5. Verdifulle i Guds øyne

Tekstene

Mange steder i Bibelen nevnes det at Gud skulle kjempe for Israel, mens folket selv skulle forholde seg rolig. Var dette en måte å forklare hvorfor en krig endte vellykket, eller var det en direkte befaling fra Gud om å legge til side de naturlige impulsene til å kjempe, og i stedet vente på at Gud skulle ta seg av situasjonen? Er det ikke lettere å kjempe mot andre når man tror at Gud er på ens side? Det blir ofte kritisert av kristne at troen på Gud kan føre til en dømmende holdning overfor andre, eller at man hele tiden må jobbe med ydmykhet ved å klandre seg selv for ikke å leve opp til idealet om et perfekt liv. Hvor mye sannhet er det i dette? Israels mange kriger blir ofte rettferdiggjort med at de oppfyller Guds plan. Men hvordan ville disse situasjonene ha sett ut sett fra andre nasjoners perspektiv? Hvordan ville en slik tilnærming blitt mottatt og forklart i dag? Og hva er konsekvensene av å involvere Gud i våre menneskelige konflikter?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Jos 10,40-43
• Jes 11,1-9
• Joh 8,1-11
• Rom 8,31-37

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Jos 10,40-43  |  Å slå med bann
For mange av oss er det vanskelig å lese denne teksten i dag uten å tenke: «Dette bryter Genèvekonvensjonene – dette er menneskerettighetsbrudd og folkemord!» Vi tenker annerledes om krig i dag, og derfor reagerer vi sterkere på tekster som denne.

John Walton skriver at det å «slå med bann» (det hebraiske ordet herem) faktisk ikke handler om å utrydde, men om at noe skal overgis til Herren og ikke brukes av mennesker. Det kan dreie seg om ting, land eller folk. Når bannlyste mennesker blir henrettet, er det fordi Gud har bestemt at de ikke skal brukes som slaver.

Når det står at «han lot ingen overlevende bli igjen», er det sannsynligvis en litterær overdrivelse, typisk for sjangeren og for denne typen tekster. Vi ser lignende beskrivelser brukt om byer og folk som senere i teksten likevel nevnes som fortsatt eksisterende – altså kan de ikke ha blitt fullstendig utryddet. (Se for eksempel Jos 10,36-39 og Jos 15,13-15.)

Jes 11,1-9  |  En rettferdig fredskonge
Jesaja 11 gir oss en visjon om en fredskonge, som skal dømme og gjenopprette all rettferdighet i landet og skape varig fred. I Bibelen er trær ofte referanser til riker og deres konger (se Daniel 4), og når det er snakk om Isajs stubbe, så er det med fokus på Davids ætt (Isaj var far til David). Det var altså ventet en ny konge fra Davids hus – et løfte som skulle bli oppfylt ved «Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt» (Rom 1,3).

Joh 8,1–11 | Kvinnen som Jesus reddet
Det er ikke vanskelig å se for seg at kvinnen i Johannes 8 egentlig er et offer for uheldige omstendigheter og en nyttig brikke i fariseernes spill. Hvordan visste de hva hun holdt på med, slik at de kunne gripe henne i selve handlingen, og føre henne til Jesus? Og hva hadde Jesus egentlig med saken å gjøre? Ingenting – de kunne selv ha dømt henne etter Moseloven (3 Mos 20,10) uten å involvere Jesus. Men hensikten deres var å ydmyke ham og offentlig demonstrere at han ikke respekterte loven.

Heldigvis for kvinnen ble valget deres om å føre henne til Jesus hennes redning. Likevel er det ingen tvil om hennes skyld. Ja, hun har syndet. Det benekter verken hun selv eller Jesus. Men et viktig tema i Johannesevangeliet er nettopp at Jesus ikke er kommet til verden for å dømme syndere (Joh 3,17; 8,15), men for å frelse og gi tilgivelse.

Rom 8,31–37 | Gud er for oss
Det finnes mange måter å oppsummere evangeliet på. I Det nye testamente møter vi flere ulike formuleringer (Matt 4,17; Rom 1,1–4; 1 Kor 15,1–5). Men en av de aller korteste finner vi hos Paulus i Rom 8,31: «Er Gud for oss, hvem er da mot oss?» Evangeliet er altså at Gud er for oss.

Svaret på det retoriske spørsmålet er: ingen. For hvem kan med rette være imot oss, når Gud allerede har vist gjennom Jesus at han elsker syndere? Paulus forutsetter nå at leserne hans har forstått Guds nådeholdning, og at dette er selve hovedpoenget med at Gud sendte Jesus til verden. Som han tidligere har skrevet: «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Rom 5,8).

Til ettertanke
Er åpenbaringen av Guds karakter i Jesus Kristus en grunn til å lese tekstene om Josva og kanaaneerne på en ny måte? Hvordan forstår vi Israels misjon under Josvas ledelse i lys av Guds store, kjærlige frelsesplan?

Refleksjonsspørsmål

Øye for øye eller ulv og lam?
Israels historie er uløselig knyttet til historien til dets nabofolk. Det er en fortelling om en tid da balansert rettferdighet – slik det kommer til uttrykk i prinsippet «øye for øye, tann for tann» – var bedre enn hevnen som ellers var vanlig blant nabofolkene. Selv i dag forstår vi prinsippet om denne typen rettferdighet. Men Jesaja skisserer en visjon om en ny verden der det i tillegg til rettferdighet også finnes kjærlighet, tilgivelse og fred. En tilnærming som ble tydeliggjort da Jesus demonstrerte grunnlaget for Guds rike. Med Israels historie i bakhodet, der Gud måtte kjempe for dem, kan man kanskje bedre forstå deres håp om en Messias som kunne frelse dem fra det romerske åket. Men Jesus hadde andre planer.

Jesus strekker seg ut mot min lukkede hånd
Gud er kjærlighet, og Jesus viste oss hva det betyr i praksis. Selv når våre hender er lukket, rekker Gud ut en hånd til oss. Vi har en tendens til å klandre oss selv, men den tanken stammer fra det jordiske. Gud er ikke en anklager. Han er en kjærlig Far som plukker opp bitene, og gjenoppretter alt som bærer hans bilde. Hvordan kan vi få en dypere forståelse av vår egen verdi som individer? Hva skjer i oss når vi reflekterer over hva det har kostet Gud å frelse oss? Hvis vi ser på oss selv som deltakere i verdens krigsskueplass, hvordan kan vi bedre forstå at Gud kjemper for oss? Er takknemlighet en sterkere drivkraft for handling enn dårlig samvittighet? Hvordan kan dette gjenspeiles i det kristne livet, og hvordan kan vi gjøre det mer synlig for andre?