4. Synd i felleskapet

Tekstene

OVERSIKT

Når man er medlem av en interessegruppe, vil man erfare at det finnes noen regler man må forholde seg til. Men hva skjer når man oppdager at noen bryter reglene? Er det noen som velger å følge eksempelet deres for egen fordel? Er det noen som tar direkte kontakt og konfronterer personen? Er det noen som tar opp problemet i gruppen? Hvordan ville du selv håndtert en slik situasjon?

I noen fellesskap har man fastsatte retningslinjer for hvordan dette skal håndteres. Regelbrudd i samfunnet vårt håndteres gjennom domstoler, politi eller andre myndigheter. Som regel er vi grunnleggende enige om hvilke regler som gjelder i hverdagen vår, men hvordan er det i det kristne fellesskapet?

I en menighet kan det finnes svært tydelige regler for bestemte forhold, men når det gjelder moral og etikk, beveger vi oss inn på et område der alle kommer til kort, og der det kan være vanskelig å peke på én beste løsning.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 1 Kor 5, 1-13
•  2 Kor 2, 5-10
• 1 Kor 6, 1-20
• 1 Tess 4, 1-8
  

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

1 Kor 5,1-13 og 2 Kor 2,5-10   |  Hvor går grensen?

Teksten er rimelig dramatisk: En mann som kalte seg Jesus-etterfølger levde på en måte som selv folk  i byen mente var forkastelig.

Paulus foreslår å overgi ham til Satan så kroppen hans kan bli ødelagt. Hva i all verden er det snakk om? Antakeligvis er det en  litt overdrevet metafor for å utelukke ham fra fellesskapet (Guds rike).

Samtidig er Paulus overbevist om at konsekvensene av «å bli overgitt til Satan» vil føre til frelse. Og ifølge 2 Kor 2,5-11 fungerte det til og med og han ber dem nå ta ham tilbake. Og det virker ikke som mannens kropp var så veldig ødelagt heller?

En merkelig tekst. Og en vanskelig. For når har det bevirket omvendelse å kaste folk ut av fellesskapet?

Samtidig finnes det også eksempler på at det har vært ødeleggende når vi ikke har beskyttet ofre ved å utestenge for eksempel overgripere.

Hvor mener du at grensen skal gå?

1 Kor 6,1-20   |  Advokater

I Norge var det en arbeidslivspsykolog som hadde spesialisert seg på konfliktløsning på arbeidsplasser. Han lovet pengene tilbake om problemet ikke ble løst. Men på en betingelse. Om det var advokater inne i bildet tok han ikke saken.  Han arbeidshypotese var at folk ikke egentlig ønsket å såre hverandre. Som oftest skjedde det ved et uhell, og når begge sider fikk fortelle «fortellingen om hva de følte» løste det seg ofte.

Igjen er bibelteksten vanskelig i praksis. På den ene side: Hvordan kan kristne som har gått til sak mot hverandre fortsette å elske hverandre i samme menighet? Hvor går grensen for hva som kan håndteres uten hjelp fra rettsvesenet?

Og på den annen side: Hvor mye lidelse har ikke blitt forårsaket av at menigheter ikke har kontaktet myndighetene ved mistanke om for eksempel overgrep mot barn?

 1 Tess 4, 1-8 | Seksuelle synder

Kirken blir ofte beskyldt for å være sex-fiksert. Og kanskje er det sant. Men ateisten Bjørn Stærk skriver i boken Å sette verden i brann at «Synd er sidespranget som ødelegger et ekteskap. Ikke fordi sex er eksepsjonelt syndig, men fordi sex har en eksepsjonell evne til å ødelegge når det brukes feil. Synd er drikkingen som ødelegger familien din. Ikke fordi alkohol er eksepsjonelt syndig, men fordi det har en eksepsjonell evne til å ødelegge.»

Er menigheten fokusert nok, på den type synd som virkelig ødelegger menneskeliv? Er menigheten en positiv kraft for å hjelpe mennesker å leve godt? Er menigheten god på å konfrontere egen praksis som kan være skadelig for mennesker?

Til ettertanke
Det er historikere som hevder at menneskene rundt Middelhavet på Paulus tid ikke kjente til interne kvaler i forbindelse med synd. Ting var ikke skammelige, før fellesskapet eller de eldste sa at det var skammelig. Hor var ikke noe problem så lenge ingen visste om det. Synd og skam, var mer et fellesskapsanliggende enn noe å ha private samvittighetskvaler for på soverommet. Det finnes fremdeles samfunn der dette er sant i dag. Endrer et slikt perspektiv på hvordan du forstår denne ukens tekster?

Refleksjonsspørsmål

Er seksuelle synder verre enn andre synder?

I kristne sammenhenger omtales overtredelser ofte som synder, fordi Bibelen bruker dette begrepet, og Bibelen definerer synd som lovbrudd (1 Joh 3,4). I Paulus’ første brev til korinterne beskriver han en rekke utfordringer med seksuelle synder, stolthet og rettssaker mellom medlemmer i menigheten. Noen feil er svært synlige for omverdenen, for eksempel rettssaker, vold og seksuelle overtredelser, men er disse feilene mer alvorlige enn de mer usynlige feilene som begjær, sjalusi og egoisme? Hvorfor, eller hvorfor ikke?

Skal overtredelser straffes?

Hvis barn bryter en regel, er det nødvendig å vise dem en konsekvens av overtredelsen, slik at de forstår hvorfor regelen finnes. Men hvordan håndterer man et regelbrudd i et trosfellesskap? Skal personen møtes med straff eller med en tydelig konsekvens? Skal personen støttes, bes for og hjelpes videre? Skal personen utestenges fra fellesskapet? Hvorfor? Og hvilke overtredelser skal i det hele tatt håndteres? Hva kan vi lære av Jesu måte å forholde seg til syndere og synd på? Hvordan ønsker vi selv å bli behandlet? Og er det i det hele tatt vår oppgave å dømme andre?

Skal vi korrigere hverandre?

Hva er det grunnleggende utgangspunktet for at vi kan korrigere hverandre i det kristne fellesskapet? Hvem fastsetter normen? Er grensen for overtredelser annerledes i dag enn den var på Paulus’ tid? Når vi alle gjør feil, hvilket grunnlag har vi da for å irettesette andre? Hvis menigheten er et sykehus for syndere, hvorfor velger vi da å utestenge noen?