Tilbedelse

Lurer du på hva tilbedelse er?

Kast blikket utover publikum på en Michael Jackson-konsert. De løfter hendene, skriker ut sin hengivenhet med ansikter fordreid av relasjonslengsler. Sminke, tårer, snør og hår skvetter og fyker om hverandre i en usalig blanding når persondyrkelsen sprenger den emosjonelle seismiske skalaen og kroppsspråket sier mer enn tusen ord. Med jevne mellomrom må vaktene bære ut ungjenter som har besvimt midt i den hjertevrengende Michael-jeg-elsker-deg-hylingen. Det er ingen tvil lenger da en av jentene blir hentet opp på scenen og får danse med stjernen mens han synger «You are not alone». Hadde hun fått det til, hadde hun klatret inn i kroppen hans, men etter et par minutters ekstatisk omfavnelse faller hun på kne foran ham med utstrakte armer, og kysser hånden hans.

Lurer du på hva tilbedelse er?

Ta en titt på det amerikansk TV-programmet «Overhaulin’», og se hvordan eierne av de nyrestaurerte og gjenoppbygde bilene, reagerer når de får se de glitrende nyskapningene. Tårer, kjærlighetserklæringer, hjerteklapp, lovprisninger … De må stryke hendene langs bilens nylakkerte linjer, de gisper når de ser den forkrommede motoren … og beundring og hyllest hopes på byggerne som har skapt alt sammen. Bak rattet: «Jeg mistet deg, men nå har jeg fått deg tilbake. Du er min.»

Dette er sekulær tilbedelse.

Kristen tilbedelse er like relasjonssøkende, og kommer også til uttrykk i kjærlighetserklæringer og lengsel etter Gud. Gleden over å være sammen med ham presser på inntil den slippes ut i tilbedelse, enten det er et liv levd i hengiven lydighet, eller det er salmesangen som runger i kirken.

C. S. Lewis har forklart dette på mesterlig vis.

«Det åpenbare poenget med pris – enten man priser Gud eller noe annet – unnslapp meg på merkelig vis. Jeg tenkte på det som smiger, anerkjennelse eller å gi ære. Jeg la aldri merke til at all glede spontant kommer til uttrykk som pris … Verden er full av pris – elskere som priser sine elskerinner, lesere som priser sine favorittdikt, turgåere som priser naturen, spillere som priser sitt favorittspill – pris av vær, viner, matretter, skuespillere, biler, hester, høgskoler, land, historiske skikkelser, barn, blomster, fjell, sjeldne frimerker, sjeldne biller, og noen ganger til og med politikere eller akademikere. Jeg hadde ikke lagt merke til hvordan de mest ydmyke og samtidig de mest balanserte og skarpsindige tenkere priste mest, mens fanatikere, sosiale kasus og bråkmakere priste minst …

Pris fremstår nesten som hørbar indre helse …

Jeg la heller aldri merke til at på samme måte som mennesker spontant priser det de verdsetter, oppfordrer de oss spontant til å bli med i lovprisningen: ‘Er hun ikke nydelig? Var det ikke fantastisk? Var det ikke uttrykksfullt?’ Når salmistene ber alle om å prise Gud, gjør de bare det samme som alle mennesker gjør når de snakker om ting de bryr seg om … Jeg tror vi elsker å prise det vi fryder oss over fordi lovprisningen uttrykker ikke ene og alene glede, men fullfører og fullender gleden; Lovprisning gjør gleden på en naturlige måte hel og komplett. Det er ikke for å smigre hverandre at elskere forteller hverandre hvor vakre de er; gleden er ikke total før den uttrykkes … Den skotske katekismen sier at menneskets hovedmål er ‘å forherlige Gud og nyte ham for all tid’ … Ved å be oss prise ham, inviterer Gud oss ​​til å nyte ham» (C.S. Lewis, Reflections on the Psalms. [New York: Harcourt, Brace & Co., 1958], s. 93–97).

Gleden over Gud er ikke ferdiglaget før den kommer til uttrykk. I alt vi er. I alt vi gjør. Hele tiden. Hele livet. Hele evigheten. Det er tilbedelse. Den gleden skulle du kjenne på!