Lukk
Foto: Widar Ursett

Evangeliets sendebud?

Evangeliets sendebud må jeg erkjenne er det navnet som inspirerer meg mest.

I 150 år har bladet du holder i hånden hatt en sentral plass i Adventistkirkens virksomhet, og årgangene av Adventnytt er vitner om menighetens fokus og utvikling gjennom tiårene. Da bladet først kom ut, var Matteson tydelig på hva hensikten med bladet var:

«Bestemmelsen af dette Blad er, at opmuntre til praktisk christelig religion, at forklare Prophetierne, samt forsvare Guds Befalinger og Jesu tro».

Det første navnet, Advent Tidende, er tydelig preget av den fortsatte forventningen om Jesu snare gjenkomst som var utgangspunktet for adventbevegelsen. Artikler om tegn i tiden som vitner om at historiens klimaks nærmer seg, har preget bladet gjennom hele dets historie.

Etter hvert utvidet menigheten perspektivet til også å søke dypere kunnskap om andre bibelske sannheter og trospukter. Kanskje det er det som ligger til grunn for det neste navnet bladet fikk, Sannhedens Tidende?

Ganske kort tid etter, fikk bladet navnet det beholdt lengst, Evangeliets sendebud. Det er et flott navn! I det navnet ligger både misjonsbefalingen Jesus ga sine etterfølgere, og budskapet de tre englene i Åpenbaringen 14 skal bringe ut i verden. Navnet er en programerklæring i seg selv, og en tydelig forpliktelse på evangeliet om Jesus.

Samtidig er det et paradoks, at bladet stort sett har vært et internt blad. Kortere perioder hvor det het Tidernes tegn, Zions vogter og Tidens tale, var kanskje forsøk på å bruke bladet mer utadrettet. Men i hovedsak har bladet vært til innvortes bruk, mens Tidens tale ble det utadrettede organet for menigheten. Det var nok erkjennelsen av dette som gjorde at man i 1994 endret navnet til Adventnytt, som selv om det ligner det opprinnelige navnet, heller mer i retning av «adventistnytt».

Evangeliets sendebud må jeg erkjenne er det navnet som inspirerer meg mest, selv om det lyder litt gammelmodig i dag. Men det ligger en programerklæring i det navnet som samsvarer med menighetens formålsparagraf:

Menighetens formål er å gjøre mennesker til Jesu disipler ved å fremme evangeliet om Jesus Kristus, symbolisert i de tre englebudskapene i Johannes Åpenbarings 14. kapittel og presentere for dem et sant, relevant og troverdig bilde av den Gud som er skaper og frelser, og som snart kommer igjen.

Skal menigheten ha en fremtid, er det evangelieformidling og disippelgjøring som må være vårt fokus. Interne nyheter om oss selv vil det bli færre og færre av ettersom antallet minneord og dødsmeldinger strømmer inn.

Vi lever i en tid hvor digitale medier er i ferd med å overta for de trykte. Nyheter er ferskvare som må ut raskt. Da er det digitale medier som gjelder. Samtidig ser vi at nisjeaviser og blader som i stedet satser på lengre og dypere artikler, refleksjoner og reportasjer, har fått en oppblomstring. Å formidle evangeliet og christelig religion, for å sitere Advent Tidende nr. 1, krever ofte litt mer plass og tid enn det vi har tålmodighet til på digitale medier. Til det er trykte medier fortsatt en god ide. Derfor tror jeg Adventnytt har en fremtid fortsatt.

Jeg hører likevel stadig noen som sier at de ikke orker lange artikler. Noen ganger er det nok sunt å vurdere om ting kan sies mer presist. Samtidig ligger det å være et lesende og studerende folk i vår menighets DNA. Det bør vi ikke legge bak oss!

Men vi trenger også frimodige vitnesbyrd for å opmuntre til praktisk christelig religion. Evangeliet er evig og uforanderlig. Men hvordan det bør formidles og praktiseres i samtiden, vil alltid utfordre oss til å tenke nytt. Flere stemmer fra alle generasjoner bør derfor komme til uttrykk i bladet. Det kan du bidra til!

150 år er ingenting å feire med glede hvis all oppmerksomhet er rettet mot Jesu «snare» gjenkomst. Generasjoner med adventister har gått i graven mens de jaktet på tegn i samtiden som de mente varslet at tiden var inne. Men evangeliet om Jesus er gode nyheter for alle tider, ikke bare fordi han snart kommer igjen. Så la oss fortsette å være evangeliets sendebud selv om det skulle gå enda hundre år til han kommer.