Hvordan skape gode forhold for frivillige ledere

Vi må verdsette både sentripetale og sentrifugale krefter i menigheten.

– Vi bør ikke snakke om at menigheter er på høyresiden eller venstresiden. Det sa pastor Arne Bredesen i et kurs for menighetsledere i Adventistkirkens vestnorske distrikt, da omkring 40 personer var samlet til ledertreff i Skånevik helgen 27.-29. oktober. Det er nyttigere å snakke om de kreftene som trekker innover, de sentripetale kreftene, og de kreftene som skyver utover, de sentrifugale kreftene, mente Bredesen.

Han er pastor i adventistkirkene i Sandnes og Stavanger og påpekte at forskjellige menigheter vil ha varierende vektlegging av hvordan man forholder seg til menighetens sentrale identitet og det utadvendte arbeidet.

Vi trenger hverandre

– Det finnes sentripetale og sentrifugale krefter i alle menigheter, forklarte Bredesen. De sentripetale kreftene er representert ved ledere og medlemmer som vektlegger å bevare menighetens identitet. Mens de sentrifugale kreftene kjennetegnes ved ønsket om å tilpasse arbeidsformen for å nå ut til menneskene i verden omkring.

– Vi trenger begge kreftene i menighetene våre, og vi må verdsette begge disse retningene, sa Bredesen. Han minnet om at vi i det lokale, nasjonale og globale fellesskapet må passe på å snakke godt om hverandre, uansett hvilken retning menigheten vektlegger. Fordi vi trenger hverandre. Men enda viktigere: Vi må vise respekt for opplevelsen av Guds kall til forskjellige mennesker. Derfor bør vi alltid snakke respektfullt om andres erfaring og kall.

I en samtale etter kurset utdypet Bredesen disse tankene og forklarte at det vil være ulik balanse i de forskjellige menighetene og at det bør være menighetens lokale miljø som er avgjørende for hvor balansen skal ligge. Menigheter kan ikke vitne effektivt om Jesus dersom det er stort sprik mellom menighetens vektlegging og de verdiene som er viktige for menneskene i menighetens nærmiljø.

– Det kallet vi har fått av Gud må ikke løsrives fra behovet til de menneskene vi skal vitne for, dem som bor i menighetens nærmiljø. Når vi forstår våre naboer godt, vil vi ha mulighet til å forklare for dem det Gud ønsker å si dem, på et språk og på en måte de vil forstå.

– Hvis vi ikke har både sentripetale og sentrifugale krefter i menigheten, vil det være ødeleggende. Hvis vi er for opptatt av å bevare identiteten, kan menigheten bli så smal at svært få føler seg hjemme i den. Men på den annen side kan ønsket om å strekke seg ut til mennesker utenfor menigheten, føre til at menighetens identitet blir så diffus at det ikke er mulig å fastslå om det er en adventistmenighet eller ei.

For at frivillige og ansatte pastorer skal fungere best mulig, er det viktig å finne samsvar mellom menighetens vektlegging og den enkelte medarbeiders vektlegging. En pastor med sterkt ønske om å nå ut, vil sjelden fungere godt i en menighet der det viktigste er å bevare en sterk adventistidentitet. Men når både pastor, menighetsstyret og medlemmene ønsker å trekke i samme retning, skaper det energi som fører til sterkt engasjement for menighetens arbeid. Da oppnår vi menighetens målsetting om at alle skal være

Legg en plan for kommunikasjon

Pastor Lars Dorland, pastor i Haugesund og Karmøy, hadde ansvar for et annet av de seks forskjellige kursene lederne samlet i Skånevik kunne velge. Hans tema var kommunikasjonsarbeid i menighetene.

– Er det en tydelig sammenheng mellom menighetens viktigste mål og de daglige ytringene, spurte Dorland for å understreke hvor viktig det er at menighetens kommunikasjon gjennom de forskjellige kanalene vi har til rådighet, bidrar til å oppfylle menighetens mål.

– Ikke tenk på hva du vil si, men hva du vil oppnå, var en av de andre setningene Dorland viste i sin PowerPoint-presentasjon. Det er først når du er klar over hva du vil oppnå, at du kan ta kloke valg for hva du vil si og hvordan du bør si det.

Dorland påpekte at grunnen til at vi til tider hører kjedelige prekener, er at predikanten har tenkt for mye på hva hun eller han vil si, og for lite på hva man ønsker å oppnå med talen.

Kommunikasjonen i menigheten dreier seg om hele spekteret av det menigheten kommuniserer. Både det vi kommuniserer i gudstjenesten, skriver i sosiale medier, sender av nyhetsbrev eller slår opp på menighetens informasjonstavle, må være en del av en samlet plan for kommunikasjonen.

Som et eksempel oppfordret Dorland til å bevisstgjøre møteledere på hva de ønsker å oppnå når de ønsker velkommen til gudstjeneste og leder gjennom programmet. Møtelederens oppgave er ikke bare å informere, men å skape følelser hos gudstjenestedeltakerne. Det kan være følelsen av fellesskap, trygghet, inkludering, glede, begeistring, entusiasme, og/eller forventninger om å oppleve Gud. I tillegg skal møtelederen gjøre folk klar til å ta imot det som skal skje i gudstjenesten. Selvsagt er ikke dette bare møtelederens oppgave, hele menighetsledelsen bærer et felles ansvar.

– Hvordan oppnår møtelederen dette, spurte Dorland og nevnte flere faktorer som spiller inn i møtelederens kommunikasjon. Hvordan møtelederen framstår, har et budskap uten ord. Det omfatter hvordan man beveger seg på plattformen, hvordan man er påkledd og hvor man står. Så er det om å gjøre å velge ord som gjør at de som er kommet til gudstjenesten, både føler seg velkommen og får en forventning om et godt åndelig utbytte. I tillegg er det selvsagt viktig at lyden er god når møtelederen griper mikrofonen.

Hvordan når vi ut med informasjon?

Dorland minnet om at målet med all den informasjonen menigheten gir, er misjon. Enten vi kommuniserer til folk som ikke er medlemmer av menigheten eller til dem som alt er blitt medlemmer, er det misjon som er fokuset.

Vi ønsker at flest mulige skal være med på menighetens programmer. Da må de også bli klar over hva som skjer i menigheten. Den informasjonen vi gir om kommende arrangementer, må gis på steder der folk faktisk ser informasjonen, og den må gis til rett tid. Repetisjon øker muligheten for at folk får med seg informasjonen.

Dorland oppmuntret menighetsledere å lage en strategi for menighetens kommunikasjon og tenke gjennom hvilke informasjonskanaler menigheten bør bruke. Det er mange alternativer: Opplysninger fra talestolen, nyhetsbrev, kunngjøringer, projisert informasjon, hjemmesiden, Facebook, Instagram, SMS og E-post. Det er ikke nødvendig med et eget system for utsendelse av nyhetsbrev. En distribusjonsliste i e-postsystemet vil gjøre jobben. Man kan også lage en selvkjørende PowerPoint-presentasjon som går i pausen mellom bibelstudiet og gudstjenesten. Man skal bare passe på at det ikke er for mange bilder og at bildene står lenge nok på skjermen til at det er mulig å lese all teksten høyt.

Noen av deltakerne på ledertreffet til Vestnorsk distrikt på Skånevik Fjordhotell helgen 27.-29. oktober. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).