Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Johannesevangeliet virker litt annerledes enn de andre evangeliene, selv om innholdet er svært likt. Johannes virker mye mer opptatt av å fortelle oss at Jesus åpenbarer Gud, og at alle de overnaturlige tingene Jesus gjorde, gjør ham troverdig. Johannes er også alene om å nevne Jesu forhistorie med Faderen før hans liv på jorden. En del av teksten virker også mer poetisk og kjærlig i sitt uttrykk, med fokus på den nære forbindelsen Jesus hadde med himmelen.

Det er også i Johannesevangeliet vi finner den mest omtalte passasjen i Bibelen. Johannes kapittel 3 og vers 16 kalles «den lille Bibelen», og er den kristne troen i et nøtteskall.

Om vi ikke hadde noen andre tekster enn samtalen mellom Jesus og Nikodemus, ville det vært tilstrekkelig for å tro på det budskapet Jesus sto for?  Hvorfor?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

Joh 1,1-18

Joh 4,43-54

Joh 3,14-21

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

➼  Joh 1,1-18  |  Han som var hos Gud og var Gud
Hvis du virkelig vil vite hvem Jesus er, så må du gå tilbake til “begynnelsen”. Derfor åpner Johannes evangeliet med de same ordene som 1 Mosebok 1. Hans metaforer vekker minner om skapelsesberetningen: “ordet” som skaper og “mørket” som blir overvunnet av “lyset”. Men også om Guds ønske om å komme nær mennesker i Andre Mosebok, da han “tok bolig iblant oss” (vers 14): “La dem reise en helligdom for meg, så vil jeg bo midt iblant dem.” (2 Mosebok 25,8) Jesus er, ifølge Johannes, både den evige og allmektige Skaperen, over og før alt, og den nærværende Gud som ønsker å bo blant mennesker for å frelse dem og lede dem som sine egne.

➼ Joh 4,43-54  |  Mannen trodde på ordet
En kongelig embetsmann har hørt om helbredelsene, som Jesus har utført, og reiser fra Kapernaum til Kana for å be Jesus om å helbrede sønnen hans. Det han ønsker er sannsynligvis at Jesus skal bli med ham til Kapernaum for å gjøre miraklet der, slik at han kan se det med sine egne øyne. Men Jesus møter ham med kritikk av en tro, som krever mirakuløse beviser (vers 48). Han utfordrer ham til å tro på hans ord og reise hjem uten bevis. Den kongelige embetsmann, som sikkert er vant til å gi ordrer, må nå selv følge Jesu befaling. Med en slik tro, som både stoler på Jesu løfter og adlyder ham, blir embetsmannen dog ikke skuffet. Fysisk avstand er ikke noe hinder for Jesus. Med bare et par ord kunne han lett gi nytt liv til en døende gutt.

➼ Jon 3,14-21  |  Guds kjærlighet og menneskers valg
Overlatt til oss selv er vi ikke bedre stilt enn israelittene i ørkenen, som ble bitt av giftige slanger. Situasjonen er lik for dem, som ikke vil tro på Jesus (eller “komme til lyset”) og derfor allerede er dømt. I ørkenen fikk Moses en frelsesplan: «Lag deg en serafslange og sett den på en stang! Alle som blir bitt, skal se opp på den. Da skal de leve.» (4 Mos 21,8) Dette er en parallell til hva Jesus gjør på korset. Her får vi Johannes sin forklaring på hvorfor Jesus kom til verden. Initiativet lå hos Skaperen selv: Han elsker verden. Derfor vil han frelse den. Derfor sendte han sin “eneste” sønn til oss. Akkurat denne måten å omtale Jesus på («eneste») minner lesere om hvordan Abraham også var villig til å gi sin «eneste sønn», Isak (1 Mos 22,2.16). Like dedikert som Abraham var i den fortellingen, minst like dedikert er Gud altså til vår frelse! I fortellingen om Abraham ble hans tro bevist gjennom hans villighet til å gi sin sønn. Hvis denne parallellen opprettholdes, hva beviser det så om Gud at han ga Jesus? «Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham.» (1 Joh 4,9)

Til ettertanke
Gud Faderen er aldri langt unna når Jesu handlinger beskrives og forklares i Johannesevangeliet. Alt han gjør er i tråd med Faderens intensjoner (Joh 5,19). Fra begynnelsen av reises derfor spørsmålene ikke bare om hvem Jesus er, men om hvem han representerer. Hvis Jesus virkelig er Guds tolk (Joh 1,18), hva lærer vi da om Gud i himmelen gjennom Jesus? Hvordan kan dette portrettet virke overraskende og annerledes i forhold til den Gud, vi selv hadde tenkt oss frem til eller forestillet oss?

Hva forteller miraklene oss om hvordan Gud er og hva som opptar ham? Hvorfor advarer Jesus om å være for opptatt av mirakler og kreve tegn? Hva er risikoen ved å være opptatt av undere? Hva kan vi bruke tegnene til i våre forsøk på å forstå Jesus og Gud?

Refleksjonsspørsmål

Vann til vin

Jesu mirakel med å gjøre vann til vin, har ofte blitt sett på som noe mange ønsker å etterligne. Tanken om å skape noe verdifullt ut av vanlig vann gjør denne historien kjent for mange, selv om man ikke er religiøs. Fortellingen brukes også til å legitimere at alkohol er noe selv Jesus gikk inn for. Sannheten er imidlertid at det å kjenne den kjemiske sammensetningen av produktet Jesus laget, er ren spekulasjon. Å bruke historien til å belyse den ene eller den andre siden, motvirker fullstendig formålet med historien. Selv om vann kan ha de samme egenskapene i dag som på Jesu tid, var vinbegrepet mye bredere enn det er i dag.

Hvordan forteller dette mirakelet oss at Jesus er troverdig, når han sier at han ikke er ”jordisk», og at hans oppdrag er å åpne Guds rike for mennesker? Er det lettere å tro på noe vi tviler på når vi ser mirakler skje? Hvorfor (ikke)?

Hva er Johannes’ oppgave når han forteller om Jesu første mirakler, og hva sier det om hvordan Jesus organiserte sin virksomhet? Er mennesker annerledes idag enn på Jesu tid? Var det lettere å tro på Gud da Jesus var til stede? Hvorfor var det så vanskelig for dem å tro på det Jesus sto for? Hvor mye betyr Bibelens og Jesu troverdighet for den kristne troen, og hvordan kan denne troverdigheten oppleves i dag – selv uten mirakler? Hvordan kan vår egen troverdighet lide? Og hvorfor er dette tilfelle?

Hvordan underbygger miraklene at troen på Jesus handler om kjærlighet? Har Jesu mirakler motsatt effekt i dag? Skjer det lignende mirakler i dag?