Mangfold og misjon

Det er lett å snakke om kjærlighet, men vi må også leve det ut.

Ofte har jeg reist litt ekstra rundt i bønneukene. Det ble litt mindre i år, men jeg fikk likevel gleden av å dele fellesskap med to flotte menig­heter i helgene. Første helg var det internasjonal sabbat i Betel, Oslo. Flere kom i nasjonaldrakter. Jeg har litt skotsk i meg, så jeg fant fram mitt tartanslips. Det var mange i kirken, og mange ulike nasjoner bidro til en flott gudstjenestefeiring, etterfulgt av god mat. Mange av våre menigheter har blitt flerkultu­relle i løpet av de siste årene. Da Gud har skapt mangfold, må vi se dette som en berikelse og en mulighet til å lære av hverandre. Hvordan feirer din menighet kirkens mangfold? Kanskje bør dere planlegge for en internasjo­nal sabbat.

Siste helg i bønneuken var jeg i Vadsø. Det er Den norske unions (DNU) nest østligste og nest nordligste menighet. En liten menighet som kjenner godt på at Norge er et langt land, og at de fleste adventister bor en 2-timers flyreise unna. Men Vadsø har også blitt en flerkulturell menighet. De siste årene har de tatt imot flyktninger fra både Afghanistan og Syria, og nå er menigheten velsignet med en familie fra Kongo. Det er få medlemmer i Vadsø, men de gjør alt de kan for å møte mennesker Gud sender til dem med omsorg og prak­tisk, handlekraftig kjærlighet. Vi kan alle lære av dette. Det er lett å snakke om kjærlighet og inkludering, men vi må også leve det ut. Det tar tid, og det krever ofte at vi ofrer noe. Men husk Jesu ord: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» (Matteus 25:40). Fra Vadsø reiste jeg videre til Trans-Europeisk Divisjons (TED) årsmøter. Denne gangen var også distriktslederne invitert med, i tillegg til unionens administrasjon. Det var det første møtet siden 2019 på grunn av COVID pandemien, og det første siden en ny TED administrasjon ble valgt på Generalkonferansens (GC) møter i sommer.

Her var søkelys på strategiplanen, og hvordan TED jobber med GCs handlingsplan. «Jeg vil gå» er en videre­utvikling av konseptet «Alle engasjert», og TEDs tittel er «Engasjert i misjon». Det er fascinerende for noen å leke med ord og finne ulike måter å si det samme på, med tre ord. Men ordene betyr ingenting om ikke vi lever dem ut. Jesus inviterer oss til å være med på hva Gud gjør i verden. Han kaller oss til å gjøre ham kjent. Jesus var det trofaste vitnet om hvem Gud er, og vi er anmodet om å være det samme.

TED bryter dette ned til tre enkle konsepter som de håper vil inspirere oss alle til å gå med Jesus. Oppgaven vår er å:

1. Vise kjærlighet til hele personen. Som Jesus, møter vi menneskers behov, både de fysiske, psykiske, sosiale og åndelige, for Gud har skapt og bryr seg om hele perso­nen.
2. Utvikle disipler i alle aldre. Jesus kalte disipler, ikke med­lemmer. Medlemmer kan fort bli statiske og passive, mens disipler alltid er i utvikling. De lærer, de følger og de kaller nye disipler.
3. Etablere nye fellesskapsgrupper i alle miljøer og på nye steder. Dette er en erkjennelse av at disipler ikke eksisterer i isolasjon, men trenger å være en del av et fellesskap. Nye disipler trenger venner og mentorer, ellers kan de fort forsvinne igjen.

Jeg liker disse tre målene. De passer godt med DNUs og distriktenes strategiske planer. Vi har også sagt at vi ønsker å vise kjærlighet gjennom våre kirkefellesskap og samfunnsansvar. Vi ønsker også å utruste våre medlemmer til å bli disipler som kaller nye disipler.

Hva betyr dette i ditt liv? Jeg håper at du svarer Guds kall ved å si: «Jeg vil gå».