Bevar KRLE-faget

I lys av Stortingets nylige beslutning om å endre Opplæringsloven, er det grunn til bekymring.

Vårt Land skrev den 29. mai at lovvernet for KRLE-faget i Opplæringsloven vil fjernes, og at det blir forbud mot forkynnelse i alle fag og alle skoletrinn. Som kristen, ser jeg med bekymring på de nylige endringene i Norges opplæringslov angående KRLE-faget (Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk).

Kristendommens betydning og innflytelse i Norges historie, kultur, og samfunnsliv fortjener en særstilling i undervisningen. KRLE-faget har bidratt til å formidle verdier som nestekjærlighet, tilgivelse, toleranse og respekt for medmennesker – verdier som er sterkt forankret i kristen tro, og som danner grunnlaget for et harmonisk samfunn.

Det at Stortinget har valgt å fjerne KRLE-fagets særstilling, fratar skolene et viktig verktøy for å formidle disse verdiene til unge mennesker. Dette kan skape et tomrom som risikerer å bli fylt av mindre konstruktive og inkluderende verdier og holdninger som intoleranse og forutinntatthet, der respekt for livs- og verdenssyn (inklusive kristendommen) kan bli snakket ned og usynliggjort. Denne lovendringen kan dermed bidra til at enkeltelever som ikke passer inn i kulturmajoritetens definisjonsrammer vil oppleve at inkluderingsterskelen høynes noen hakk.

Den foreslåtte utvidelsen av forkynningsforbudet til alle skolefag gir også grunn til bekymring. Mens det går an å forstå hensikten bak et slikt forbud – nemlig å sikre at skolen ikke brukes til å fremme en bestemt tro eller ideologi på bekostning av andre – kan vi likevel risikere at det går for langt. For eksempel, hva skjer når en lærer eller elev ønsker å dele en personlig erfaring eller innsikt som har en religiøs dimensjon? Blir det sett på som forkynnelse, og dermed forbudt? Dette kan potensielt legge lokk på et åpent meningsmangfold og ytringsfrihet, samt hindre inkludering som skolen bør fremme.

Dette kan også akselerere sekulariseringen av skolesystemet. Behovet for å respektere alle elevers tro og livssyn, inkluderer også det kristne livssynet. Derfor er det viktig å ta vare på kristendommens sentrale rolle i Norges kulturelle og historiske identitet. En sekularisert skole kan i verste fall lede til en generell fremmedgjøring fra kristendommen blant yngre generasjoner.

Totalt sett er det vanskelig å forstå endringene i opplæringsloven som noe annet enn enda en nedprioritering av kristendommen i skolesystemet.

Vi må erkjenne at Norge er en multikulturell nasjon med mange forskjellige trosretninger og livssyn. Dette betyr ikke at vi skal skyve kristendommen utover sidelinjen, men snarere at vi skal oppfordre til en dypere forståelse og respekt for hverandres tro og livssyn.

Denne lovendringen bidrar ikke nevneverdig til det. Heldigvis er det fortsatt mulig for friskoler å beholde et sterkt kristent fokus, da de gjerne har tilpassede læreplaner. Leder for Syvendedags Adventistkirkens skoleavdeling, Nina Myrdal, sier at kirkens skoler fortsatt står fritt til å drive sin verdibaserte undervisning.

– Våre læreplaner gir tilgang til forkynnelse i alle fag og på alle trinn. Disse ble sist godkjent i 2020.

Som kristen er det likevel vanskelig å se på stadig flere tiltak som marginaliserer formidling av samfunnsbyggende kristne verdier. Når alle andre skoler begrenses og påtvinges sekulære dogmer, får de kristne friskoler derfor en stadig viktigere oppgave med å tilby barnefamilier kristne verdirammer for barnas skolegang.