Ansvarlig venting

La oss gjøre en forskjell.

Siden sist har mange av oss vært engasjert i bønneuken. Bønn og handlinger går hånd i hånd. Jeg vil derfor takke alle som bidro til Hjelpeaksjonen denne høsten, ikke minst de som bidro i vår TV-innsamling den 13. november: Snakk om Alle engasjert. Gjennom de innsamlede midlene får barn utdannelse. Det igjen bygger ned urettferdighet og fattigdom. Livet blir forandret for dem som får tilgang til utdannelse. Å bidra til dette er et samfunnsansvar.

Vi tar ansvar fordi vi elsker våre medmennesker. Våre hjerter går ut til mennesker som trenger hjelp. Vi bryr oss om dem. Og når vi bryr oss, viser vi raushet og en generøsitet som kommer fra Gud, og som vitner om hvem han er.

God adventstid, forresten! Dette er alltid en koselig årstid. Mange setter ut ekstra lys, og gjør det hyggelig hjemme. Vi venter på tid med familien, og vi feirer at Jesus, frelseren, ble født – Gud ble menneske. Vi minnes også de som ventet på Jesus: Anna, Simeon og døperen Johannes.

I dag er det vi som venter på Jesus, og på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor (1 Peter 3:13). Men venting betyr ikke passivitet.

De første adventistene ventet også, men var likevel opptatt av å gjøre en forskjell i verden. De så seg selv som døperen Johannes, en som forberedte veien for Kristus. Derfor var de så opptatt av å kalle mennesker til å leve et liv etter Guds prinsipper. De var ikke legalister, men var inspirert av det personlige møtet med Jesus.

Jo, de forkynte, og var opptatt av budskapet om Jesu gjenkomst og andre trospunkter. Men Ellen White og hennes samtidige ledere var også ivrige reformatorer som kjempet for slaveriets avskaffelse, rettigheter for de som ble frigjort, helsereform, avholdssaken, religionsfrihet, kvinners rettigheter. De arbeidet økumenisk med en del av disse sakene. Hvorfor? Jo, fordi de så disse sakene som «present truth», eller «nærværende» sannhet – altså temaer som var spesielt aktuelle i samtiden hvor det var avgjørende med stemmer som representerte Guds rike.

Trospunkter uten handling og samfunnsansvar ligner «hvitkalkede graver» (se Matteus 23). Men når vi er berørt av Guds kjærlighet, og slipper inn hans Ånd, vil livet og menigheten være preget av kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse (Galaterne 5:22-23).

Hva er dagens reformsaker?

Hva ville de ventende adventister engasjert seg i nå? Vel, vi kan bare spekulere, men jeg tror de hadde vært engasjert i ADRAs arbeid for utdannelse. De hadde vært imponert over adventistenes helsearbeid verden over. De hadde vært glade for satsningen på psykisk helse. De hadde ønsket at vi var enda mer engasjert i det årlige tverrkirkelige fokus i Norge på forebygging av moderne slaveri.

Så er det klimasaken. I skrivende stund møtes det flere tusen deltagere og 120 politiske ledere i Glasgow for å prøve å finne løsninger for problemer som har blitt skapt av menneskers dårlige forvaltning av verden. Klimakrisen rammer først de fattigste og svakeste i verden. Vi kan vente at lidelse, krig, sult og mye mer vil følge med krisens utvikling.

Jeg tror Ellen White hadde hatt sterke ord for de av oss som heller vil samle oss rikdom, enn å ta bærekraftige innkjøpsvalg. Jeg tror hun hadde korrigert dem som tenker at det er lite poeng i å engasjere seg for å redde jorden, siden Jesus snart kommer tilbake likevel. Jeg tror hun hadde blitt provosert av de som nekter å ta vitenskapelige fakta på alvor, enten på grunn av konspirasjonsteorier og «fake news», eller fordi de har hørt at paven er en av de lederne som er engasjert i klimakampen.

Vi feirer sabbat hver uke i tilbedelse av skaperen som har gitt oss forvalteransvar for jorden. Vi leser i Åpenbaringen 11:18 at det skal være dom og konsekvenser for «dem som ødelegger jorden».

Som adventister har vi en sterk tradisjon for å ta vare på menneskers velvære og helse. Men vi må bli enda mer engasjert i denne saken. På unionskontoret har vi begynt med å legge et tak dekket av solcellepaneler. Og vi jobber for at kirken vår i Norge skal bli miljøsertifisert. Men vi kan alle gjøre mye både personlig og sammen. Mens vi venter, kan vi vitne ved å ta ansvar. Forvaltning av verden er å tilbe han som skapte (Åpenbaringen 14:7).

Folkens, vi venter. Jesus kommer snart igjen. Men vi har likevel mye å gjøre. Gud har kalt oss til å være i aktivitet for hans rike mens vi venter.

God adventstid, god ventetid, og god jul!