Er det bare de fattige som har økonomiske kriser? Er det fordi de er for gavmilde? Eller skyldes det feil disposisjoner eller risikofylte investeringer? Hvem som helst kan havne i en finanskrise. Dette fører ofte til handlingslammelse. Hvordan kan jeg hjelpe meg selv eller andre til å ta tak i en slik situasjon og hva har dette med tro og kristenliv å gjøre?
(Velg en tekst, les den – gjerne to ganger – og snakk så om noen av spørsmålene under)
Noen kristne blir anklaget for å være religiøst naive. Er det naivt å unnlate å forutse kriser og problemer, og stole på at Gud løser saken? Hvor går balansen mellom å tro at Gud ordner opp, eller at vi selv må ordne opp? Kan vi lære noe av hvordan Israel håndterte livstruende kriser? Hvordan ville religiøse prinsipper vært til nytte for vår tids kriger?
Hva tenker du når du møter en virkelig frekk person med mye penger? Lønner det seg økonomisk å være hyggelig og vennlig? Hvilken sammenheng er det mellom å være et etisk godt menneske og å ha kontroll over livet? Hvordan takler du trangen til å jukse når du føler deg presset? Er god økonomi Guds belønning? Hvor mye betyr god råd for deg sammenlignet med annen velferd?
Reklame handler ofte om rikdom, venner og status. Mange blir lurt på nett av fantastiske tilbud eller beskjed om at man har vunnet en stor premie. Hvor lett kan vår adferd på Internett bidra til økonomiske problemer? Er det noen prinsipper i Bibelen som nevner hva som kan gjøres for å unngå selvpåførte utfordringer? Kan noen prinsipper utledes fra bibeltekstene selv om disse tingene ikke er nevnt direkte? Hvordan kan jeg være til hjelp for andre når jeg ser at ting går galt? Hvor mye skal jeg blande meg inn i andres liv?
«Redsel for Gud kom over alle land og riker da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender» (2 Krøn 20,29). Dette er kosmisk språk. Guds fiender ødelegger også seg selv uten at Gud eller Israel bruker vold. Denne visjonen av Guds dom fascinerte senere profeter. Når Joel senere skriver om dommen, ser han folkeslagene samlet i «Josjafats dal» som han også kaller «dommens dal». Josjafat betyr «Gud dømmer» (se Joel 3,7; 17-19). Språket fra Joel-teksten blir igjen brukt om dommen i Åpenbaringsboken (14,18-20) i en av de voldeligste tekstene i hele Bibelen. Men fortellingen om Josjafat snur det hele på hodet. Guds dom er å overlate oss til konsekvensene av våre egne handlinger. Var Josjafat naiv når han sendte koret først i krigen? Han var faktisk også klar til å sloss, selv om Gud sa de skulle slippe. Men hans tro på Gud, og Guds overraskende løsning har inspirert troende i tusener av år siden.
Hvem får bo i Guds telt? Tenk å få lov til det. Der er man både beskyttet og velsignet. Svaret: 1. De som har personlig integritet (what you see is what you get) (v.2). 2. De som ikke river ned andre (v.3). 3. De som forblir på det godets side, selv når de tilsynelatende taper på det (v.4). 4. De som er generøse med pengene sine mot de trengende (v.5a). Og 5. De som ikke lar seg friste av urettferdig vinning (v 5b).
Ordspråkene er noen ganger vanskelige å oversette så her kan det være spennende å sammenlikne oversettelser. Legg likevel merke til hvor mye som er svært så gjenkjennelig – selv etter flere årtusener. Her har forfatteren tilsynelatende slengt sammen en masse ordtak som han mener vil sette livet på en god oppadgående kurs. Om om de praktiseres med tålmodighet og integritet vil de lede til både ære, anerkjennelse og kanskje til og med rikdom. Mens snarveiene leder motsatt vei.
Mange troende er svært opptatte av hva som er rett og galt ifølge Guds ord. Men hva med hva som er sunt og smart? Dersom skaperen står bak Bibelen, vil det vel ikke være motsetning mellom sunt og sant? Jesus sa at profeter skulle kjennes på fruktene, og at hele Guds åpenbaring måtte tolkes i lys av kjærlighetsprinsippet. På hvilke måter bruker du kjærlighet og sunnhet som kriterier for å sjekke om din egen bibeltolkning er riktig? Kan en ukjærlig og psykologisk nedbrytende anvendelse av en bibeltekst være rett?
Still gjerne spørsmål som begynner med: hvem, hva, hvor eller hvorfor. Å forstå og forholde seg til teksten i sin historiske sammenheng er viktig. For å gjøre bibelsamtalen aktuell og personlig, kan du oppmuntre til reaksjoner som berører følelser og sanser i forbindelse med teksten. Hva overrasker, hvilket bilde av Gud får vi, og hva kan vi bruke det til i dag?
Hva er den viktigste tanken du tar med deg fra det du har lest?
Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?
Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?
Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?
Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?
Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)
Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?
Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?
Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?
Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?
Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?
Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?
Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?
Hvis du skulle lage et “trospunkt” fra teksten, hva ville det være?
Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?
Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?
Hver uke sender vi ut et nyhetsbrev med informasjon og nyheter fra inn- og utland. Hold deg oppdatert på det som skjer i Adventistkirken!
Syvendedags Adventistkirken
Den norske union
Postboks 124
3529 RØYSE
Tlf.: + 47 32 16 16 70
Epost: post.dnu@adventist.no
Om Syvendedags Adventistkirken
Velkommen til den offisielle websiden for Syvendedags Adventistkirken i Norge. Adventistkirken, som vi kalles i dagligtale, er en verdensomspennende, protestantisk frikirke med om lag 20 millioner voksne medlemmer. I Norge er vi ca 4 500 medlemmer fordelt på 56 menigheter fra nord til sør.
Vi håper at du kommer til å bli bedre kjent med oss og det vi står for, mens du bruker disse sidene.