpe nytt. I dag blir gjenbruk sett på som noe positivt, og det å kjøpe nytt hele tiden blir sett på som et urimelig overforbruk som bidrar til å ødelegge verden. Hva med resirkulering i den religiøse verden? Har vi et problem med fornyelse? Er det gamle bedre bare fordi det er fra en annen tid? Skal vi holde fast ved tanker fra fortiden når de ikke virker relevante for den tiden vi lever i? Når er det nødvendig å fortelle sannheten på en ny måte? Hva mente Jesus med sin illustrasjon med ny vin i nye skinnsekker? Så Jesus et problem i folks manglende forståelse for at alt nå var i ferd med å bli forandret?

Trygghet i regler
Vi reagerer ofte sterkt når vi møter mennesker som ikke ser ut til å være styrt av overordnede prinsipper og tradisjoner. Mange av oss er komfortable med det velkjente, og det virker som regel riktig. Det gir oss trygghet.

Jesus møtte et samfunn som var styrt av normer og religiøse prinsipper. Når disse prinsippene utfordret livet, gjorde mange ledere karriere ved å fortelle andre hvordan ting skulle forstås og leves. Det var mot denne bakgrunnen at Jesus ofte kom i konflikt med religiøse ledere. Sentralt sto spørsmålet om sabbaten og Jesu guddommelighet.

Jesus svarte ofte at mennesker er viktigere enn regler. Synes du at reglene og normene i kirken og samfunnet lever opp til Jesu svar? Hvorfor (ikke)? Hvilket prinsipp eller hvilken lov kan støtte opp under Jesu svar?