7. Uten mat og drikke…

Tekstene

Forestill deg en hverdag der livet er hardt, men stabilt. Du jobber hele dagen på store byggeprosjekter som aldri ser ut til å ta slutt. Det finnes ikke noe sikkerhetsnett – ingen sykelønn, ingen pensjon. Men det er nok mat til å overleve, og du har en slags forutsigbarhet i livet ditt. Det er slik livet har vært i Egypt for din familie og generasjoner før deg. Etter å ha sett Faraos hær gå til grunne, befinner du deg nå midt i en endeløs ørken. Vann og mat er mangelvare, og frykten for hva som venter dere vokser. Hverdagen, som en gang var forutsigbar, er nå erstattet av usikkerhet. Moses, som du satte din lit til, blir målet for frustrasjon. Hvorfor tok han deg med ut hit? Hvordan kan han love noe bedre når du er på randen av sult og tørst? Den troen på Gud som Moses snakker om, er ny for mange. Det er vanskelig å forstå hva det vil si å stole på en usynlig makt, spesielt når situasjonen ser så håpløs ut. Moses befinner seg i en umulig situasjon – han skal ikke bare lede et folk, men også bevare deres tro og håp. Det krever lederskap som går langt utover det praktiske; det krever en evne til å inspirere, berolige og gjenoppbygge tillit i en tid preget av kaos.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 2 Mos 15,22–27
• 2 Mos 16,1–21
• 2 Mos 17,1–7
• Joh 6,30–35

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

2 Mos 15,22–27 | Bittert vann
Israelittene har nettopp opplevd en stor frelse fra egypterne og sunget en takknemlig lovsang (2 Mos 15,1–21). Nå står de overfor den første av tre prøvelser. I den tørre ørkenen finner de bittert (udrikkelig) vann og klager til Moses. Moses roper til Herren, og Herren viser ham et tre. Ingen trær har naturlige egenskaper som kan rense urent vann, så når det likevel skjer, er det et Guds mirakel – akkurat som underne i Egypt.

Gud gir et løfte om å ta vare på israelittene dersom de adlyder ham. Deretter leder han dem til Elim, hvor det finnes tolv vannkilder og sytti daddelpalmer. Tallet tolv peker på Israels stammer, mens sytti ofte refererer til nasjonene (1 Mos 10). Kan dette være et skjult løfte om at Gud vil ta seg av Israel fordi han på sikt vil velsigne folkeslagene gjennom dem (1 Mos 22,18)?

2 Mos 16,1–21 | Bare ta så mye og så lite dere trenger
I ørkenen lengter israelittene tilbake til Egypts «kjøttgryter», mens de nå sulter. De har glemt hvor hardt livet som slaver faktisk var. Men som det sies fire ganger: Gud hører klagene deres (vers 7, 8, 9 og 12).

Gud sender vaktler (en type små fugler) og manna. Samtidig setter han dem på en ny prøve: De skal bare plukke nok mat for én dag og ikke samle ekstra for dagen etter. På fredagen skal de derimot samle for to dager, slik at de kan holde sabbaten hellig.
Herren viser sin generøsitet, men utfordrer samtidig israelittene til å stole på hans kontinuerlige omsorg. Tør de tro at det også i morgen vil komme mat fra himmelen? At Gud fortsatt vil være like omsorgsfull?
«Da de ba, sendte han vaktler og mettet dem med himmelbrød.» (Sal 105,40)

2 Mos 17,1–7 | Da israelittene trettet Herren
«Er Herren iblant oss eller ikke?» spør israelittene, til tross for alt de har vært gjennom. Listen over hvordan Gud har reddet dem, begynner å bli ganske lang. Moses frykter at folket vil steine ham. Legg merke til at han ikke lenger møter dem alene, men sammen med noen av «de eldste». I en tilspisset situasjon trenger han støtte fra andre ledere – situasjonen er så alvorlig at han frykter for sitt liv.

Likevel viser Gud nok en gang omsorg og gir dem vann fra klippen som Moses slår på. Apostelen Paulus tolket denne hendelsen som et bilde på Kristus, som sørget for folket (1 Kor 10,3–4). En senere fortelling minner om denne, men der er det Moses som svikter prøven – og som følge av det får han ikke gå inn i landet (4 Mos 20,1–13).

Joh 6,30–35 | Livets brød
Det var ikke Moses, men Gud, som kunne ta seg av israelittene. I historiene om hvordan Gud tok seg av israelittene i ørkenen ligger også leksjoner til oss om å stole på Guds omsorg. Men det ligger også skjulte løfter om ham som skulle komme: Jesus presenterer seg som Livets brød, som er kommet fra Gud for å gi liv til alle.

TIL ETTERTANKE
Er det lurt å av og til betrakte motgang i livet som «prøvelser fra Gud»? Har du noen gang opplevd noe slik, hvor du måtte lære deg å stole på Guds omsorg og legge bekymringene dine i hans hender?
Mange av oss ville ha tenk at det er lurt å spare på manna, når man først har fått tilgang. Hvorfor tror du Gud ikke ville la dem gjøre dette?
Hvordan bruker Jesus disse fortellingene til å formidle hvem han selv er?

Refleksjonsspørsmål

Tro og primære behov
Vi leser ofte med forundring om Israels klager til Moses under ørkenvandringen. Men reaksjonen deres var kanskje ikke så urimelig. Etter generasjoner i Egypt, der de hadde levd som slaver, men med en viss stabilitet, ble de plutselig kastet ut i et liv preget av usikkerhet og avhengighet av en Gud de knapt kjente. Å forvente full tillit under slike omstendigheter kan virke som et urimelig krav. Når vi deler ut mat og nødhjelp til mennesker som mangler det mest grunnleggende, kan vi være fristet til å ønske at de skal gjenkjenne kirken som avsender og vende tilbake for å bli en del av dens fellesskap. Hvordan kan noen forholde seg til tro og åndelige spørsmål hvis deres primære behov – mat, trygghet og verdighet – ikke er dekket? I hvilken grad er materiell omsorg en forutsetning for åndelig vekst?

Åndelige primærbehov
Jesus understreket parallellen mellom Guds utdeling av manna i ørkenen til Israels folk og sin egen rolle som det sanne livets brød. Han understreket at mens mannaen var en midlertidig næring for det fysiske livet, representerer han selv en evig kilde til åndelig liv og næring for menneskeheten.
Hvor ofte klager vi ikke til Gud fordi vi mener at vi mangler noe vi burde ha? Og hvor ofte venter vi tålmodig på å se hvordan Gud vil løse problemet vårt, selv om vi må klare oss uten noe? Trenger mennesker i dag, som har avskrevet Gud og likevel ser ut til å leve et godt og verdifullt liv, et åndelig liv? Hvorfor (ikke)?