En profetisk stemme

Når Jesus vil fortelle oss noe om framtiden, er det god grunn til å spisse ørene.

Hadde det ikke vært for en baptistpredikants interesse for Bibelens profetier, ville neppe Syvendedags Adventistkirken blitt til. William Miller satt bøyd over sin Bibel i time etter time. Med metodisk flid sammenlignet han skriftsted med skriftsted og forsøkte å forstå de store linjene i profetiene.

Miller ble overbevist om at Bibelens lengste tidsprofeti forutsa selve datoen for Jesu gjenkomst. Han leste ordene i Daniel 8,14 om igjen og om igjen: «I 2300 kvelder og morgener. Så skal helligdommen få sin rett tilbake.» Han fant ut at nøkkelen til å forstå den lange tidsprofetien ligger i Daniel kapittel 9, der vi finner profetien om de sytti ukene, som han oppfattet dreide seg om 70 ganger sju år, altså 490 år. Miller skjønte at denne profetien utgjorde første del av perioden på 2300 år. Fra utgangspunktet for de 490 årene i året 457 f.Kr. regnet Miller ut at de 490 årene sluttet i år 34 e.Kr. Med 490 år tilbakelagt var det en smal sak å finne ut at den lange profetien endte i 1844.

Miller og titusener andre over hele Nord-Amerika ventet at Jesus skulle komme igjen den 22. oktober 1844. De ble grundig skuffet. For noen var skuffelsen større enn de kunne bære. Troen fikk en varig knekk. Andre holdt fast ved forventningen om at Jesus snart ville komme igjen, og de stiftet etter hvert Syvendedags Adventistkirken. Historien til de første syvendedagsadventistene er fascinerende. Jeg anbefaler å se den to timer og tretti minutter lange spillefilmen om den historien. Tell the World heter filmen. Du finner den på Hope Channel.

Adventistkirken ble grunnlagt på grunn av studiet av Bibelens endetidsprofetier. Disse profetiene i Daniels bok og Johannes’ Åpenbaring har i generasjoner styrket adventister i deres tro. Profetiene har vært trosstyrkende fordi disse profetiene har bevist Bibelens troverdighet. Daniel fikk profetisk innsikt fra Gud, og fem-seks hundre år før Jesus ble født, forutsa Daniel selve tidspunktet for Jesu korsfestelse. I tillegg har vi sett at de skissene av verdenshistorien vi finner i Daniels bok er svært presise, selv om de ble gitt mange hundre år før hendelsene fant sted.

Fremdeles bruker vi adventister profetien i Daniel kapittel to om de forskjellige verdensimperiene, som en måte å vise Bibelens troverdighet på. Vi har erfart hvordan profetiene styrker troen. Men skal profetiene styrke troen, må de leses og forstås. Nye lesere av Bibelen må få hjelp til å forstå symboler og hint til andre deler av Bibelen. Bare da kan profetiene bli trosbyggende.

Fram til 1970-tallet var det vanlig at pastorer hadde foredragsserier der Bibelens profetier ble lest og forklart. Med plansjer og grafikk ble budskapene levendegjort og tydeliggjort. Adventistkirkens evangelister bestrebet seg på å aktualisere budskapet ved å vise hvordan profetiene hadde betydning inn i vår egen tid. I dag er det langt mellom slike foredragsserier. Det betyr at menighetens barn og unge ikke i samme grad får undervisning i Bibelens store endetidsprofetier.

Derfor må menighetene sørge for andre muligheter til å gjøre nye generasjoner kjent med de store trekkene i profetiene.

Noen tenker kanskje at vi ikke trenger å beskjeftige oss med profetiene, vi har nok med å lese om Jesus. Faktum er at både i Daniels bok og i Johannes Åpenbaring er Jesus og det han gjør for oss, fokus i profetiene. Åpenbaringen åpner med disse ordene: «Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje» (Åpenbaringen 1,1). Når Jesus vil fortelle oss noe om framtiden, er det god grunn til å spisse ørene.

Bibelens siste bok slutter også med Jesus i fokus. «Han som vitner om dette, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus! Herren Jesu nåde være med alle!» (Åpenbaringen 22,20–21).

Også i Daniels bok er Jesus bokens kjerne. Profetien i Daniel kapittel ni gir oss selve årstallet for Jesu sonende død over fem hundre år før det skjedde. Det er intet mindre enn guddommelig forsyn som kan prestere slik profetisk presisjon.

Martin Luther påpekte også fokuset på Kristus i Daniels bok. Han siterer Lukas 21,28: «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri…». Luther påpeker at Jesus på denne måten trøster dem som opplever forferdelige ting. Så sier han: «Av denne grunn ser vi her også at Daniel alltid avslutter alle sine syner og drømmer, likegyldig hvor forferdelige, med glede, nemlig med Kristi rike og komme» (Luther’s works, Vol. 35, s. 316).

Vi må på nytt og på nytt lese profetiene, forstå dem og se Jesus i dem. Bare da kan Jesus styrke troen vår gjennom profetienes oppfyllelse.