Bibeltolkning var et hovedtema på pastorkonferansen.
Uenigheten om hvordan vi skal forstå Bibelens tekster om kvinner i pastortjeneste stammer fra ulik forståelse om hvordan Bibelen skal tolkes. Det er bakteppet for at pastorene fikk mange timers forelesninger om bibeltolkning på vårens samling for Adventistkirkens pastorer.
Jean-Claude Verrecchia, lærer i Det nye testamente ved Newbold College, tok for seg prinsipper for god bibeltolkning. Han minnet pastorene om det som skjedde da temaet om ordinasjon av kvinner til pastortjeneste stod på sakskartet under Generalkonferensen i Utrecht i 1995.
To bibelforskere presenterte tematikken. De brukte stort sett de samme tekstene, men de to kom til helt motsatte konklusjoner. Gerhard Damsteegt viste til bestemte bibelvers og konkluderte med at Bibelen ikke åpnet for ordinasjon av kvinner, mens Raoul Dederen viste til bibelvers og ba forsamlingen se på prinsippene bak versene. Han konkluderte med at prinsippene Bibelen fremholder, åpner for ordinasjon av kvinner.
I juliutgaven av Adventist Review, Adventistkirkens internasjonale hovedtidsskrift, skrev redaktøren, William G. Johnsson, følgende i vurderingen av de to framgangsmåtene til to respekterte bibelforskere: «Forskjellene er slående og viktige. De har betydning ikke bare for spørsmålet om ordinasjon av kvinner, men for mange andre tema. Vi har ikke hørt siste ord i denne saken. Adventister vil måtte kjempe med dette grunnleggende spørsmålet: Hvordan skal vi tolke Skriften?»
Dr Verrecchia minnet pastorene om at det er flere forskjellige innfallsvinkler til å forstå en bibeltekst korrekt. Noen mener at man bare skal lese Bibelen slik det står, men det kan være nødvendig å se nærmere på bakgrunnen og omstendighetene for å skjønne hva ordene faktisk betyr.
Verrecchia pekte på Bibelens forskjellige litteraturtyper som poesi, historier, apokalyptisk litteratur, evangelier og brev. Å være oppmerksom på litteraturtypenes egenart kan være avgjørende for å forstå ordene og setningene rett.
I evangeliene vil vi ofte se at den enkelte evangelist har forskjellige detaljer i en bestemt historie. Det hender også at detaljene kan være innbyrdes motstridende. Verrecchia brukte historien om Jesus som blir salvet i Betania som eksempel på dette. Professoren fra Newbold College ba pastorene om ikke å prøve å røre alle detaljer sammen til en smakløs suppe.
– Forsøk å forstå hvilke poenger den enkelte evangelist søkte å få fram, da vil teksten bli levende og flere poenger kommer for dagen, oppmuntret professoren.
Pastorene ble oppmuntret til å forstå så mye som mulig av Bibelens språk, den historiske situasjonen og litteraturtypen for å forstå tekstene.
Verrecchia brukte historien om den etiopiske hoffmannen for å vise til en engasjert leser som virkelig vil noe med det han leser. Hoffmannen hadde tydeligvis blitt betatt av Bibelens Gud selv om han ikke tilhørte Guds folk. Han var dessuten evnukk og hadde på grunn av det formelt sett ikke adgang til Jerusalem ifølge den jødiske tradisjon. Men mannen dro 2 500 kilometer for å besøke Jerusalem. Der hadde han trolig skaffet seg et eksemplar av en Jesaja-rull. Den har utvilsomt kostet en formue.
Når Filip møter den etiopiske hoffmannen er etiopieren ikke interessert i hvem som hadde skrevet Jesaja-rullen. Han var interessert i betydningen av det han leste. Filip hjalp ham, ved å vise hvordan teksten hang sammen med resten av skriftrullen, og viste hoffmannen til Jesus.
– All bibeltolkning må lede til Jesus, sa Jean-Claude Verrecchia til pastorene. Da etiopieren hadde møtt Jesus, ble han straks klar over at bibelforståelsen måtte lede til handling. Der tok Verrecchia fram et annet viktig poeng:
– Bibellesning som ikke leder til praksis, er verdiløs, fastslo professoren fra Newbold College.
– Gå løs på bibeltolkningen med godt mot. Del det du finner, med glede, for Bibelen er gode nyheter, oppfordret Verrecchia pastorene til slutt.
