Adventistkirkens Kirkeplante i Kongsvinger

Fellesskap gir styrke.

For litt over ett år siden, startet en ledergruppe på fem personer en liten kirkeplante i Kongsvinger. Håpefulle fulgte vi drømmen om å bevege oss inn i et geografisk område der det ikke var noen adventistmenighet fra før. Og i løpet av denne tiden, har vi gradvis fått muligheten til å bli kjent med ulike mennesker i byen vår. Mennesker både med og uten kristen bakgrunn, og av ulike nasjonaliteter. Drømmen vår er at menigheten kan være et hjem der kristentro og adventisme blir presentert på en relevant, livsnær, og praktisk måte. Jeg har lyst til å trekke frem to av de hyggelige opplevelsene vi har hatt.

Juleverksted

Før jul samlet vi smågruppene våre til juleverksted. Vi anser smågruppefellesskap som en naturlig arena for vennskapsbygging, disippelskap, bønn, Bibel, og moro. Denne gangen fokuserte vi på tradisjonelle norske juleaktiviteter som julesanger, og ikke minst julebaking. For enkelte av våre tilhørige var dette en ny opplevelse, siden man i deres hjemland ikke var vant med juleaktiviteter. For andre, var det første gang man fikk innblikk i hvordan kristne fokuserte på Jesus som julens midtpunkt.

Meet-Up

Lørdag den 26. februar, hadde vi et av våre faste månedlige arrangementer som vi kaller «Meet-Up», på Bedehuset i Kongsvinger. Ettersom vi har flere fra Rwanda og Burundi iblant oss, inkludert noen flyktninger, ønsket vi å gjøre ekstra stas på dem ved å ha en Rwandisk dag. Rwanda og Burundi har samme språk, Kinyarwanda, og en del annet til felles. Det ble servert tradisjonell mat fra hjemlandene deres, sanger ble sunget på Kinyarwanda, det var aktiviteter for barn, og vi fikk høre om hvordan Gud var med Sara og Abrahams kompliserte familie i et nytt hjemland. For flere av dem hadde det vært godt å komme til Norge, men det hadde også bydd på utfordringer.

For en av våre nyeste familier, som akkurat hadde kommet fra Rwanda, ble det et sterkt øyeblikk idet man igjen kunne møte landsmenn. Omfavnelse, latter, og glede preget fellesskapet, og det var vakkert å se hvordan Gud kan knytte mennesker sammen i helt nye omgivelser. Å se at andre hadde klart overgangen fra Rwanda til Norge, ga styrke.