3. Veggen foran meg

Tekstene

Ingen av oss går gjennom livet uten å møte utfordringer som kan føles som en ugjennomtrengelig mur foran oss. Det kan være alt fra en eksamen vi ikke føler oss godt nok forberedt til, til vanskelige samtaler på jobben, nyheten om en alvorlig sykdom, tragiske ulykker eller varige brudd i nære relasjoner.

Josva fikk i oppgave å lede folket inn i det landet Gud hadde lovet dem. Men mellom dem og det nye landet var det en elv. Det fantes verken bro, tunnel eller marine. Situasjonen krevde en løsning, og Gud selv trådte inn med svaret.

Det ser ut til at Gud ønsket å lære dem en viktig lekse i lydighet, tålmodighet, tillit og tro. Gjennom denne hendelsen fikk mange muligheten til å erfare Guds lederskap på en helt ny måte.

På samme måte kan vi oppleve Guds veiledning i dag – når vi våger å ta det første skrittet og sette foten i vannet.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Jos 3,1-17
• Jos 4,1-9

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Jos 3,1-17   |  Egen erfaring med Gud
Utgangen fra Egypt og vandringen gjennom Rødehavet var en hendelse som for all fremtid viste Israel at Herren er Frelseren. Med “sterk hånd” førte Herren Israel ut fra “slavehuset” (2. Mos 13,14), og ved sin kontroll over naturkreftene frelste Herren Israel fra egypterkongen (2. Mos 15,8).

Som Herrens nærvær ble vist ved utgangen fra Egypt, ble Guds nærvær vist ved inngangen til det lovede landet ved at Gud lot Israel gå tørrskodd gjennom Jordanelven. Slik som Gud var med da folket forlot Egypt, ville Han nå være med ved begynnelsen av en ny fase i Israels historie.

Jos 4,1-9.19-24  |  Som et minne
Tolv menn, som representanter for folket, skulle ta med seg en stein hver fra elvebunnen. Arbeidsoppgaven var å ta med en stein hver som skulle “legges på skulderen” (Jos 4,5). Det var steiner som var så store og tunge at de måtte bæres på skulderen som skulle utgjøre minnesmerket.

I vers 8 fortelles det at de 12 mennene bar med seg steiner til leiren å la dem der. Ifølge Jos 4,19 slo Israel leir i Gilgal, rundt 4 kilometer vest for elven. I vers 9 sies det at “midt ute i Jordan… reiste Josva 12 steiner”. Ble det laget to eller ett minnesmerke? Noen bibeloversettelser sier at Josva reiste et minnesmerke med 12 steiner som hadde vært på elvebunnen der prestene hadde stått, og som de 12 mennene da hadde båret til leiren.

Det beste oversettervalget er at det ble laget to minnesmerker, ett minnesmerke, på land, som ville være synlig året rundt, og ett minnesmerke som kun dukket opp når vannføringen i Jordanelven var lav.

Til ettertanke

”Dere har aldri gått den veien før” (Josva 3,4b). Israel sto foran det ukjente. Du og jeg står også til tider foran det ukjente. Hvordan kan denne historien om være til hjelp når det ukjente ligger foran oss? Forklar.

Josva forklarte folket at de gikk tørskodd over Jordan for at de skulle ”skjønne at den levende Gud er midt iblant dere” (Josva 3,10). Er det noen hendelser i ditt liv som du ser tilbake til, og som viste deg Guds nærvær på en særlig måte?

Det skulle være avstand mellom folket og Guds paktskiste (Jos 3,4). Paktskisten representerte Guds nærvær, og det var klare retningslinjer for hvordan den skulle flyttes, og hvem som kunne gjøre det. Helligdommen ble gitt fordi Herren ville bo ”midt iblant” sitt folk (2 Mos 25,8). Samtidig viste helligdomstjenesten at det er avstand mellom Gud og mennesker. Paktskisten og helligdommen var bak gjerder, det var kun prestene som kunne gå inn i det helligste og kun øverstepresten som kunne gå inn i det aller helligste en gang i gåret. Videre, for å komme nær Gud måtte man ta med et offer, og presten trådte frem for Gud på vegne av folket. Les Heb 10,11-22. Er avstanden mellom Gud og mennesker lik som da Isarel gikk inn i det lovede landet? Hva er likt? Hva er ulikt?

Steinene skulle være et tegn (Jos 4,6), og forfatteren av Josva slår fast at steinene midt ute i Jordan ”er der den dag i dag” (Jos 4,9). Det skulle hjelpe både de som selv hadde gått tørskodd og framtidige generasjoner til å minnes Guds frelsesverk. Hva hjelper deg til å huske Jesu frelsesverk? Hvordan kan du dele hva Jesus har gjort for deg med barn, ungdom og voksne?

Refleksjonsspørsmål

Det er alltid noen som viser vei
Noen mennesker er fødte ledere, mens andre trives best i rollen som følgere. Begge rollene er avgjørende for å skape fremdrift og felles retning. På Israels reise var paktsarken – symbolet på Guds nærvær – det helligste de bar med seg. Da bærerne gikk ut i vannet i tro, basert på Josvas ord, demonstrerte de ikke bare sin egen tro, men også tilliten til dem som fulgte etter.

Hvordan vurderer vi de veiene som lederne før oss har valgt? Skal vi møte dem med skepsis og tvil, eller skal vi legge all kritisk tenkning til side og bare følge etter? Hvilket ansvar hviler på dem som leder andre? Og hva er konsekvensene av å lede i feil retning?

Minnesmerker
De fleste kirkegårder rundt om i verden har et fysisk minnesmerke over de avdøde. Noen velger imidlertid å la hele naturen tjene som et minnesmerke over dem som har gått bort. Da israelittene krysset Jordan-elven, befalte Gud Josva å samle 12 store steiner og reise dem som et minnesmerke over hvordan Gud hadde ledet dem trygt over elven. Historier som ikke blir gjort synlige for kommende generasjoner, kan lett gå tapt. I dag har vi YouTube og sosiale medier, som ofte fungerer som et slags digitalt minne, selv for dem som ikke lenger er blant oss. Men hvis vi ønsker å bevare minnene om hvordan Gud har ledet oss, eller synliggjøre hans inngripen og omsorg, hvilke symboler, gjenstander eller ritualer kan hjelpe oss med dette? Hva betyr slike minnesmerker for deg? Hvorfor betyr de noe for deg?