Eggdonasjon og tidlig ultralyd blir tillatt

Stortinget har i dag vedtatt flere endringer i bioteknologiloven. Endringene er vesentlige.

Bioteknologiloven er det korte navnet på Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. og ble innført 1. januar 2004. Siden den gangen har forskningen innenfor bioteknologifeltet stilt oss overfor mange nye muligheter.

I innstillingen som ble behandlet i Stortinget i dag, skriver helse- og omsorgskomiteen på Stortinget: «Den medisinskfaglige og teknologiske utviklingen åpner for muligheter som krever nye etiske diskusjoner.» Og det er nettopp etikk som er kjernen i diskusjonene om de nye lovendringene, uansett hvilke konklusjoner man trekker.

Kontroversielle endringer

Dagens behandling i Stortinget innebærer at bioteknologiloven blir liberalisert på flere punkter.

Fire kontroversielle endringer ble vedtatt:

• Det blir tillatt med assistert befruktning av enslige.
• Det blir tillat med eggdonasjon
• Det blir tilbud om tidlig ultralydundersøkelse (før uke 12)
• Det blir tillatt med Non-invasiv prenatal test (NIPT)

I mange miljøer er det stor skepsis til disse endringene. Det dreier seg både om konsekvensene av forslagene og det faktum at flere av forslagene opposisjonspartiene fremmet, ble til uten ordinære høringsprosesser.

Rask saksbehandling

I debatten i Stortinget var flere representanter fra regjeringspartiene urolige for at deler av det forslaget opposisjonen la fram, ikke var tilstrekkelig kvalitetssikret gjennom ordinære høringsprosesser.

Mot slutten av en seks timer lang debatt advarte helseminister Bent Høye om mulige negative konsekvenser av å tillate NIPT-testing.

– Spørsmålet om NIPT-testen er ikke utredet. Det vil være alvorlig å innføre dette for alle gravide uten å vite konsekvensene, sa Høye og pekte på at testen ofte gir feilaktige svar og at det kan føre til at kvinner med helt problemfrie graviditeter blir stilt overfor valget å måtte ta både fostervannsprøve og morkakeprøve med økt fare for spontan abort.

Opposisjonens forslag, som på flere områder innebar en liberalisering i forhold til regjeringens innstilling, trengte assistanse fra Helse- og omsorgsdepartementet med lovteknisk kvalitetssikring. I departementet har man åpenbart hatt et enormt arbeidspress i håndteringen av koronakrisen, og selv om anmodningen om lovteknisk bistand ble sendt 20. februar, kom svaret først 22. april.

Teknologiutvikling og lovgivning

Selv om dagens vedtak er en betydelig liberalisering av bioteknologiloven, har loven i praksis ingen betydning for teknologiutviklingen. Den styres på ingen måte av norsk lov. Internasjonal forskning og teknologiutvikling drives fram både av forskermiljøene og kommersielle interesser. Men loven har stor betydning for brukere av bioteknologi i Norge. De teknologiene det i dag ble åpnet opp for, har i lengre tid vært tilgjengelige for norske borgere dersom man har betalingsvilje. De er bare en flyreise unna.

Verdig debatt, uverdig spill

Debatten i Stortinget ble både lang og nyansert. Mange av representantene takket for det mot avslutningen av det lange ordskiftet. Men Kristelig Folkeparti fikk mye kritikk for måten de hadde håndtert spørsmålet i forkant. Forsøket på å be enkeltrepresentanter fra opposisjonspartiene om å bryte med partienes linje, samtidig som de forventet at regjeringspartienes representanter skulle stemme lojalt i henhold til regjeringsplattformen, ble oppfattet som svært negativt.

Følgen ble at både opposisjonspolitikere og representanter fra regjeringspartiene stemte annerledes enn deres partigrupper. En av dem var Marianne Synnes Emblemsvåg (H). – Denne kamelen er det umulig for meg å svelge, sa hun fra Stortingets talerstol og ga dermed klar beskjed om at hun ville stemme etter egen samvittighet til tross for enigheten i Granavolden-plattformen.