Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Historiefortelling har vært en del av alle kulturer til alle tider. Historiene har mange formål. Noen er ment å underholde, noen skal lære oss noe om det vi opplever, noen sier noe om oss selv, som Natans fortelling til David, og andre handler om hvordan ting fungerer. Jesus fortalte mange historier. De var basert på hans samtid og kultur, men mange av dem er fortsatt forståelige i dag, så mange år senere.

Alle historiene Jesus fortalte, hadde et åndelig formål. Jesus ville at vi bedre skulle forstå hvordan Gud er, hva han vil og hvordan Guds rike fungerer.

Historier fanger oppmerksomheten vår. Det er noe vi husker, noe vi blir minnet om, og noe som går i arv fra generasjon til generasjon.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

Mark 4,1-20

Mark 4,21-34

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Mark 4,1-20  |  Høre, men ikke forstå
Folkemengden får lignelsen om såmannen. Men bare de 12 får høre den faktiske forklaring på lignelsen. Lignelsens betydning er samtidig dens virkelighet. Det er en lignelse, som handler om å høre etter (og den slutter med en sterk oppfordring til nettopp å høre, vers 9). Den forteller at ordet i mange tilfeller ikke vil bli hørt og derfor ikke bære frukt. Samtidig er det en lignelse, skrevet i kode, som det derfor ikke er alle lyttere, som vil kunne forstå. Selv ikke de 12 disiplene, innerkretsen til Jesus, skjønner lignelsen på egen hånd, men må ha hjelp. Referansen til Jesaja 6 understreker, som det ofte er tilfellet med direkte sitater fra Det gamle testamente i evangeliene, at også dette fenomen var en del av Guds opprinnelige plan. Gud visste altså, og åpenbarte på forhånd gjennom profetene, at ikke alle ville skjønne Jesu ord, ta det til seg og produsere frukt (tro), når han kom til verden. Vi skjønner at det er en del av planen, idet Jesus skal korsfestes, hvilket faktisk krever at ikke alle tar imot ham. At Jesus ikke ble møtt med full aksept av alle betyr altså ikke at planen ikke virket etter hensikten. Dette var hensikten. Alt går etter den guddommelige planen, også når mange folk ikke forstår og tror på meg, sier Jesus. Troen hos mange slår ikke rot eller dør ut kort tid etter de hører ordet. Men hos noen slår det røtter og bærer frukt i ulike mengder. Dette er hva vi også kan forvente å se, når vi deltar i Guds misjon.

Mark 4,21-34  |  Guds rike vil vokse frem
«Om noen har ører å høre med, så hør!» oppfordrer Jesus igjen (vers 23). Alle mennesker har ører, vanligvis. Derfor gjelder oppfordringen selvsagt alle. De som gjør som han sier, blir «den gode jorden» i lignelsen om såmannen. Mens mange ting kan være skjult for disiplene, når de først hører det, så forklarer Jesus det for dem. «For det finnes intet skjult uten at det skal bli synlig» Derfor er det ingen grunn til å fortvilelse. Det kan hende at man ikke skjønner et ord Jesus sier. Men dette er ikke den avgjørende forskjellen. Forskjellen er om man hører etter likevel. Siden vil Jesus åpenbare ordets dybde og betydning og gjøre det «skjulte» synlig. De gode nyheter er at dette også vil gjøre at Guds rike vokser blant dem, som tar imot og verner om ordet. Det skjer selv om ingen vet hvordan (vers 27). Resultatet er selveste Guds rike i fullt flor, illustrert med et mektig tre, som har vokst frem av et sennepsfrø. Både Guds rike og andre kongeriker illustreres flere ganger i Bibelen med trær (1 Mosebok 3, Daniel 4; Jesaja 11,1).

Til ettertanke
Hvorfor er Jesus med vilje så hemmelighetsfull? De kryptiske lignelsene fortelles ikke bare for å illustrere og gjøre åndelige leksjoner tydelige, som pedagogiske anekdoter. De fortelles også for at det ikke skal være åpenbart for alle: «for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå» (Mark 4,12) Hva tror du at dette hemmelighetskremmeri handlet om? Hva var strategien til Jesus, når han gikk frem på denne mystiske måten? Henger det kanskje også sammen med hvordan han også forsøkte å holde sin egen identitet som Messias skjult (Markus 3,12 og 7,36)? Paulus snakker senere om evangeliet som en hemmelighet, som nå er blitt gjort offentlig kjent (Rom 16,25-26). Holder Gud av og til sine planer hemmelige for oss for at det ikke skal forstyrre planen? Kan han ha gjort det samme med Jesu tjeneste for folk i hans tid? Tenk også på hvordan det ble holdt skjult for noen av disiplene at Jesus virkelig var Jesus, da han var stått opp (Luk 24,16). Men bare midlertid (Luk 24,31). Jesus sier jo også at «det finnes intet skjult uten at det skal bli synlig» (Mark 4,22), kan dette være en bekreftelse av at alle disse hemmelighetene er til for siden å bli offentliggjort? Kan lignelser brukes på samme måte i dag, slik at de som skal skjønne dem, skjønner dem, og de som ikke skal, ikke gjør det? Er dette noe vi også kan benytte i misjonsarbeidet som menneskefiskere? Eller har vi forventninger om at alle må og skal skjønne alt vi sier, hver gang vi forkynner evangeliet? Hvordan kan vi videreformidle Guds budskaper på smarte måter? Og hva kan vi gjøre for å høre, også når vi ikke forstår?

Refleksjonsspørsmål

Kan vi tro på det vi hører?
I historien om bonden som sår åkeren sin, er det ingen tvil om sannheten i Jesu fortelling. Kommunikasjonen vår i dag er imidlertid preget av «fake news», der det er vanskelig å vite hva som er sant og hva som er oppdiktet.

Hvordan skal vi forholde oss til alle som hevder å forkynne Guds budskap? Hvordan skal vi navigere når forkynnelsen fascinerer oss? Hva er det som gjør at vi mister interessen for bibelsk tankegods? På samme måte som vi er opplært til ikke å klikke på lenker vi ikke kjenner igjen, finnes det en mekanisme som hjelper oss å ta imot god forkynnelse? Er det en fare for at vi avviser det som faktisk er bra?

Hvordan bringer vi Guds rike inn i vår tid?
Et tilbakevendende tema i fortellingene om Jesus er Guds rike er. Hvis du ble invitert til å plassere pengene dine i en nyopprettet bank du aldri hadde hørt om, ville du sannsynligvis vente med å investere. Det ville kreve kunnskap om banken, dens eiere, dens formål, hvem kundene er og hvordan denne banken skiller seg fra de bankene du kjenner. Vi overlater ikke verdiene våre til noen vi ikke kjenner. Kanskje er det derfor Jesus er så opptatt av å fortelle oss om Guds rike? Han gjør det ved å sammenligne det med naturen og forklare at det ikke er en politisk makt, slik folk flest på Jesu tid forventet.

Har vi i dag en riktig forståelse av Gud og hans rike? Eller tar vi også feil, slik jødene gjorde på Jesu tid?