11. Skrøpelighet og nåde

Tekstene

Det er lett å se fortiden gjennom moderne briller – fra andre verdenskrig og vikingtiden til Jesu tid og Israels ørkenvandring. Når vi i dag sitter hjemme i stua og prøver å forstå hvordan ting fungerte den gangen, risikerer vi ofte å misforstå eller forenkle. Da Moses forsvant opp på fjellet og ikke kom tilbake som forventet, kunne israelittene ha trodd at han var skadet, eller at gudene hadde straffet ham for å ha ledet dem på en tilsynelatende meningsløs reise gjennom ørkenen.

Israelittene levde ikke i vår verden med GPS og Google Maps. De sto midt i en endeløs ørken, uten noen garanti for at de noen gang ville finne veien. Hva skulle de gjøre uten sin leder? Uten noen som kunne forklare hva Gud ville? Frykten og usikkerheten må ha vært overveldende. For å forstå fortiden må vi våge å sette oss inn i deres situasjon – uten nåtidens briller. Det er vanskelig, men det er godt å gjøre en innsats.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 2 Mos 32,1–6
• 2 Mos 32,7–14
• 2 Mos 32,15–29
• Luk 23,32–38

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

➼ 2 Mos 32,1–6 | Feil bilde av Gud
Israel hadde gått inn i en pakt med Gud og samtidig lovet lydighet overfor budet mot å lage guder av gull og sølv (2 Mos 20,4–6.23). Det de ber Aron om å lage her, er ikke en helt ny gud, men en representasjon av den Gud som førte dem opp fra Egypt (vers 4). I egne øyne er folkene, inkludert Aron, kanskje ikke engang utro. De gjør rett i forhold til brennoffer og fredsoffer. De holder seg til Herren, men de bygger et feil bilde av ham. Guds plan var at et tabernakel (et telt) skulle være et tegn på Guds tilstedeværelse blant dem. Et telt var det de selv bodde i, så Gud skulle på den måten åpenbare seg som «en av dem». I stedet lager de seg et bilde av en kalv, basert på deres egen forestilling om hvordan Gud er.

➼ 2 Mos 32,7–14 | Guds anger
Gud snakker til Moses om «folket ditt, som du førte opp fra Egypt», i stedet for å kalle dem sitt eget folk, som han selv førte opp fra Egypt. Dette står også i kontrast til hva folket selv sier. Det var jo ikke Moses som frelste dem. På den måten tar Gud allerede avstand fra folket. Dette understreker Guds avsky overfor den synden de har begått. Moses argumenterer derimot for en ekstra sjanse og lykkes med å overbevise Gud om å ikke gi dem opp. Han refererer til Guds omdømme blant egypterne og til Guds løfter til forfedrene. Når Gud hører på Moses og angrer ulykken han har planlagt, forstår vi at dette er to ting Gud bryr seg veldig mye om: Hva andre folk tenker om ham, og det å være trofast mot sine løfter.

➼ 2 Mos 32,15–29 | Skyldige
Syndens alvor understrekes på flere måter i Moses’ reaksjon. Kalven blir knust til pulver, og folket tvinges til å drikke vannet med dens støv. Tre tusen menn blir drept. Aron fraskriver seg ansvaret – det høres nesten ut som om kalven laget seg selv etter at han kastet gullet i ilden (vers 24). Moses velger også å klandre folket fremfor Aron (vers 25). Likevel er han innstilt på å gå i forbønn for dem. Moses er altså både rasende i sin rettferdighet og tilgivende. Han er til og med villig til å sette sitt eget navn på spill for folket, idet han ber Gud tilgi deres synder (vers 32).

Luk 23,32–38 | Far, tilgi dem
Drapet på Guds egen sønn er muligens (eller ganske sikkert) den verste synd menneskeheten noen gang har begått. Historiens ironi er at det også er gjennom denne handlingen at Guds kjærlighet og tilgivelse blir fullt åpenbart for himmel og jord. Jesus gikk på korset i forbønn for sine mordere – og egentlig for hele menneskeheten.

TIL ETTERTANKE
Den sanne tilbedelsen er basert på en rett forståelse av hvem og hva Gud er. Hvorfor tror du Gud er imot avbildninger av seg selv? Har vi ikke alle mentale bilder av Gud som vi dyrker?

Hvordan kan forbønn få Gud til å angre og skifte mening? Fikk Moses Gud til å huske på noe han ellers hadde glemt? Denne historien kan være vanskelig å forene med filosofiske ideer om Gud som en allvitende, urokkelig klippe. Samtidig viser den oss at Gud har følelser og lytter til oss.

Både Moses og Jesus går i uselvisk forbønn for syndere. Er dette også slik vi skal forholde oss til menneskene rundt oss? Tror du at denne kjærligheten også dekker over det du selv er skyldig i?

Refleksjonsspørsmål

Hvordan kunne dette skje?
Det er ikke alltid vi forstår andres eller egne beslutninger når vi ser fortiden fra nåtiden. Hvordan kunne foreldrene våre ta beslutninger som påvirket hele familien? Hvordan kunne jeg velge en vei som jeg i dag innser var uheldig for meg? Kanskje jeg burde ha valgt annerledes. Når vi leser om hvordan folket mistet motet mens de ventet på Moses – en leder de knapt kjente – er det da rart at de søkte en annen gud som kunne lede dem videre? Og hva tenkte Aron da han lot tvilen styre og ga etter for folkets ønsker, i stedet for å stå fast på det han hadde lært om Gud? Det er lett å peke på andre, særlig når man ikke kjenner hele bildet. Det er viktig å ta hensyn til omstendighetene folk befinner seg i. Var israelittene unnskyldt da de forkastet Gud? Er vi unnskyldt når vi blir lei av å vente på Guds svar? Hvor ofte trenger vi Guds nåde i dag for å finne vår vei i livet?

Vis oss nåde
Moses brukte flere argumenter for å tale Israels sak, særlig ved å appellere til Guds løfter og omdømme. Moses var en leder med dyp omsorg for sitt folk og en sterk forståelse for rettferdighet og barmhjertighet. Han var villig til å gå i forbønn for andre, selv når de hadde sviktet. Å vise barmhjertighet krever at vi ser utover vår egen rettferdighetssans og erkjenner at alle kan feile. Det handler ikke om å ignorere feil, men om å søke løsninger som bygger opp i stedet for å rive ned. Det krever modenhet og vilje til å sette helheten foran egeninteressen. Hvordan kan vi vise mer nåde i dag?