Det virtuelle må ikke bli det reelle

Gud kaller oss til aktivt samvær og aktiv tjeneste.

Det siste året har minnet oss om at kirken ikke er avhengig av bygninger. Menigheten består av mennesker som elsker Gud og som forkynner hans karakter gjennom den kjærligheten og omsorgen vi viser andre i vanskelige tider. Forhåpentligvis er vi på vei tilbake til en mer normal tilværelse. Hvilke lærdommer og hvilke vaner tar vi med oss fra pandemiåret?

De digitale kommunikasjonskanalene har hjulpet oss til å holde kontakt. Tilbudene har vært mange og varierte. Mange menigheter har kommet seg på Zoom, Teams og YouTube. Hope Channels sendinger har blitt viktige og flere lokale menigheter har komplementert tilbudet. En stor takk fra unionskontoret til alle som har bidratt. Dette har vært til oppbygging og inspirasjon.

Vi er nå bedre rustet til å forkynne det evige evangelium i vår tid. Når det er sagt, er jeg ikke uten bekymringer for de nye vanene vi nå har dannet oss. Derfor vil jeg dele tre viktige prinsipper som Jesus kaller oss til og som vi må passe oss for å ikke glemme i den verden som har blitt så digital.

1 Jesus kaller oss til å være aktive disipler.
Jeg synes det er vanskelig å synge salmer og lovsanger når jeg sitter hjemme og følger med på gudstjeneste på TV. Men vi er ikke kalt til å være passive seere. Derfor er det viktig at vi har en utvidet og bibelsk forståelse av hva menigheten skal være og hva din og min rolle i kirken er. Vi skal reflektere Guds lys i mørke tider. Derfor må vi ikke la oss passivisere, men heller være kreative og proaktive i vårt engasjement.

2 Jesus kaller oss til felleskap karakterisert av enhet i diversitet.
En synlig demonstrasjon av Jesu forsonende makt og Den Hellige Ånds innflytelse i den første menighet, viste evangeliets evne til å samle mennesker som aldri ville vært i felleskap med hverandre ellers. Det begynte med Jesu disipler, hvor en skatteinnkrever og en selot samarbeidet side om side. I den første menigheten ble slaver, arbeiderklassen og de velstående i samfunnet likeverdige trossøsken. Evangeliet kom til Europa og til hele verden på grunn av at Jakob og Peter ble konfrontert med andre perspektiver (Apostlenes gjerninger 15).

Har vi blitt vant til å koble oss opp til møter og samlinger hvor alle tenker likt? Det føles behagelig, til og med riktig, å være med på samlinger hvor vi hører våre egne meninger reflektert tilbake til oss av de andre deltagerne. Men vi må passe på at vi ikke eksisterer i et ekkokammer hvor vi slutter å lære og aldri blir utfordret.

Styrken i en lokal menighetssamling er at man møter forskjellige mennesker og forskjellige meninger. Det er vår tro på Jesus som binder oss sammen, ikke en ensartet ensidighet. Med Jesus i sentrum kan vi som individer og grupper møte andre meninger med respekt. Så vokser vi sammen i forståelse og tro. Som generasjoner av adventister før oss, må vi passe på å være med i felleskap og på samlinger hvor vi hører andre meninger. Dette for din egen skyld, men også fordi andre trenger å lære av deg.

3 Jesus kaller oss til relasjonell nærhet.
Vi må ikke la det siste året redusere vår vitnetjeneste til tasteturtrykk og oppkoblinger fra godstolen. «Inkarnasjon» er det ordet som beskriver hva Gud som elsket oss så høyt, gjorde da han ble menneske og gikk i våre sko. Gud kunne ikke ha strukket seg lenger for å forsone oss med seg selv i et dypt og frelsende forhold (Filipperne 2:6-7). I vår misjon må vi følge Jesu eksempel. Misjonen som Gud har betrodd oss, og som vi i felleskap forvalter, er ikke tjent med at vi blir vant til overfladiske relasjoner på avstand. Vi må komme nært folk. «Frelseren blandet seg med menneskene som én som ønsket at de skulle ha det godt» (Helse og livsglede, side 104 [MH 143]).

La oss fortsette å løfte hverandre opp, bry oss om hverandre og sette pris på det rike felleskapet vi har som syvendedags-adventister.