Barn er ikke menighetens glasur

Kirkens ansvar for barns rettigheter.

Barn er ikke framtid, de er nåtid og skal regnes med. Altfor lenge har barn blitt sett på som små vesener som er på «vei til å bli noe, på vei til å bli voksne». Realiteten i mange menigheter er at barn mer eller mindre løftes fram som «underholdning». Men barn er ikke ment å være menighetens pynt, glasuren på kaka. Barn har ofte en sterk tro, og de uttrykker en dyp tillit til Gud sterkere enn mange voksne.

Dette var noe av fokuset da Norges kristne råd, Den norske kirke og Mellomkirkelig råd arrangerte konferanse i januar om barns rettigheter. Flere innlederne talte barnas sak og pekte på hvor viktig det er å lytte til barn, beskytte barn og løfte fram barnekonvensjonen i kirkene.

Preses Helga Haugland Byfuglien og Erhard Hermansen i Norges kristne råd, snakket om hvordan Bibelens Jesus løfter fram barn, hvordan Jesus lar barn delta og spille viktige roller – og hvordan Jesus inkluderer der andre ville avvise. Kristen tro løfter fram barn som Guds skapninger med en ukrenkelig verdi.

Hvordan arbeider vi med at kirken er et trygt sted å være, også når det blåser og stormer? Trygghet er et grunnleggende behov for alle mennesker, særlig for barn. Bildet av den trygge Gud og troen er blitt ødelagt for mange i barndommen. Barn har blitt slått fordi foreldrene trodde at det å slå og straffe var en kristen plikt. Begrepet tukt; rettledning og veiledning, ble snudd til slag og spark. Senere når «la de små barna komme til meg» forkynnes, finnes det ikke lenger noe som harmonerer.

Hvordan jobber vi med barns medvirkning i kirken? Det ligger i kirkens misjon å inkludere og respektere mangfold; blant annet språklig og kulturelt. Barn har rett til å ha meninger. Den voksne risikerer typisk å lytte til barn, men samtidig beholde sin egen agenda som overskygger barnas tanker. Det er viktig å synliggjøre barn og møte barna på deres egne premisser. Helt konkret kan det bety å ta med barna i planlegging av gudstjenester og aktiviteter som angår dem.

«Barns medvirkning skal ikke være for syns skyld,» sa generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna. Barn har trosfrihet, og barns meninger skal tas på alvor. I elevundersøkelsen i 2017, meldte 50 000 skoleelever i Norge at de mobbes to til tre ganger i måneden eller oftere. Mobbing er ikke bare et skoleproblem. I kirken har vi mulighet til å la barn være synlige, arbeide med holdninger og ha et blikk for at barn som er utenfor blir inkludert. I kirken kan vi la barna få utvikle seg, men det krever at vi som voksne er lydhøre.

Retten til å ikke bli diskriminert er en rettighet til å bli inkludert. Barn har rett til beskyttelse mot vold, seksuelt misbruk, omsorgssvikt og utnytting, herunder tvangsarbeid og barneekteskap. Barnas rettigheter gjelder alle barn: urfolksbarn, de mest marginaliserte og de som har vært utsatt for vold og overgrep. Pinsevennene i Norge har i denne sammenhengen et lederkurs mot overgrep. Det jobbes også med sertifisering av trygge menigheter, trygge kirker. Menigheten kan jobbe for at barn er trygge og har det bra.

Evangeliet er åpent for alle på tross av funksjonsevne og forståelse. Kanskje det er en tid for å gå gjennom menighetens aktiviteter for å se om noe praksis bør endres? Det er viktig at trosopplærere og andre i kirkene kjenner historien i sin kirke, slik at dårlige ting ikke gjentar seg. Som ny pastor eller leder på et sted, bør du for eksempel unngå å starte med «blanke ark», siden det ikke er andre i menigheten som gjør det. Spør. Få vite. Lær.

«Det tristeste jeg leser er trosfortellinger om mennesker som mistet sin tro,» sa Henrik Syse. «Kirken må møte barn med seriøsitet, være hele og ekte tilstedeværende medvandrere. Dessverre er det mange mennesker som forbinder menigheten med utrygghet for barn. Kirken skulle være et trygt sted der alle rom skulle tåle alle verdens kameraer rettet mot seg,» sa Syse.  Han snakket videre om mange som ønsker å beskytte barna mot religion, noe som vil kunne hindre at barna får utvikle seg som åndsmennesker. Vi lever dessuten i et samfunn preget av raske endringer. Hva slags utfordringer vil vi måtte møte om 10 år? Vi må være oppmerksomme og våkne hele veien.

Barnekonvensjonen ble vedtatt i 1989, godkjent i Norge i 1991 og en del av norsk lov i 2003. Konvensjonen er bindende i alle land som har underskrevet avtalen. 13. mai 2014 vedtok Stortinget et nytt menneskerettskapittel i Grunnloven, og barns rettigheter ble slått fast i ny § 104. Bestemmelsen reflekterer flere av de sentrale prinsippene fra barnekonvensjonen, og inkluderer barns rett til å bli hørt, barnets beste som et grunnleggende hensyn, barns rett til personlig integritet og rett til utvikling.

Hvert enkelt barn er en gave, og det er en gave å få lov til å arbeide med dem. Oppgaven blir ekstra viktig i lys av Jesu egne ord: «De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: ‘La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.’ Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem» (Markus 10:13-16).