Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Uansett hvor mye du forteller naboene dine at Jesus er Messias, vil de sannsynligvis ikke legge særlig vekt på det. For jødene på Jesu tid var det å bli anerkjent som Messias en stor sak. De fleste ventet på en politisk og religiøs frelser som skulle frigjøre Israel. Når en hel nasjon er undertrykt av en fremmed makts okkupasjon, blir en messiasskikkelse svært tiltrekkende.

I Johannesevangeliet finner vi mennesker som på ulike måter anerkjenner Jesus som den lovede Messias. Denne erklæringen var dristig og ikke uten risiko.

Å anerkjenne Jesus som Messias kunne for noen bety å støtte et opprør mot romerne, mens det for andre kunne bety å forkaste de etablerte religiøse ledernes lære og tradisjoner.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

Joh 3,22-30

Joh 3,31-36

Joh 5,9-18

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

➼  Joh 3,22-30  |  Å leve for noe større enn seg selv
Både fra evangeliene og den jødiske historikeren Josefus skjønner vi at døperen Johannes var en stor kjendis på Jesu tid. På mange måter var han en slags Billy Graham på denne tiden. Han tiltrakk seg enorme flokker med mennesker. Så kommer Jesus på banen. Han og hans disipler forkynner og døper også (iflg Joh 4,2 døpte ikke Jesus selv). Johannes’ disipler opplever dette som uheldig konkurranse. Men ikke Johannes. Han skjønner at Jesus er Guds lovede Messias. At Gud skal gjøre noe enda større gjennom Jesus. Johannes synes å tenke at han bare er et redskap for en større plan. Han er en forløper for Jesus og det han skal gjøre (v.28, sml. 1,19). Og dette gleder han seg over (v.29). ”Han skal vokse, jeg skal avta” (v.30). Her ligner Johannes døperen litt på Paulus. Han satt en gang i fengsel, og i hans fravær var det noen andre som benyttet anledningen til å slå seg opp. ”Men hva gjør det?”, sier Paulus. ”Kristus blir forkynt i alle fall, enten det skjer med baktanker eller i oppriktighet, og det er jeg glad for” (Fil 1,18). Å forholde seg slik til egen popularitets fall, og evt. ”konkurranse” og til og med skadefryd fra andre, krever en viss modenhet. Fra psykologien vet vi at å leve for noe større enn sitt eget liv, gir en dypere og mer varig lykke og tilfredshet.

➼ Joh 3,31-36  |  Innkalt som vitne
I Johannes er det flere begrepspar. Mørke og lys. Liv og død. Og i denne teksten møter vi et annet vanlig begrepspar i Johannes: himmel og jord. Himmelen er Guds sfære, hans dimensjon, mer enn en eksakt lokasjon. Himmelen er der Gud eksisterer, og jorden er der vi eksisterer. Jesus kommer «utenfra». Fra Guds sfære. Fordi han kommer fra Guds sfære, fordi han ER Gud (Joh 1,1-5), er hans budskap og autoritet over alt jordisk.
Johannes sier han vil overbevise leserne sine om at Jesus er Messias (20,30.31). Her, og andre steder i Johannes’ evangelium kaller disippelen Johannes inn døperen Johannes som et vitne om det.

➼ Joh 5,1-15 |  Den helbredede som anga Jesus
Det fantes på Jesu tid en tro om at Betesda dammen i Jerusalem ble besøkt av en Herrens engel fra tid til annen, til helbredelse for den som kom seg uti. I dag tror vi at vannet ble opprørt av underjordiske vannkilder som kom til overflaten av og til (3,4.5). Her må det ha ligget mange fortvilte og forventningsfulle mennesker. Jesus velger seg ut en som hadde vært syk i trettiåtte år (5,5). Han spør et merkelig spørsmål: vil du bli frisk? (5,6) Det høres usensitivt ut. Men i lys av det som skjer siden skjønner vi kanskje mer. For denne mannen svarer ikke «ja» på Jesus spørsmål. Han svarer med unnskyldninger (5,7). Jesus byr han stå opp og gå. Han kommer i trøbbel med «moralpolitiet» (5,9-10) for å gå frisk rundt på sabbaten. Han skylder på han som helbredet han, men fikk ikke med seg hvem det var. Senere treffer Jesus han igjen og sier noe annet som forundrer oss: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» (5,14). Da går den helbrede og angir Jesus til «moralpolitiet» (5,15.16). Jesus overholder taushetsplikten, så vi vet ikke hva denne synden bestod i. Men noe i livet hans hadde ført han i trøbbel, mest sannsynlig indirekte. Kan det være at det var hjertet og ikke bena som var «sykt» på denne mannen? Kan det være at han faktisk ikke ønsket helbredelse av hjertet?

 Til ettertanke

Å vise vei for Jesus var veldig meningsfullt for døperen Johannes. ”Purpose” var tydeligvis viktigere for han en ”popularity”. Hva driver deg i tjenesten for Gud og hans sak? Hvis du egentlig ikke engasjeres av det, hva kan grunnen være?

Hva slags personer vil du trekke inn som vitne et vitne om Jesus idag?

Hva betyr det å ha et helbredet hjerte? Hvorfor skulle noen evt. være i mot det?

Refleksjonsspørsmål

Alt har sin tid
Døperen Johannes levde sitt liv som forkynner, vel vitende om at han var forløperen til noe større. Johannes’ disipler skjønte sannsynligvis ikke at Johannes ikke var den Messias jødene ventet på, så Johannes måtte si det direkte til dem. Hvilke tanker tror du Johannes gjorde seg da han så at oppdraget hans nærmet seg slutten?

Hvordan har vi det med å stoppe et godt prosjekt? Er det vanskelig å gå all in på et viktig prosjekt bare for å innse at tiden har løpt ut og at det hele blir overtatt av noen andre som er flinkere til å gjennomføre det enn deg? Hvorfor (ikke)? På hvilke måter kan dette være relevant i lokalsamfunnet, på jobben, i familien eller i menigheten din? Er det en fiasko å være forløperen for noe annet? Hvorfor (ikke)?

Fra andre hører du sannheten
Den syke mannen ved bassenget fikk en dag han aldri ville glemme da Jesus kom forbi. Vi vet ikke hvorfor Jesus valgte akkurat denne mannen, men vi er vitne til debatten og konflikten han hadde med de lærde. Jesus gjorde noe personlig for denne mannen, og mannen kom til tro på Jesus. Men de jødiske lederne gledet seg ikke over mannens helbredelse, men fordømte ham for å ha brutt sabbaten. Da Jesus forsvarte både mannen og seg selv, ble de sinte fordi Jesus satte likhetstegn mellom seg selv og Gud i himmelen, noe som i deres øyne var blasfemisk. Derfor ønsket de lærde å drepe Jesus.

Noen ganger trenger vi å høre sannheten fra dem vi er uenige med. Er vi for selvopptatte til å se hvordan Gud arbeider der vi ikke er til stede eller ikke har påvirket prosessen?