Hva gjør vi for dem som har minst, var det utfordrende spørsmålet Gerd Hanne Fosen fra Norads seksjon for utdanning, stilte deltakerne på et fagseminaret ADRA Norge arrangerte fredag 20. april. Seminaret var første arrangement i en weekend der ADRA markerer sitt 25-års jubileum.

Tittelen på seminaret var «Verdibasert utvikling – utdanning for minoriteter» og Birgit Philipsen, generalsekretær for ADRA Norge, minnet deltakerne om at ADRA Norge har valgt å arbeide med de mest sårbare for å inkludere dem i utdanningsløpet.

– Vi er glade for det harde arbeidet dere i ADRA gjør, og tenker at dere vil være på plass i lang tid, sa Gerd Hanne Fosen og spøkte innledningsvis med at hvis adventistenes livslengde er noen indikasjon på hvor lenge ADRA kommer til å eksistere, så kommer ADRA til å være en del av bistandsmiljøet i lang tid.

Men Fosens tema var slett ingen spøk. Hun snakket om å sikre utdanning for minoriteter og de mest sårbare. Utgangspunktet for foredraget var statistikken som viser at 263 millioner av verdens barn ikke går på skole. Av denne store gruppen er det 61 millioner barn i alderen 6-11 år, 60 millioner i 12-14 års segmentet, og hele 142 millioner i alderen 15-17 år, som ikke går på skole.

– Det er viktig å huske at majoriteten av dem som ikke får utdanning, tilhører minoriteter, sa Fosen og understreket at det globale bærekraftsmålet går ut på å sikre inkluderende kvalitetsutdanning for alle.

Fosen pekte på at alt det utviklingsarbeidet som gjøres, må sørge for at gapet mellom dem som har, og dem som ikke har, ikke blir større når utdanningsprogrammene gjennomføres.

– Vi kan ikke være fornøyd med en utvikling som øker gapet. Vi må ha ambisjon om å redusere gapet.

Utviklingen på utdanningsfronten går i riktig retning, men framgangen har stagnert. Siden år 2000 har antallet barn og unge uten skolegang blitt redusert med 114 millioner. Men bevilgningene til bistand innenfor utdanning stagnerte fra år 2010. Politikere ble trolig så begeistret for rapportene om framgang at bevilgningen til bistand innenfor utdanning, ble redusert.

– Jo fattigere du er, desto mer sannsynlig er det at du ikke går på skole, minnet Fosen om og viste til at selve utdanningen er en viktig faktor for å hjelpe mennesker ut av fattigdommen.

Samtidig pekte hun på at det ofte kan være vanskelig å nå de aller fattigste med et utdanningstilbud.

Bistandsmiljøet må stille seg selv et avgjørende spørsmål: Arbeider vi der hvor de med de dårligste muligheter, er?

– Hvis du er jente, bor på landet og tilhører en religiøs minoritet, er sjansen for at du går på skole, veldig lav, påpekte Fosen.

Hun oppfordret fagfolkene i bistandsmiljøet til å gjøre aktivt bruk av World Inequality Database on Education.

Fosen viste til at den norske regjeringen har en klar prioritering for å nå de marginaliserte og at dette nettopp er på grunn av målet om ikke å la noen bli hengende etter. Hun utfordret hele bistandsmiljøet til stede på seminaret:

– Hvis vi forsøker å nå de som er vanskeligst å nå, vi vil også få praksis, holdninger og lover som vil nå flere.