Meny
Lukk
Foto: SDI Productions/iStock

Sunn kropp og sunn tro

De selvoppnevnte profetene som hevder at Ted Wilson er i lomma på Den katolske kirke, tar feil.

Hva hjelper det med en sunn kropp, hvis ikke troen også er sunn?

Helt siden 1860-tallet har adventister vært opptatt av helse. Enkeltpersoner og familier hentet ut store gevinster i form av flere og friskere leveår fordi man begynte å leve i tråd med det som etter hvert ble kalt de åtte helsenøklene: Sunn mat, mosjon, vann, sollys, rusfrihet, frisk luft, hvile og tillit.

Men en sunn tro er like viktig som en sunn kropp. Paulus var opptatt av denne tematikken, og han påla Titus å korrigere folk som skapte en usunn tro. «For det finnes mange gjenstridige pratmakere som forvirrer andre, særlig blant de omskårne. Du må stoppe munnen på dem, for de fører ulykke over hele familier når de sprer sin forkastelige lære for skammelig vinnings skyld» (Tit 1,10.11).

Timoteus fikk også en påminnelse om å leve et balansert liv med en sunn kropp og en sunn tro: «Men vis fra deg de ugudelige mytene, som bare er tomt snakk. Øv deg heller i gudsfrykt. For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt» (1 Tim 4,7.8).

I enkelte miljøer i vårt trossamfunn finnes det mennesker som bidrar til en usunn tro. De er ivrige etter å kritisere menighetens ledere og fremstiller virkeligheten på en fordreid måte. Noen av disse folkene har opprettet sine egne «ministries», og for å få inn nok penger til den videre driften, er de avhengig av stadig nye «avsløringer» om hvor ille det står til med menigheten.

I det siste har disse grupperingene kritisert kirken fordi vår verdensledelse sørger for at vår menighet er med i samtalen når religiøse ledere møter representanter for FN for å diskutere hvordan religiøse organisasjoner kan bidra til å løse noen av de store problemene i verden, som bekjempelse av fattigdom og mangel på god utdanning.

I 2015 vedtok FN 17 forskjellige mål for å sikre et bærekraftig samfunn. «FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030», heter det på FN-sambandets hjemmesider.

Syvendedags Adventistkirken har en viktig rolle i å gjennomføre mange av disse målene. Vi har verdens største protestantiske skolenettverk med 8 515 utdanningsinstitusjoner fra grunnskole til universitetsnivå. Undervisningen i disse skolene er uhyre viktig i arbeidet med å nå delmål nummer fire, som dreier seg om å «sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle.»

Vårt omfattende nettverk av 681 sykehus og klinikker, med 120 000 ansatte, yter helt nødvendige helsetjenester til store befolkningsgrupper, ofte på steder der disse klinikkene er det eneste helsetilbudet i mils omkrets.

Gjennom ADRA hjelper vi over 20 millioner mennesker hvert eneste år. Vår menighet er ikke passiv i møte med millioner av mennesker drevet på flukt eller som har fått livsgrunnlaget revet bort på grunn av katastrofer. Vi tar samfunnsansvar. Vi er rett og slett med på å forandre verden.

På disse tre områdene har adventister gjort en formidabel innsats gjennom mange år. Vi har drevet med dette lenge før FN vedtok bærekraftsmålene, og vår primære motivasjon for å engasjere oss så sterkt for å hjelpe våre medmennesker er at Jesus har pålagt oss dette ansvaret. I den store forklaringen om hvordan vi skal forholde oss mens vi venter på hans komme (Matt 24 og 25), forteller Jesus om dommen på den store dag. Der gir Menneskesønnen en begrunnelse for å slippe folk inn i hans rike, en begrunnelse som åpenbart vil forbause mange: «For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg» (Matt 25,35).

Hovedpoenget kommer i denne spissformuleringen: «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg (Matt 25,40).

Det er fordi vi ser Jesus i hver lidende kvinne, hvert barn på flukt og hver jente som trenger skolegang, at vi i generasjoner har arbeidet så hardt med å lindre nød og gi utdanning.

Men noen hevder at arbeidet vi gjør for å oppfylle FNs bærekraftsmål er pavens agenda og at Generalkonferansens ledelse står i ledtog med paven fordi representanter for vår kirke møter andre religiøse ledere, deriblant katolske, for å drøfte hvordan religiøse organisasjoner kan bidra på best mulig måte.

De selvoppnevnte profetene som hevder at Ted Wilson er i lomma på Den katolske kirke, tar feil. Den som tror på en sånn påstand, kan ikke ha fulgt med de siste årene.

Vi hjelper andre fordi Jesus har bedt oss om det.