Lukk
Foto: golubovy/iStock

Julen utløser kreativitet

Februarutgaven av Adventnytt er «julenummer»!

I februarutgaven kommer alle meldingene inn fra menighetene om ar­rangementer og gudstjenester knyttet til julen. Og de er det mange av. Det gir grunnlag for noen refleksjoner.

I «gamle dager» skulle adventister ikke feire jul. Et trist eksempel på det, fikk jeg høre fra Ruth i en av de første menighetene jeg arbeidet i. Hun fortalte om sin første jul som adventist. Pastoren hadde gjort det veldig klart for henne at julefeiring var hedenskap, og derfor ikke skulle feires av adventister. Ruth kom fra en fami­lie med sterke tradisjoner knyttet til familiefellesskap i julen. Nå skulle hun bryte ut av det. Hun fortalte om hvordan hun satt alene på soverommet sitt i mørket, mens hun hørte familien ha det hyggelig i stuen. «Det var fælt,» sa hun trist da hun fortalte om det. Heldigvis hadde hun fått hjelp til å komme på bedre tanker siden.

Selv vokste jeg opp med hyggelige juleminner, selv om det fremdeles skulle gjøres enkelt, og ikke «feires» i stor stil. Å gå rundt juletreet og synge julesanger var tabu, og førte til utenforskap både på juleavslutning på skolen, og på torget i byen når julegaten ble tent.

Markering av annerledeshet i forhold til viktige høytider som jul og påske, har sjelden bidratt til å skape gode relasjoner til de «utenfor». Jeg husker godt hvilket inntrykk det gjorde å se Jehovas vitner ligge på knærne og luke i hagen 17. mai mens barnetoget gikk forbi. Det var ikke respekt for deres tro og standhaftighet som vektes i meg, i alle fall.

For noen er dørstokkene til kirkene våre fryktelig høye. Noen menigheter har lyktes bedre i å gjøre kirkene våre «ufarlige» for folk enn andre. Det er i stor grad takket være kulturelle arrangementer, gjerne knyttet til julen. Konsertene i menigheten i Lofoten er et godt eksempel. Og i Mjøndalen har den nye kirken trukket til seg en rekke arrangementer som drar folk til kirken vår, også tiltak som andre egentlig er arrangører for.

Pastor Reidar J. Kvinge er inne på det i rapporten fra Mjøndalen.

– Det som er viktig for meg, er at kirken har blitt et naturlig møtested for mange mennesker i vårt område. Det betyr at det bygges relasjoner og tillit over tid – noe som har stor betydning for vårt renommé utad og vår virksomhet.

Blant de mange rapportene om aktiviteter nå i julen, er det flott å legge merke til hvor stort engasjementet er for ADRA. Inntekten fra konserter og julemesser bidrar til å gjøre ADRA til en viktig aktør i nødhjelps- og utviklingsarbeidet i verden. Åpen kirke julaften i Hønefoss, er et godt eksempel på hvordan høytiden kan brukes til å gjøre godt for noen som trenger det lokalt. Det bidrar også til å knytte kontakter og skape vennskap som gir anledninger til å dele med oss av det vi har, både materielt og åndelig.

Veldedighetsmiddagen i Hammerfest var også en god idé. Der samlet man inn midler til ADRA, samtidig som man knyttet vennskap og fikk informere om hva vi står for.

Det er inspirerende å se den store kreativiteten og innsatsen ute i menighetene. Alle slike tiltak er viktige i menighetslivet. Det handler både om å bruke de muligheter man har til å knytte kontakter og skape gode relasjoner til andre, men også om å gjøre bruk av de kreative talentene vi har i menighetene.

Jeg vil gjerne slå et slag for det siste. Menighetslivet blir lett en forutsigbar rutine med gudstjenester og møter i faste mønstre. Noen få finner seg til rette og får brukt sine talenter innen de formene. Men Gud har utrustet oss med forskjellige talenter og nådegaver. Når får kunstnerne blant oss gjort bruk av sine gaver? Gudstjenesten i Tønsberg er et eksempel på hvordan slike evner kan brukes til Guds ære. Julemessene synliggjør arbeidet til håndverkerne blant oss.

Alle kan og bør få brukt sine gudgitte gaver i menig­heten. Det vil vi få se resultater av.

Det sies at jula varer helt til påske. Det gjør den hel­digvis ikke. Men kanskje erfaringer og inspirasjon fra juletiden, kan skape ideer til måter å utnytte nettopp påskehøytiden på også? Påsken er også en mulighet vi i stor grad har latt passere tidligere i vår iver etter å markere at bare sabbaten er en helligdag innstiftet av Gud. Men hvis noe virkelig er verdt å markere med respekt og glede, er det minnet om det som ble fullbrakt på Golgata. Så hvordan kan du og din menighet bruke den anledningen? Slipp kreativiteten løs!