4. Ydmyk enhet

Tekstene

OVERSIKT
Politikere gjør seg ofte store anstrengelser for å markere seg i debatter, enten ved å innta det stikk motsatte standpunktet, eller ved å karikere motpartens argumenter. Når dette ikke er tilstrekkelig, tyr man gjerne til personangrep, og skaper en polarisert stemning der man selv fremstår som den som har rett, mens motparten tar feil. Polariseringen av holdninger, både politisk, religiøst og samfunnsmessig, er blitt mer utpreget. Grensene for hva dem som roper høyest kan tillate seg, synes å ha forsvunnet, og man presses til å ta stilling på en måte som nærmest fremmer en militant tilnærming til andres synspunkter. Enighet og ydmykhet oppfattes som svakhetstegn, og ses sjelden som veien til innflytelse eller makt. Det samme mønsteret gjør seg til tider gjeldende i religiøse sammenhenger, der det handler om å påberope seg de «riktige» bibelske synspunktene. Er denne konfronterende tilnærmingen virkelig den rette veien videre, eller finnes det et alternativ?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Fil 2,1-11
• Kol 2,16-22
• Ef 4,25-32

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Fil 2,1-11  | Jesu sinnelag
Disse versene er forlengelsen av versene i 1,27-30. Der skjønner vi at de kristne i Filippi opplever vanskeligheter og forfølgelse. Mest sannsynlig dreier det seg om mennesker, kanskje jøder, som står imot de kristnes spredning av evangeliet. I møte med disse menneskene, sier Paulus, skal de ikke ”på noen måte” la seg ”skremme av motstanderne” (1,28). De skal stå sammen og ha ”samme sinnleg og kjærlighet” (2,2). De skal ikke gjøre noe av ”selvhevdelse og tom ærgjerrighet” (2,3), ikke bare tenke på sitt eget beste, ”men også på de andres”. De skal ha ”samme sinnelag” i seg som Jesus hadde (2,5).

Versene 2,6-11 kalles Kristus-hymnen, og er antakeligvis et litturgisk ledd i tidlige kristne gudstjenester. Mange tror også at dette er en av forløperne til de kristne trosbekjennelsene vi får utover på to- og trehundretallet. Det er en av de vakreste tekstene vi har i NT om hva det innebar for Jesus å bli en av oss, om hvordan han tømte seg for sin guddommelighet. Og at det var hans ydmykhet som gjorde at han ble opphøyd. Jesu ydmykhet og offervilje, er selve grunnlaget for hva det vil si å være en kristen.

Kol 2,16-22  |  Falske menneskebud
Det oppstod tidlig ulike frafall i urmenigheten. Eksakt hvilket, eller hvilke frafall, som omtales her, er umulig å si med sikkerhet. Vi har noen av de yttre tegnene: fokus på hva man spiser, jødiske høytider, selvopptatt selvfornekelse, engledyrkelse og syner. Problemet med folkene som promoterer en slik alternativ ”kristentro”, er at den ikke har i sitt utspring fra Jesus (2,19). Dette frafallet handler om ”grunnkreftene i verden” – igjen et uttrykk av usikkert opphav. Overordnet sikter det kanskje til hva religion opp gjennom tidene har handlet om: adlyd yttre regler og forordninger. Det kristne livet handler om noe nytt, om å bli en ny skapning, om noe som ikke har sitt opphav i denne verden (Kol 3,1-17).

Kol 2,16-18, sammen med Rom 14,5-6 og Gal 4,8-11, har ofte blitt brukt mot adventisters helligholdelse av sabbaten. Teksten i Kolosserne omtaler generelt jødiske høytider. Ordet «sabbat» er i entall og med ubestemt artikkel: en sabbat. Det er godt mulig at Paulus snakker om sabbatene i den jødiske kalenderen som ikke var den ukentlig (3 Mos 16,29–31; 23,6.7.32; 25,4,11–14; 5 Mos 15,1–3). Den ukentlige sabbaten hadde en særstilling, siden den opptar store deler av de ti budene. De jødiske høytidene var bare skyggebilder av han som skulle komme, han som kastet skyggen, Jesus. Den ukentlige sabbaten har ikke uttømt sin mening ved Jesus. Den peker enda framover (Heb 4,1-7).

Ef 4,25-32  |  En vakker måte å leve på
Denne teksten beskriver i praksis hva det innebærer å leve som kristen. Les teksten igjennom. Er det ikke en vakker måte å være menneske i verden på? For det handler ikke bare om noe vi skal slutte med, men hva vi skal erstatte det med. Ikke lyv – snakk sant! Tyven skal ikke lenger stjele, men arbeide så han kan «ha noe å gi til dem som trenger det» (4,28). Ikke snakk stygt – «Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på» (4,29). Godhet. Medfølelse. Tilgivelse. Dette var en frisk pust, og noe radikalt nytt, i antikken og Romerriket.

Til ettertanke
Blir du tiltrukket av Jesu sinnelag. Hvorfor / hvorfor ikke?

Finnes det grenser for hvor ydmyk man bør bli? I tilfellet, hvor går de?

Tenk på ditt eget liv. Lever du på noen måter etter ”grunnkreftene i verden”?

Paulus snakker om å ikke la seg dømme fordi man ikke holder sabbat i de jødiske høytidene. Er det på sin plass å ”dømme” dem som ikke holder den ukenlig sabbaten?

Gjør Ef 4,25-32 deg mismodig, eller inspirerer det deg til å leve slik?

Refleksjonsspørsmål

Den motsatte kraften
Det kommer tydelig frem hos Paulus at den gruppen troende han skrev til, hadde utfordringer med å vise en ydmyk enhet. Hans ultimate argument ble derfor å peke på hvordan Jesus trådte inn i verden, og tok på seg en tjenerskikkelse – selv om han var universets skaper og herre.

Hvis vi ønsker å gjøre karriere, få en god jobb og oppnå innflytelse, kan det da la seg gjøre ved å stille seg ydmykt bakerst i køen? Er det ikke nødvendig å promotere seg selv, og stå fast på sine synspunkter for å oppnå respekt? Hvordan kan det ligge styrke i å vise sårbarhet? På hvilke områder i livet er ydmykhet en fordel, og hvordan kan vi finne felles grunn uten å miste vår egen berettigelse? Er det ikke også en styrke å stå fast på sine holdninger? Og risikerer vi ikke å bli for ettergivende dersom vi alltid søker enighet?

Uro i gruppen
Små grupper som samles om en felles sak, opplever ofte sterke og markante holdninger blant deltakerne. Dette gjelder også i troens fellesskap. Hvor mye av dette kan tilskrives personlighet, og hvor mye handler om rettroenhet? Skal vi være villige til å inngå kompromisser med våre synspunkter for å bevare enheten? Og hva er egentlig forskjellen på enighet og enhet? Hvordan kan vi håndtere konflikter i gruppen når noen holder fast ved sitt standpunkt med stor stahet? Hva betyr ydmykhet egentlig, og hvordan harmonerer den med kjærlighet og frihet?

Hvordan kan Paulus’ råd hjelpe oss her?