Barns religionsfrihet

Tverreligiøs paneldebatt i Moss.

Adventistkirkens medieleder, Tor Tjeransen, deltok den 28. september i en tverreligiøs paneldebatti Moss, om barns religionsfrihet, arrangert av Human-etisk forbunds lokallag. Panelet bestod av representanter fra Human-etisk forbund, Hjelpekilden, Islamsk Råd Norge, Den norske kirke, mormonerne, og Adventistkirken. I åpningsinnlegget la Tjeransen vekt på at kirkens dåpspraksis automatisk beskytter barns religionsfrihet.

– Adventister er faktisk så opptatt av menneskets rett til å selv å bestemme religiøse spørsmål, at en person må faktisk av egen fri vilje ønske dåp for at dåpen skal være gyldig.

– Dåp er helt opp til barnet selv å bestemme. Og det forutsetter en modenhet til å ta en informert og selvstendig beslutning.

Det finnes dessverre barn i nær sagt alle religiøse grupperinger som opplever utilbørlig press og manipulasjon. Og Hilde Langvann fra Hjelpekilden var der for å sette fingeren på en uhyrlig praksis der barn skyld-, og fryktmotiveres til å velge foreldrenes tro. Hun siterte en tenkt situasjon mellom forelder og barn.

– «Selvsagt har du fri vilje, og kan selv velge om du vil til helvete eller paradis.»

Barn skal ikke skremmes inn i troen, og de skal heller ikke manipuleres med trusler om at andre kan ende i helvete om ikke «du forteller og forkynner og advarer vennene dine…»

Det er lett å se at Langvann benytter følelser som sitt argument, og at en slik dialogmetode i seg selv er manipulerende, men vi evner selvsagt å enes om prinsippet bakom engasjementet hennes; at det er forbudt å opptre truende og anklagende overfor barn for å framtvinge «lojalitet».

Tjeransen er ikke overrasket over at slike historier brukes som argumenter mot kristentro.

– Det er ganske typisk at noen har noen fortellinger om opplevelser som er traumatiske i et religiøst samfunn. Men jeg tenker at vi i Adventistkirken må være bevisst, slik at vi ikke bidrar til flere sånne fortellinger.

– Samtidig er det en helt klar rett for foreldrene til å legge til rette slik at barna lærer gode og sunne religiøse overbevisninger, men med et grunnlag slik at valgretten er reel.

Siste halvdel av kveldens program var tenkt å gi publikum anledning til å stille spørsmål til panelet. Men arrangøren hadde ikke forutsett publikums behov for å ventilere sine egne opplevelser og standpunkter. Det som skulle vært spørsmål, utartet seg til lange innlegg myntet på å poengtere personlig mishag og oppgjør med egen religiøse fortid. Tidvis aggressive innspill stjal mye av den tiden panelet trengte for å respondere. Det gikk i særlig grad utover Mehtab Afsar fra Islamsk Råd Norge, som ble sittende fast i skarpe ordvekslinger om hvorvidt Islam og Koranen støtter eller ignorerer barns religionsfrihet.

Tjeransen valgte tidlig å takke arrangøren for en hyggelig invitasjon til en viktig debatt. Hans tydelige melding om religionsfrihetens lange tradisjoner i Adventistkirken ble tydeligvis hørt, for ingen av publikums innspill ble rettet til ham, og han fant derfor få anledninger til å ytre seg utover det han fikk sagt innledningsvis. Adventistkirken stod seg gjennom en tematikk som er ladet, og som den åpenbart hadde mye mer å si om enn det publikum og anledningen gav rom for i House of Foundation i Moss denne kvelden.