Flyktet gjennom bomberegn

Hun følte at Gud ba henne kjøre, selv om bombene falt i Butsja.

Torsdag 24. februar våknet Alla Dikhtiaruk til lyden av bomber. Den russiske invasjonen av Ukraina kom som et sjokk på henne og mange andre både i og utenfor Ukraina. Alla var ansatt ved Adventistenes høyskole i Butsja, og bodde like i nærheten.

Rektor Andrii V. Shevchuk ved høyskolen var snartenkt og sørget for at alle de om lag 1500 studentene ble evakuert samme dag. Men hva skulle Alla og hennes familie gjøre? Hun ble enig med sønnene at det beste ville være å dra til Artem, den eldste av sønnen. Han bor i utkanten av Butsja, mellom Butsja og Hostomel.

Ingen av dem ante at de hadde reist til senteret for de mest intense kamphandlingene i krigens første fase. I flere dager satt de i kjelleren på huset, livredde for å bli truffet av bombene som eksploderte omkring dem på alle kanter.

Til vanlig er Butsja en koselig, stille og fredelig forstad til Kyiv. Byen ligger i et område med høye bartrær, og de om lag 40 000 innbyggerne levde et godt liv der, fram til krigen brøt ut.

Dagevis i kjelleren

I kjelleren sneglet timene seg av sted, mens de ba Gud om beskyttelse. De våget seg ikke ut i kaoset utenfor. Det var utenkelig å forlate kjelleren, for det var russiske soldater over alt.

Allas svigerdatter og sønn hadde en baby på et år. Som ved et mirakel ga ikke babyen fra seg en eneste lyd da soldatene gikk forbi utenfor huset.

Uvisshet, angst og bekymring preget de voksne i kjelleren. Natten ble stort sett søvnløs. Kampene fortsatte fredag, sabbaten, søndag og mandag. Men på tirsdag 1. mars måtte de forsøke å få tak i mat til babyen. Ukrainske styrker hadde slått tilbake en god del av den opprinnelige invasjonsstyrken. Alla og familien hadde hørt at det skulle være babymat å få tak i på sykehuset.

De våget seg ut for å skaffe mat. Synet som møtte dem i Vokzal’na Street var forferdelig. Gaten går fra nord til sør, tvers gjennom Butsa. På veien lå det mange utbrente russiske pansrede kjøretøy.

Heldigvis fikk de tak i mat til den lille jenta, men hva skulle de gjøre videre? Skulle de fortsette å bli i kjelleren, eller skulle de forsøke å flykte?

Beskjed fra Gud

Neste morgen opplevde Alla at hun fikk en tydelig beskjed fra Gud: Kjør herfra. De andre voksne var nølende, men den eldste sønnen sa: «Hvis Gud taler til ditt hjerte, må du dra.»

Grytidlig om morgenen begynte Alla og svigerdatteren med den lille babyen å kjøre i retning sikkerheten. Etter en stund begynte bombardementet. De følte det som de var midt i et bomberegn. «Vi må kjøre tilbake,» sa svigerdatteren. «Nei, det finnes ingen vei tilbake,» sa Alla.

Etter hvert kom de tre generasjonene Dikhtiaruk fram til Polen, og derfra fløy de til Norge. Nå er de bosatt utenfor Bergen.

Alla fortalte sin dramatiske historie på kveldsmøtet under generalforsamlingen til Den norske union. ADRA hadde komponert et program der vi fikk møte flere ukrainske flyktninger.

Ved møtet lørdag kveld under generalforsamlingen til Den norske union fortalte ADRA om arbeidet for ukrainske flyktninger her i landet og i utlandet. Bildet viser noen av ukrainerne og deres hjelpere samlet etter programmet. Alla Dikhtiaruk står som nr. 3 fra venstre. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Inna Kashuba-Melnyk bor på Hvalsmoen transittmottak utenfor Hønefoss. Hun er svært takknemlig for den hjelpen og støtten både hun og de andre på mottaket har fått.

– Jeg vil gjerne takke ADRA og Adventistkirken for at de har vært med oss fra første dag vi kom til Hvalsmoen. Dere har vært opptatt at vi skulle ha det bra, og har gitt oss god hjelp. På grunn av dere har vår sorg blitt vendt til glede. Gud har sendt oss nye brødre og søstre, sa hun.

På møtet fikk vi også høre om de hjelpesendingene det ukrainske ekteparet Anna og Viktor Kornienko i Bergen menighet, fikk organisert helt i begynnelsen av krigen. Med god hjelp fra næringslivet, private donorer og ADRA fikk de sendt av sted en semitrailer med 20 tonn mat og medisinsk utstyr.

Logistikkfirmaet SR Group sørget for å kjøre lasten gratis de 3000 kilometerne fra Norge til et sted i Romania på grensen til Ukraina. Derfra distribuerer ADRA hjelpen til dem som trenger den. Matvarene var donert av Toro, Kavli og Møllerens, mens det medisinske utstyret hadde ADRA og private donorer bekostet.

I tillegg til alt det som ble fraktet til Ukraina, ble det også samlet inn en halv million norske kroner for kjøp av en sykebil. Bilen er nå i drift i Dnepro by øst i Ukraina.

HappyHand både i Moss og på Vik i Hole har også bidratt raust til flyktningene fra Ukraina.